Må bare fortelle....

[Gjest]

Siden far flyttet til andre siden av landet har sammværet vært deretter.

Han,samvoeren og ny baby flyttet sammen.

Ting har vært høyt og lavt og mest sliter jeg mest med å se alt tærer på 7 åringen psykisk dette at han aldri treffer far osv.

Men dro han inn til mekling og vi kom til en enighet som er det viktigste så nå er det ikke lenge til barna drar, da 4 mnd siden sist.

 

3 dager siden fikk barna et brev, fra sin søster der oppe hun er 1,5 år.

Hun hadde tegnet en tegning og hennes mor(barnas stemor) hadde skrevet masse om hvor mye de gledet seg til barna kom. Lillemor der opp gledet seg til å se brødrene sine igjen og at de kunne lære henne mye mens de er der.

 

SÅ lite, MEN en så stor glede for barna her....... 7 åringen her lyste opp

og tror egentlig det var min første gang jeg forstod hvor stor betydning den lille søsteren hans har selvom de ikke har sett hverandre så mye. Han pratet i et om alt de skulle gjøre og alt de har gjort....hehe.

 

Selvom vi har hatt våre ting må jeg si vi er flinke å legge det bort, jeg sendte hun en mld å fortalte hvor glade guttene her ble og at vi satte stor pris på det lille der, en liten tegning og noen ord.

Fantastisk.......er mine barn lykkelige ,så er jeg det.

[ana baroma]

Så koselig at hun gjorde det!! Klart ungene savner hverandre, de er jo søsken... Og det skal altså ikke mer til enn et lite brev og en tegning:) Håper ting bedrer seg, og at faren finner ut hva han går glipp av når han ser ungen sin så lite som han tydeligvis gjør.

Tør ikke tenke på hva det hadde gjort med mannen min dersom han ikke hadde sett sønnen sin hver uke:) Det gjelder også andre veien, men de kan se hverandre nesten så ofte de vil:))

Så dette innlegget gjorde meg veldig glad på deres vegne, Angelica!!

[Gjest]

Ja, meg også.......Ser jo så godt hvor mye den lille jenta betyr så det gleder meg. Bedre enn om det skulle vært andre veien. Så lenge de har det bra og godt....

[Travelmor]

Godt at det skjer gode ting også, Kjempefint at du forteller om det her inne. Vi trenger også slike historier.

Tenk at det ikke skal mer til for å snu hele situasjonen. En liten ting betyr så mye for et barn. Kanskje noe for andre å tenke på også:-)

[augustjanuar]

hei angelica

jeg sendte et brev til mine stebarn fra meg og deres lillebror (0,5) fordi jeg savnet dem etter at det var gått 1 mnd uten samvær. (mor nektet)

 

mor kontaktet meg og lurte på hva jeg mente med de t brevet jeg hadde sendt. også hadde jeg lagt med noen bilder av alle tre barna, noe som ble feil fordi jeg hadde ikke sendt dobbelt sett av bildene. (barna hennes fikk ikke like bilder, og det måtte jeg forstå ble helt feil). hun sa at hun hadde ikke engang gitt ungene brevet, men delt ut noen bilder så rettferdig som hun klarte. jeg ble veldig sint, og kjeftet henne ut. hun sa at jeg skulle la henne og barna hennes være i fred. jeg angret på at jeg hadde sendt brevet og bildene fordi det utviklet seg i en retning jeg ikke hadde drømt om. jeg gjorde det bare fordi jeg savnet dem og er glad i dem, og ville fortelle dem det. samtidig skrev jeg at jeg hadde det bra fordet og masse positive ting om moren deres, selv om jeg holdt på å spy da jeg skrev det.

 

neste dag kom ordningen i gang igjen, og barna fikk se hverandre og være sammen med sin far.

 

[ana baroma]

Huff... kanskje det var mors dårlige samvittighet og sjalusi som slo ut her? Men reaksjonene var jo fryktelig sterke fra mors side da!! Men godt samværet startet igjen, og at søsknene får se hverandre + at far og barn får være sammen igjen.

[Gjest]

Off, ikke noe hyggelig, men mener vi som voksne må klare å legge ting bak oss for barna. Det gjelder hos denne moren til stebarna dine, hun burde være voksen nok til å legge dette vekk overfor barna. Ikke noe hyggelig da skjønner jeg.

Har mye jeg kunne hakket på stemor til mine barn, men barna fortjener ikke mine bagateller, barn må få lov til å være barn, liker barna en person vi voksne ikke klarer pga visse ting, vil ikke selvtillitten til barna øke hvis vi forteller de at dette menneske ikke er bra.

 

Så mine irritasjoner blir mine og barnas glede blir dems og jeg som mor setter pris på henne for hun faktisk engasjerer seg og elsker mine barn uavhengiv om vi har noe som skurrer.

Å se lysene i øynene på 7 åringen da fikk meg for første gang å innse HVOR glad han er i stemoren sin og han andre halvsøster. Så klart han skal få den gleden også fortjener mine barn at flere elsker de.

 

Godt at sammværet ble som normalt igjen, føler det er trist at barna lider pga voksne dumheter, trist men sant.