Huff.. ikke lett dette her.

[Anonym bruker]

Aldri trodde jeg at jeg skulle slite med noe sånt. Jeg har vært sammen med min mann i snart 7 år, vi er ganske unge og sammen har vi en gutt på 2 1/2, og ei jente på 10uker. Vi har slitt ganske lenge, og en stor del er pga jobbinga hans. Han jobbet de siste tre mnd i sv.skapet mitt og har egentlig jobbet til nå.. Jeg har egentlig aldri vært klar fo konerollen, selv om vi har vært gift i 5 år. Begge barna var ikke planlagt, så det har vært en del sv.skaps depresjon osv... Jeg elsker mannen min, over alt på denne jord. Og aldri har noen forstått seg på meg som han....... men i det siste har jeg følt mindre og mindre for han., noen ganger tenker jeg faktisk hvordan jeg hadde klart meg uten han. Og om hvordan det hadde vært om vi hadde gått fra hverandre. Han jobber så mye at det faktisk har gått utover forholdet vårt, noe han ikke vil innrømme.. Så jeg føler meg alene, veldig alene. Har hatt kontakt igjen med en gammel kamerat, som har gitt meg litt oppmerksomhet og prater en del med han. Nå kjenner jeg at jeg tenker på han litt for mye enn det jeg egentlig burde.. Og tanken på å gå fra mannen min er større enn det jeg trodde. Men jeg elsker mannen min, og jeg bryr meg masse om han... Veldig forvirrende dette her.....

[Anonym bruker]

Jeg sliter med det omvendte problemet da..hehe

 

Men det vi har til felles er at følelsene for typen er blitt mindre for hver dag som går, og jeg har begynt å tenke på andre mannfolk mer å mer.

 

Men, jeg gir ikke opp forholdet uten kamp.

Nå går vi mot lysere tider, og da er det lettere å gjøre ting ilag.

 

Vi har bestemt oss for at vi skal ha 1 dag/kveld hver pr mnd hvor vi skal planlegge noe for oss begge. Kan være alt fra middag til kino, skikkelig kosekveld eller hva det nå måtte være. Det gjør vi så vi gjør mer ting sammen, for oppmerksomheta og alenetida.

 

Men...en ting er sikkert...

Det løser seg ikke hvis du ikke prater med typen din og forteller han hva du føler og hvordan du har det.

Hvis du er redd for at han skal bli såra eller sint, så får det bare gå sin gang.

Her ble ihvertfall ting bedre etter at jeg sa ifra om hvordan jeg føler det!

 

Masse lykke til. og husk at ting skjer ikke uten litt engasjemang!(sikkert feil skrevet)hihi

[Anonym bruker]

Nei, ting skjer ikke uten engasjement, helle ikke uten kommunikasjon! Lykke til begge to!