Gå til innhold

Kan jeg være deprimert??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er 15+5 på veg med tredjemann, planlagt og etterlengtet etter 2 sa'er. Har fra før to gutter på 5 og 3,5år.

Vanligvis er jeg full av energi og pågangsmot og er kjent for å være litt "propell". Men så langt i dette sv.skapet har jeg vært fullstendig tom.Trøtt og slapp og konstant uvel og mye hodepine. Alle blodprøver er ok, så jeg har ikke jernmangel eller noe sånt. Men jeg lurer rett og slett på om jeg kan ha en depresjon, føler at alt er et ork og et mas, har ikke overskudd til å ta meg av guttene ordenlig og ikke kommer jeg ajour med klevask og husarbeid heller- noe som er ulikt meg. (er nok litt Breee van DeKamp, hehe). Jeg jobber i ei 50%stilling som sykpleier og trives veldig godt med det, nesten så jeg synes det er lettere å være på jobb enn å være hjemme med guttene. De har 1/2 plass i bhg og er der de dagene jeg er på jobb. De er to snille og forholdsvis aktive gutter som naturligvis er verdens skjønneste! Det som sliter på meg nå er at jeg ikke har ork til å engasjere meg i lek og aktiviteter og synes egentlig det er forferdelig masete.Det er liksom aldri et stille sekund der jeg får ha hodet mitt helt alene, og det trenger jeg nå....Det blir mye kjefting og smelling og masing, og det er ikke spesielt trivelig å ha meg som mamma nå, tror jeg....(har akkurat sendt sørstemann opp på rommet etter wrestlingkamp nr 2 med lillebror så langt i dag...) Har en fullstendig oppegående mann, men han har vært mye borte i forb med jobb de siste 3 ukene og har vært utenbys den siste uka. Har ikke mye overskudd til ham heller, sovner stor sett på sofaen etter at ungene er i seng og våkner for så å gå å legge meg i senga... Er det noen som kjenner seg igjen i dette? Er det bare sån det er å vente tredjemann, eller er det noe mer enn "bare" svangerskapshormoner og plager. Setter pris på gode råd fra dere. :-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

har det sånn akkurat no i å,tror ikkje du e deprimert,bare sliten...

 

vi har nå besøk av min stedatter på 3,så lenge ho e her så sjeldent pga avstand må vi begynne å oppdra/sette grenser på nytt hver gang...syns dette er ganske slitsomt, for ho burde egentlig vite ka som e lov her no å ikkje...kan ikkje gå noen plass uten at ho gjør noe galt... typen jobber som bonde/brøyter osv så han e lite hjemme no,så blir i som må ta meg av alt her...

ungene,husarbeid,lekser osvosv...e så lei no,at i har tatt på meg vakter bare for å slippe,så no må han ta med seg ungen når han ska i fjøs ol.

Skrevet

men må legge til at vi koser oss mye sammens å,bare så slitsomt å måtte bruke såååååå lang tid på å "mase" på henne om hva som ikke er lov o.l...blir at i bruke opp all energien min til det istedet for å slappe av og kose meg sammens med henne.hadde vært bedre om ho var her heile tia for da slepp en dette...

Skrevet

Høres ut som du er veldig sliten og trenger hvile.. Hva med sykemelding en kort periode, for å hente deg litt inn de dagene du har barna i bhg? Er jo tøfft med jobb, to barn og nr tre på vei.. Eller om du har familie/venner i nærheten som kan avlaste deg litt med barnevakt? Utrolig hva noen kvelder på sofaen eller i sengen kan utrette! Fikk du sjekket stoffskiftet ditt hos legen? Er det lavt, kan du jo bli både trøtt, sliten og litt deppa.. Har hørt flere som har fått forandringer i stoffskiftet ifm svangerskap. Uansett; LYKKE TIL videre! Jeg har bare 1 fra før (som vel og merke har oppdaget hvor gøy det er med 2-års trass..), men kjenner jeg blir utrolig fort sliten, trøtt og lett sint. Tror det er ganske normalt.. Synes egentlig vi er ganske flinke jeg, selvom det ikke alltid føles sånn!

Skrevet

Takk for svar! Godt å høre at det er flere som har det på samme måten! Kjenner meg veeeldig godt igjen i at det går med masse energi på grensesetting og oppdragelse. Er liksom ikke så mye igjen til kos og avslapping da, nei. Har etterhvert skjønt at den kronisk dårlige samvittigheten jeg har overfor mine små også er med på å tappe meg for krefter. Skal sannelig ikke være enkelt dette her... Men det er vel litt av "sjarmen" med å være gravide småbarnsmødre.. :-)

Skrevet

Takk for svar! :-) Stoffskifte, jernlager, blodsukker, alt var i kjønneste orden, så rent fysiologisk er jeg helt på topp, som legen sa.:-) Og du har sikkert rett i at vi er ganske flinke, vi mammaer, men vi er kanskje ikke flinke nok til å minne oss selv på akkurat dèt... Sykmelding har jeg vurdert, men har ikke hatt "guts" nok til å bestille ny time til legen enda. Ha, skal se det er LAT jeg er, og ikke sliten eller deprimert, hehe. Men nok en gang takk for svar, godt å høre at det er flere som blir slitne, trøtte og sinte. Lykke til videre du også, med både svangerskap og trassalder... :-)

Skrevet

Du høres ut akkurat som meg, men jeg er ikke deperimert, bare veldig sliten. Jeg har to jenter fra før og venter tredje jenta i juni. Jeg føler at jo lenger ut i svangerskapet jeg kommer, jo mere sliten og kjeftete blir jeg. Eldste jenta er bare i barnehagen to dager i uken. og hun minste er hjemme hver dag. (De er 5 og 2 år) Jeg syntes at hun på 5 år krever veldig mye nå med masing om venninne besøk og andre ting. Jeg er egentlig en veldig nøye person, liker å ha det ryddig og rent. Men føler at jeg ikke får det helt til om dagen.Men jeg har en flott mann som skjønner meg og hjelper til i huset og med barna våre når han er hjemme fra jobb:-) Jeg føler meg heller ikke som noen alright mor for tiden, men jeg tror det er litt sånn når man venter tredje barnet. Jeg var ikke sånn i de andre svangerskapene, men da hadde jeg mye mere tid til meg selv og kunne legge meg nedpå når jeg ville. Man er jo mere trøtt i svangerskapet enn ellers også. jeg bare gleder meg til å føde jeg nå. (har 3 mnd. igjen)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...