Reddsel.

[Larvik får en til i mai-09]

Er det noen andre her som er redde for hvordan neste graviditet blir?

Jeg fikk svangerskapsforgiftning. legene kalte det preeklapsi et eller annet. Fikk ei jente 5 uker for tidlig. Nå har jeg lest noen av innleggene her og har sett at det er andre som har fått enda mindre babyer. Jeg fikk ei jente som var 44 cm og veide 2270 g. Jeg tenker veldig mye på det om jeg tør å få en ny baby. Jeg er redd for å bli syk igjen.Er det noen som tenker det samme?

Jeg føler meg snytt for en fødsel. Fikk ikke se jenta mi før 3 timer etter på pga jeg lå i full narkose.

[Sprudle *født en liten jente*]

Hei...

skjønner godt hva du mener,,,

jeg er veldig redd for hvordan neste svangerskap blir,har fått vite at det mest sansynlig blir prematur neste gang også!

Så jeg svinger veldig mellom om jeg vil ha fler barn eller ikke.... jenta mi ble født i uke 33 og alt har gått bra med hun er 5 mnd nå...

Føler at jeg også har "gått glipp av noe" i forhold til fødsel og den siste tida å gå gravid...

 

 

 

[Mamman til gullet og klumpen]

Jeg fikk også preklamsi ( i uke 25, men forløst 28+1), og jeg er virkelig 95 % sikker på at det vil skje i neste svangerskap også....

Så jeg skjønner deg sååååååå godt. Jeg vil garantert prøve igjen men tror ikke jeg kommer til å slappe av i det hele tatt i det svangerskapet.

Håper bare legen min forstår meg, tror nemlig jeg vil be om veldig tidlig sykemelding.

 

Har lest ett sted at om man får preklamsi før uke 31 er det stor sjanse for å få det igjen neste gang, men om man får det senere er det mindre sjanse for at det vil skje igjen. Så det lover jo bra for deg )

[vetra]

Kjenner de samme følelsene. Jeg går hver dag og er redd for at gullet har tatt skade av manglende næring i svangerskapet (36+1-vekt 2310 Han vokste praktisk talt ikke noe de to siste ukene). En del av meg ønsker barn med en gang, for å "gjøre det riktig" denne gangen, mens jeg er svært redd for mine egne reaksjoner under neste svangerskap. Virker som du har samme redsel og opplevelse av traume som meg. Ønsket at alt skulle gå på skinner. Spennende nok å være normal gravid.

[Larvik får en til i mai-09]

Godt å høre at jeg ikke er alene om dette.

[Villeville]

Hei, hei.

 

Jeg er gravid nå i uke 20 og har en sønn som ble født i uke 28 pga preeklamsi. Jeg har fått preeklamsii dette svangerskapet også men mye tidligere enn sist. Hadde en ganske tøff start på svangerskapet med blod og prot. i urinene og høyt BT (170/110) fram til uke 13 hvor jeg fikk medisiner. Siden har jeg vært stabil. Fikk først beskjed om at det var 5% som fikk preeklamsi med nr. 2 og deretter at jeg var blant de heldige:-( Har vært sykemeldt gjennom hele svangerskapet og får kjempegod oppfølging av helsevesenet. Jeg går en gang pr uke til kontroll på kk og en gang annen hver uke til fødselsspesialist og annen hver uke til fastlege. Tilbringer altså mye tid på legekontorer... Det var veldig tungt i starten, men føler at det går mye lettere nå, spesielt etter at jeg begynte å kjenne liv selv. Har fått beskjed at statisitsk føder jenter som har preeklamsi også med nr. 2 4 uker senere enn de gjorde med nr 1. Jeg kan altså håpe på uke 32 som slett ikke virker avskrekkende i forhold til uke 28 som sist. Har fått beskjed om at jeg har gode sjangser til å få et lenger svangerskap denne gang siden jeg er så flink til å ta det med ro.

 

Det er jo selvfølgelig ikke "drømmesvangerskapet" men tatt alt i betraktning ville jeg ikke vært foruten.

 

Må jo si at frykten var stor til å begynne med, men at det har roet seg betrakterlig og at det har mye å gjøre med den gode oppfølgingen vi får og med de mange UL. Jeg sier ikke dette for å skremme fordi jeg har det faktisk veldig bra og vet at det feiler babyen intet og at det er med som er syk. Og husk på at det er sjeldent man får det 2 ganger og at om det skulle skje så føder man altså gjennomsnittlig 4-6 uker senere enne første gang.

 

Lykke til jenter!

 

[Mine <3<3<3]

Er egentlig ikke det jeg. Fikk en jente i uke 33 på grunn av svangerskapforgiftning. Hun var da 1955 g og 44 cm, og vi ble værende på sykehuset i 17 dager. Hun var frisk og rask (måtte ligge på cpap i 2-3 dager, men ellers var det ingenting). Hun tok puppen etter 3 dager. Jeg fikk ikke se henne før 26 timer etter keisersnittet, fordi jeg måtte ligge på overvåkningen på grunn av veldig høyt blodtrykk (keisersnittet ble utført under narkose).

 

På førsten følte jeg meg snytt for fødsel, men ikke nå lenger (snuppa er nå 13 mnd). Nå er jeg glad for at jeg har sluppet det (hørt masse skrekkelige greier om fødsel).... hadde det om keisersnitt også, men det var i alle fall ikke skrekkelig vondt slik som jeg hadde hørt. Legen har sagt at jeg sannsynligvis vil få svangerskapforgiftning i neste svangerskap, men jeg engster meg ikke av den grunn... med mindre det opptrer veldig tidlig da, men får håpe det ikke gjør det.