Ferier uten alle barna?

[Travelmor]

Dette er en ting jeg har tenkt på lenge og ikke helt "turt" å ta opp. Men når Angelica i dag hadde et innlegg om ferie, tar jeg sjansen.

Ville det være galt av meg som er mor til flere barn å reise på ferie til utlandet, den dyreste ferien, med resten av familien når de to eldste er hos sin far? Bare tanken gir meg dårlig samvittighet. Kan legge til at hos far blir det neppe ferie for de eldste, kun være hos far i to uker. Men det er flere å ta hensyn til, blant annet det å pleie parforholdet og de andre barna. Det er vel liten tvil om at det er den eldste som har fått mest av alt det siste året. Hva gjør dere andre i forhold til ferier? Veldig glad for innspill

 

[Gjest]

Jeg svarer nå bare for hvordan vi gjør det og får vel pepper for at jeg er en egoistisk og dårlig stemor som ekskluderer mine stebarn

 

Vi drar for første gang på ferie alene med fellesbarna for det er så stor aldersforskjell på barna. Har forsøkt å holde troppene samlet så lenge som mulig, men det vi ender opp med er at vi ikke får voksentid i ferien - og stiller opp med utladete batterier når ferien er over.....etter å ha sett på sure tenårngingsansikter som aldri er fornøyd. Ingen ønsker om å gjenta dette i år. Stebarna får jo også 4 uker ferie med sin mor.

 

Han tar med sine særkullsbarn på egen tur alene i deler av ferien sin mens jeg jobber. På den måten bør ingen føle seg tilsidesatt og urettferdig behandlet. En ferie er jo opplevelser og ikke pris. Jeg syns du skal ta med deg mannen og deres felles barn på ferie og så ta en tur med de eldste alene senere på sommeren (siden de ikke får ferie med far) eller senere på året uten dårlig samvittighet.

 

Det er såpass store krav til foreldre som lever i en moderne familie at man må bruke tiden godt til å pleie forholdet, ellers risikerer man jo å lage nye skilsmissebarn av fellesbarna.

 

Selv om vi er på hver sin side av skalaen i den moderne familien så føler jeg at vi har en del til felles

[Gjest]

Folk må gjøre det de vil ut i fra situasjon mener jeg. Å dra på ferie uten stebarn f.eks gjør ikke andre dårlige mennesker, men mener det er forskjell på innkludere og ekskludere.

Du kan si en familie som lever sammen og foreldrene drar på ferie uten barna, gjør ikke marna mer usikkre på seg selv.

En familie med barn og stebarn som drar på ferie uten stebarn, mener jeg at da ligger det problemer i veien som gjør at dette blir et hinder. Når problemstillingen kommer opp at man IKKE ønsker stebarn med pga orker ikke, klarer ikke stebarna, da mener jeg det er på feil grunnlag.

 

Så alle foreldre med barn av alle varianter skal og må unne seg litt tid om det så er hjemme eller ferie.

 

Selv hadde jeg en episode da eldste mann var 7 år hvor jeg var på en ferie uten han. Han var så dypt skuffet og husker dette den dag i dag. Kanskje pga manglende forklaring fra meg, eller at han følte seg utenfor. Dette satte klart spor i meg, men ser nå at jo eldre barna er jo mer forstår de..........håper det blir min tur snart å dra på en kjærlighetsferie...........................

[Gjest]

Jeg vil bare tilføye en ting ang det å dele opp ferier og slikt.

Mine to eldste er 11 og 7 år, begge forguder faren sin. Til tider der oppe krangler mine to barn så ille pga oppmerksomheten til far. Vi har til tider prøvd å dele opp sammværet litt og feriene litt og det går veldig bra. Far føler han får mer tid til hver enkelt av barna da.

Selvom siste året her har vært hektisk hehe. Dette var mens han bodde her og vi kunne være litt fleksibele begge to.

 

Noen ganger er barna på forskjellige stadier i livet slik at det er faktisk godt for de å få litt alene tid med enkelte foreldre.

Eldre barn forstår mer enn små og der må vi kanskje være mer inneforstått med å forklare mer.

 

[phantomet]

Hei,

 

Jeg tror at det bare er du som kan med sikkerhet vite hva som er best for dere. Hva du som mamma føler deg bekvem med, og hva som er best for hvert enkelt barn, og familien som helhet...

 

I vår familie er det fire barn. Våre to felles, 3,5 og 0,5, og mine to bonusbarn på 7,5 og 10,5 som bor her 50%.

 

Feriene så langt har vært delt helt naturlig. De to eldste reiser hver sommer til utlandet med mor og hennes nye mann, samt hans barn fra før.

Da har vi andre gjort hyggelige ting for den "lille" familien, være seg Danmarkstur eller andre ting som har vært passende for mindre barn.

Når hele familien er samlet har vi tilbrakt meste parten av tiden på vårt sommersted på sørlandet. der er det mange forskjellige ting som barna kan drive med, alle elsker å være der, både store og små. Da blir det tradisjonelt besøk i Dyreparken, båtturer, fisking og kos. (Vi spurte de eldste ifjor hva de hadde mest lyst til, og de var ikke i tvil. De ville til sørlandet, fremfor andre steder.)

 

Med et stort aldersspenn som det er mellom eldste og yngste hos oss, er det umulig å tilfredsstille alle, men så lenge alle føler seg ivaretatt og sett/hørt, har vi ikke opplevd det som noe problem.

 

Det flotte er at mor til de eldste ivaretar deres behov for mer action, nå som vi har veldig små barn her i huset. Hun tar dem med på Hytteturer til fjells om vinteren og utenlands om sommeren. På sikt vil det nok bli mer action her i gården også...*ler* Men foreløpig er det ingen som yttrer ønske i den retningen.

 

Ønsker deg lykke til i beslutningene. Du kommer helt sikkert frem til en god løsning!

[Mamma'n t A & M + lille Emma]

Dra på ferie og kos dere.

Vi drar på ferie både med og uten stesønnen, men med våre fellesbarn. Er ikke alltid det passer at stesønnen er med. I fjor dro vi til syden uten han, da han skulle være med mora og mannen hennes. Men vi hadde han med da vi dro på hytta i 2 uker senere på sommeren. Noen ganger med og noen ganger uten-funker godt for alle parter

[Mamma'n t A & M + lille Emma]

Dra på ferie og kos dere

Vi drar på ferie både uten og med stesønnen. I fjor dro vi til syden uten han, da han skulle til syden senere med mora og mannen hennes. Men han var med oss på ferie på hytta 2 uker senere på sommeren.

Noen ganger med og noen ganger uten han. Det er jo ikke alltid det passer at han er med....

Funker greit for alle parter

[ostekaka]

Jeg tror ikke det nødvendigvis er lurt å gjøre dette, det er bedre å gi det et forsøk til der de får være med, men at de ikke får styre hele løpet, og tappe alle andre for energi. De får være med, men dere slutter å la det gå på bekostning av de mindre barna og på bekostning av voksentid og romantikk.

 

Jeg for mitt vedkommende har hatt min siste ferie med stebarna. Nettopp fordi de fullstendig tapper meg og oss for energi, og samme hva vi finner på så er det misnøye. Dette løser vi ikke med å reise på ferie uten dem, men ved ikke å reise på ferie i det hele tatt.

Om min mann ville reise med dem alene er det fritt frem, men det føler han gjerne kan bli litt mye. Men vi har altids nok å gjøre hjemme, med hus og hage. Så kan vi også ha dagsturer og besøke min familie, og da ha noen dager på hytta, eller sjøen.

Syden hadde det neppe blitt uten dem. Men om du kan ta dem med på en ekstra tur utenom, og forklare at den første turen er littbarnslig for dem, og de godtar dette er det jo greit.

[ostekaka]

Om de ikke får være med må de få noe annet, om ikke får dere problemer. Det mest fornuftige er sikkert at dere gir dere selv en sjangse til.

Jeg forsto det slik at et par av barna i det siste har krevd så mye at det ikke har vært noe igjen verken til de yngre barna eller til de voksne, parforhold og romantikk.

Gi dere selv en sjangse til der dere inkluderer barna på lik linje med alle andre i familien, og ikke gir dem særbehandling. En kan ikke gi særbehandling hele tiden, da orker man ikke mer til slutt. Er det noe spesiell grunn til at det ikke skal være plass til de yngre barna og til parforhold når de eldste barna er i nærheten?

Om du tror det fremdeles er håp for å fungere sammen for alle, gi det en sjangse til, men om det ikke nytter så gi dem noe annet, noe de vil være like fornøyde med.

 

Jeg har hatt min siste ferie med stebarn for lenge siden, det har vi løst ved å ikke reise på ferie i det hele tatt, ikke med ikke å la dem være med. Vi gjør litt ferie ting hjemme og slapper av og koser oss sammen, vi har det helt supert og ingen føler de går glipp av noe. Vi reiser også av og til bort til mine foreldre eller sammen med min slekt og mine venner, men det er små turer, og det blir ingen sure miner.

 

Grunnen til at jeg ikke reiser på tur med dem mer er at jeg blir helt utslitt og det er en stor påkjenning både personlig og på forholdet vårt, for meg er det ikke verdt det. Vil min mann reise med dem uten meg kan han selvfølgelig det, men han velger å bli hjemme han også, han føler det blir for mye og for mye stress. Og da er jo poenget med ferie helt borte vekk.

[Maud]

Jeg synes at alle familier må kunne gjøre sine vurderinger og at det er greit hvis ikke alle er med hver gang. Det forutsetter selvfølgelig at de to hjemmene samarbeider litt slik at det blir en "ordentlig" ferie med i hvert fall det ene hjemmet. Vet at mange praktiserer annen hver sommer - ferie med mor og hennes familie et år og med far og hans familie neste år.

 

Skulle ønske min eks hadde litt av dine samvittighetskvaler. Min eldste på 8 har så langt aldri vært med faren og hans familie. De reiser hvert år med hennes særkullsbarn og fellesbarnet, mens min sønn aldri har vært med (vi har vært fra hverandre i 7 år). Jeg vil ikke reise på familieferie uten sønnen, men vi reiser av og til på tur bare vi to voksne og lar barna være hos besteforeldre. På familieferie er min særkullssønn og vårt fellesbarn like naturlige deltakere.

[Travelmor]

Kjempefint med mange gode tanker og innspill! Jeg har nok kanskje vært litt fastlåst i tankegange lenge, om at familien alltid skal sammen på ferie.

På samme tid skal jeg ikke legge skjul på at jeg innimellom er så sliten og utbrent av særlig den eldste, at jeg kunne tenkt meg å vært på en øde øy en stund. Hadde ikke drømt om at det var så tøft å ha tenåringer. Heldigvis er det oppturer også!

Jeg har litt lyst til å "beskytte" de små, slik at de får en fin ferie uten for mye utblåsninger og krangling. Er også redd for hvordan det skal gå med min mann og meg uten pusterom fra mine barn. Han gjør veldig mye for dem i hverdagen. Det blir nesten ikke tid til de små pga fritidsaktiveter o.l.

Vår utfordring er: Stor aldersforskjell + at vi er mange. Vi er sju i familien, mellom eldste og yngste er det nesten 15 år!

Jeg vet ennå ikke hvordan vi kommer til å gjøre det. Vi har reservert litt her og der. Men jeg syns det var en god ide å prøve å ta med de eldste på en tur senere. De sier av og til at de savner litt den tiden det bare var meg og dem! De har jo måttet dele mamma med ganske mange etter hvert.

Tusen takk alle sammen! Utrolig kjekt at så mange kunne dele noen av sine erfaringer:-)

[augustjanuar]

jeg vil gjerne at mine barn skal få feriere som en "vanlig" familie også, ikke bare som mine-dine-våre-barn familie. da snakker jeg ikke om dyre sydenturer, som vi uansett ikke har råd til, men kanskje en helg i sjekta en gang i blant.

 

jeg tenker at sydenturer og andre dyre turer til feks disnyeland må alle barna få være med. vel å merke at vi får råd før ungene er flyttet ut.

[ana baroma]

Når det er så stor aldersforskjell mellom ungene er det klart at man i enkelte tilfeller må gjøre litt om på tingene. Og vinkler man det positivt, så blir jo alle mann fornøyd! Ikke sikkert de eldste synes at en shoppingtur med mamma til Køben (eller hva man nå måtte velge) er noe dårlig alternativ til badecampingferien med småtassene. Og da kan det jo hende at dere knytter et nærmere bånd, og får snakket om tenåringsfrustrasjonene, familiekonstellasjonene osv uten at det er noe negativt i det:)

Her blir det lite sommerferie med oss i år på stesønnen min, jeg er høygravid i sommer, så det blir vel mest hyttetur. Men han skal på sydenferie i påska med pappan, og vi skal en weekend til Oslo alle tre i mai. I tillegg skal han jo på ferie i sommer med mamma, så jeg synes i grunnen han får turer nok da:)

Lykke til med ferien!!