Hun vil ingenting!!

[Anonym bruker]

Jente på 4 år. Hun har fått sykkel, hun har fått ski...men hun vil verken sykle eller gå på ski eller noe artig. Tar henne med over alt, det kan være tivoli, lekeplasser etc... hun vil ikke. Sier hun bare vil hjem. Av og til kan hun glimte til, men det er sjeldent. Det er frustrerende og irriterende. Hun går glipp av så mye gøy på den måten. Hun er litt pysete av natur og vi oppmuntrer hele tiden. Som regel ender de i at hun står og ser på at alle har det morsomt.

Noen som har det på samme måte eller har noe tips?

[MadamMim]

Kjære deg!

 

Jeg har en sønn som straks fyller 4 år, og han kan være litt sånn som du beskriver at din datter er. Men hun høres ut som om hun er enda mer tilbakeholden enn gutten vår.

Kjenner meg forøvrig godt igjen i dine tanker om at barnet "går glipp av så mye artig", og at jeg blir både frustrert og lei meg på barnets vegne p.g.a. dette!

 

Da jeg var liten, kunne jeg føle det litt sånn selv noen ganger. Hadde så lyst til å prøve, men turte ikke... Merket veldig godt at foreldrene mine ble skuffet og lei seg, ja noen ganger irriterte på meg. Dette hjalp overhodet ikke på selvtilliten min for å si det sånn.

Min yngre søster var MYE verre enn meg, og slet med ting som dette en god stund oppover i barneskolen. Veldig vondt for henne, og for foreldrene våre selvsagt.

 

Nå "gled dette over" både hos søstern min og meg etterhvert, og i dag har vi ingen slike problemer overhodet!

 

Har også en gutt i familien som var veldig usikker og ikke ville noe som helst når det kom til stykket, men han har også "vokst det av seg" nå som han nærmer seg midten/slutten av barneskolen. Nå er han med på 2 forskjellige fritidsaktiviteter utenom skolen, noe som var helt utenkelig for ham å bli med på bare noen få år siden!

 

Det jeg vil fram til er at vi voksne må PRØVE å ikke fokusere for mye på dette, selv om det går inn på en som mor eller far når barnet ditt ikke tør/vil være med på nesten noe som helst.

Jo før vi klarer å slutte å stresse med det for egen del, jo raskere vil det gå over eller iallefall bedre seg for barnet tror jeg. Jobber mye med meg selv om dagen ang. dette, og håper at sønnen vår skal bli litt mere "frampå" etterhvert han også!

Det er nemlig ikke noe godt å stå der å ville, men ikke tørre - og kanskje også vite at du innerst inne "skuffer" foreldrene dine! Blir fort en ond sirkel ut av sånt....

 

Håper dette var både litt trøst og kanskje noen tips...?

 

Lykke til med jenta di!

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg kjenner meg jo faktisk litt igjen i henne også, og husker godt at foreldrene mine pushet på, noe som jeg slettes ikke likte. Så jeg skal ta med meg erfaringer og tips og råd fra deg og være mer tålmodig med henne, så får vi håpe det løsner snart. Hun har jo faktisk forbedret seg de siste årene, så hun er forhåpentligvis på vei til å tørre mer og ha det artigere

 

Takk for svar igjen. Det satt jeg stor pris på.

klem

HI