Å bli storesøster når man er 4

[Gjest]

Jenta vår blir muligens storesøster når hun blir 4 år (hun har nylig fylt 3). Har noen erfaringer å dele med meg i forhold til hva vi kan forvente? Noen andre som hadde jenter som ble storesøstre ved omtrent samme alder?

[Anonym bruker]

Hei,

 

hadde ønsket at jeg var like klok som deg, som spør om dette på forhånd.

 

Selv om man prøøøver hardt (!) å sette seg inn i situasjonen, hvordan det kommer til å bli...så er det vanskelig å skjønne...

 

Vi hadde en 4-åring, som ble storesøster..Hun er nå fem år og lillebror er noen måneder.

 

Alle sa at det ville gå kjempefint, fordi hun er så omsorgsfull og glad i små barn. Og hun er så pass gammel, så noe problem med jalusi ville vi neppe få..

 

Hmm...

 

Gutten vår slet med kolikk den aller første tiden. Ingen - hverken mor, far eller søster greide å få noe særlig kontakt med ham før han ble ca 2,5 måneder. Det handlet om amming, om å få luft ur "systemet", om å roe ned en gråtende bebi, om soving.

 

Vi fikk en litt tøff start der som 4 pers-familie. Storesøster som hadde ventet en eeeevighet på dette lillesøskene sitt fikk liksom ikke delta noe. Han gråt jo så fort hun tok på ham, så fort hun så på ham (nesten!).

 

Heldigvis har hun en pappa som virkelig tok seg av henne den "verste" tiden. Hun ble ikke glemt selv om lillebror var veldig krevende.

 

Jeg husker at jeg syntes synd på henne når folk lurte på hvordan det var nå som hun hadde fått en lillebror og "du som er så stor og flink, hjelper vel mamma mye med lillegutt..."

Hmmm...hjelper på hvilken måte da???

Hun så mest ut som et spørsmålstegn når folk sa slik.

Hun hadde hatt så store forventninger....og hadde sååå lyst til å hjelpe. Men det gikk ikke...

 

Nå har jo det forandret seg, da. Hun er med og skifter bleie, vasker ham, tar på tøy, prater og synger for ham etc..

Det gjelder bare å være tålmodig. Med det er ikke så lett å fortelle for en 4-åring at du må vente med å kose med ham i 3 måneder cirka...

 

Uansett, kolikk eller ikke, så er nyfødte veldig små...ja, jeg hadde glemt hvor små og hjelpesløse de er den første tiden. Man er innmari redd om dem! Det er ikke "noe" som du putter i fanget til et annet barn og sier: "værsågod, kos så mye du måtte ønske..."

 

Det blir veldig mye "vær forsiktig...pass hodet...ikke så hardt..."Man har ikke lyst å mase, men...man vil jo ikke at noe skal gå gærnt.

 

Storasøsters store ønske har også vært å få ta ham opp og bære...Og dette gjør hun helst i smug, fordi hun vet at det er forbudt. Farlig, farlig...

 

Nå våknet lillebror...må fortsette innlegget en annen gang...

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ok. Nå skal jeg fortsette da minsten har slått seg til ro igjen (et stykke hardt arbeid idag. Han har økedøgn, tror jeg. Skal ha pupp en gang per 2 timer, og sover liiite)

 

Storesøster ER oppriktig glad i lillebroren sin, og obeskrivelig stolt over å ha et søsken - ikke være alene lenger. Vi ser også hvilken rikdom det er for begge barna å ha hverandre. Er SÅÅÅ glad for at vi satset på en til...

 

Men...i noen situasjoner ser jeg jalusin dykke opp som kyllingen ur egget..

Hvis vi for eksempel prater om hvilke fremskritt poden gjør, så trekker hun med en gang frem det som hun også er god på...

Tar vi mange bilder av ham, så stikker hun inn hodet mellom kamera og minsten..."Ta bilde av meg også..."

Når hun har vennebesøk liker hun dårlig at de koser med lillebror. Prøver hele tiden å avlede slik at vennene skal konsentrere seg om henne og leken de var opptatt med. Eller legger seg på en eller annen måte mellom vennen og lillebror...

 

Dette er jo ingen "farlige" ting sånn sett.

Jeg synes hun har greid seg fint jeg. I nesten 5 år har hun vært familiens midtpunkt. Plutselig er fokuset delt på 2.

 

Det jeg begynner å se etterhvert er at min tid for henne - kun henne og meg - har blitt borte vekk.

 

Nå våkner han igjen..må gå!

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg er stemor til en jente på på 4 år. Hun ble storesøster til Mina i fjor høst da var hun 3 1/2 år. Samboeren min har delt omsorg for henne. så hun bor hos oss annenhver uke. Hun gledet seg masse til lille babyjenta kom. Koste og nussa magen min mye. Synes det var stas å handle inn til babyen. Pratet mye om når babyen kom osv...

 

Jeg glemmer aldri dagen etter Mina ble født og sambo henter henne i bhg for at hun skal ¨få besøke oss på sykehuset.. Hun var helt i hundre og var veldig opptatt av Mina helt fra første stund. Samme da vi kom hjem. Hun hang over Mina hele tiden.

 

Nå er Mina snart 7mnd og det går utrolig fint. Storesøster er kjempe stolt enda. Hun kan sitte lenge på gulvet siden av Mina å leke med henne, synge ol.. Mina storkoser seg så klart hehe..

 

Vi har vært bevisst på inkludere storesøster hele veien og jeg tror det er viktig.

 

Ønsker dere masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Her var storesøs 4 år og 3 mnd da lillesøs kom til verden. Storesøs har alltid vært en rolig, snill og fornuftig jente, og heldigvis fortsatte dette da den minste ble født. Som hun over her slet vi mye den første tiden, kolikk og søvnprobl + en pappa mye borte på jobb gjorde at det ble mye vent litt, ikke nå osv... for storesøs. Heldigvis leste vi mange bøker og snakket mye om dette som skulle skje før babyen ble født, og jeg tok meg alltid tid til å forklare for henne hvorfor hun alltid måtte vente og ikke babyen. Vi har vært heldige og så godt som sluppet sjalusi overhodet sålangt (lillesøs nærmer seg nå 2 år) og jeg ser nå at de begynner å utvikle et søskenforhold. Vi sa fra til familien vår at vi ønsket at de skulle vie storesøs litt oppmerksomhet ved besøk. Et annet råd er å beholde bhg/dagmamma for den største, det er trygt og godt for henne samtidig som d er et pusterom fra hverdagen hjemme. Lykke til!

[ceso]

min datter på 4 ble faktisk storesøster for 1 uke siden... he he he...

det gikk over all forventning, det eneste problemet vi har med det er det at storesøster ikke liker det at lillesøster får være lenger opp enn henne!!

Urettferdig!!

ellers er hun kjempe flink, men det har oxo litt med det at hun har blitt godt forberedt gjennom hele svangerskapet og vi har vært ærlige med henne hele veien om hva som skjer og vil skje. Har oxo lært henne hvordan hun skal skifte bleier, hun er med å triller vognen. enten det eller så har hun med seg sin egen baby i vogn.

samtidig har vi oxo vært nøye og klare ovenfor familiemedlemmer at det er ikke lov til å komme med gave kun til den nyfødte, men vi vil heller at storesøster skal få gave samt oppmerksomhet!!

 

så alt i alt er vi utrolig heldige med verdens beste storesøster!!