Måtte si til sjefen

[Gjest]

at jeg er gravid, enda jeg bare er 5+5. Hadde ikke lyst, men jeg kan ikke være med på et utenlandsopphold i regi av jobben. Tar ikke sjansen, da landet er noe primitivt og jeg har mistet en gang før.

Han ble glad på mine vegne, men samtidig ble jeg veldig skuffet over at han sytet en del over det praktiske - og begynte appåtil å spørrre om hvordan jeg skulle gjøre det med permisjonen. Han håper nok at mannen min og jeg deler 50/50 da jeg har en nøkkelstilling i firmaet.

[sweetchiquita]

Obs, lykke til;)

[Pimienta]

Sa også fra i dag, selv om det er tidlig, bare knapt 7 uker. Fikk vite i forrige uke at jeg skal bytte gruppe, få enda en sjef eller to under han som er sjef nå, omorganisere etc etc etc (sukk) så fant ut det var like greit å si det med en gang så de ikke legger noen store planer for meg fra november av, og jeg kunne si fra til en sjef jeg kjenner godt. Men litt rart ja, har ikke sagt det til mamma en gang ennå. Omtrent samme historien som deg, liten kuling, han ble veldig glad på mine vegne, men det lager jo litt krøll for han selvsagt... :-)

[magedans]

Jeg fortalte også til sjefen min i dag Hun er også den første som får vite av alle, og jeg har knapt klart å bli vant til tanken selv, men jeg kan komme borti stoffer på jobben som ikke er særlig bra for fosteret og ville derfor høre om rutiner osv...så derfor måtte jeg fortelle. Hun ble glad hun kanskje ok å ha kvinnelig sjef (med egne barn) i slike situasjoner?