tror dere barna vaare vil mote mye motgang ?

[#Ariadne#]

i forhold til at de er blandingsbarn? kjenner at jeg moter litt negativitet i forhold til det fra noen kanter...

 

Haaper inderlig ikke det er noe datteren min vil merke naar hun blir storre..

[Ompalompa]

Jeg håper og tror ikke det. Nå er vi i den situasjonen at mini godt kunne gått for å være 100% norsk utseendemessig. Hun er lys i huden og har slett, mørkeblondt hår. Kanskje er dette annerledes for barn hvor man kan se at opphavet sannsynligvis er utenlandsk?

 

Jeg har en søster som er adoptert fra India og som selvfølgelig ikke ser norsk ut. Hun er snart 18, og hun synes ikke at hun har møtt motgang på noen måte grunnet utseende sitt. Så kanskje vi bekymrer oss unødig?

 

Vi tenkte gjennom rekkefølgen på navnene til datteren vår, da hun ble født, slik at hennes norske etternavn vil være det som kommer opp på offentlige lister. Selv om jeg personlig synes det er pisspreik at man skal siles ut på bakgrunn av navn, tør jeg ikke stole helt på at det ikke faktisk gjøres. Derfor er hennes utenlandske etternavn mellomnavn ifølge folkeregisteret og kommer derfor ikke opp på lister etc. Vi gjorde dette med litt tungt hjerte, men det var litt "face the reality".

 

 

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg.

De kommer sikkert til å bli spurt om de er adoptert, bli diskriminert og mistenkeliggjort. De er nok mange ting som kan gjøre livet deres vanskeligere. Må gjøre en ekstra god jobb for å gi dem det lille ekstra.

[ChaChi]

Håper ikke det, men er ikke så naiv at jeg ikke tror Mary og eventulelle andre barn vi får i fremtiden aldri vil møte noen som dømmer de på grunnlag av utseende eller navn. Sambo har vært i norge i 3 år og har møtt mange, så klarer ikke helt tro på at samfundet vårt skal forandre seg så mye, så raskt, slik at våre barn, som skal leve hele sitt liv her, også kommer til og møte de.

 

slik jeg ser det så er det bare to ting jeg/vi kan gjøre.

Vi må gi barna våre en selvtillitt som gjør at de takler slike mennesker, og klarer å gå forbi de med hevet hode.

Og vi må fortsette og motbevise folks fordommer. klarer vi ikke det, vil samfundet vertfall ikke endre seg.

[Mamma`n til turbo]

Jeg håper da virkelig ikke det, og om hun noengang opplever det så får jeg inderlig håpe at ballasten hun har fått hjemme er sterk nok.

 

Vi er veldig opptatt av at hun skal ha kjennskap til den dominikanske kulturen og ikke minst at hun skal beherske spansk veldig godt, både skriftlig og muntlig.

Etterhvert som hun blir større kommer vi til å dra jevnlig ned med henne, samtidig som hun har endel dominikanere rundt seg her i Norge også.

Jeg er overbeist om at det blir mye enklere for henne å heve seg over evt. episoder hvis hun føler en sterk tilhørighet til pappaen sitt hjemland, kultur og språk.

 

Når hun blir voksen så håper jeg at hun setter pris på det fortrinnet det er å være ett barn av to kulturer og to språk.

 

 

Jeg ser endel likhetstrekk mellom blandingsbarn som er stolte av opphavet sitt, på begge sider, og som oppriktig ser på det som en berikelse og de som ikke gjør det.

At fedrene (stort sett fedrene til de jeg kjenner som ikke er etnisk norske) deltar aktivt i kulturoppdragelsen, lærer dem språket og klarer å få barnet til å føle seg trygg på den utenlandske delen av seg selv, tror jeg, er den viktigste delen.

[kajak&Daniel]

Som charlotte82 sier, så mener jeg også at det er naivt å tro at de kommer til å gå hele livet uten å treffe mennesker som er negativt innstilt til de pga utseende.. Men som mange sier, er det jo da viktig å gi de den selvtilliten de trenger for å takle dette. Kjæresten min ville helst ha sitt etternavn som etternavn til gutten, men bl.a pga de eksemplene jeg har hørt med folk som ikke har fått jobb pga utenlandsk navn, og så fått jobb med en gang når de har skiftet til norsk navn, bestemte jeg etternavnet hans, så nå har han mitt etternavn, og farens navn som mellomnavn. (en annen grunn er at det er enklest å uttale i den rekkefølgen da....)

Kjæresten min var her i ca 2 år, og jeg vet han opplevde noen episoder, der han ble behandlet annerledes pga han er mørk..

En ting som er et godt eksempel er mora til ei venninne.. Venninna mi er venn med en som har tyrkiske foreldre, men er oppvokst i Norge. Mora kom allikevel med kommentarer som at hun må være forsiktig."han ser nå ikke helt norsk ut han der..." var vel det første mora hadde sagt.. Jeg vet at hun er absolutt ikke den eneste som tenker slik.. Men vi kommer jo til å dra til Nigeria flere ganger, og jeg vil at kjæresten min skal lære han engelsk. Den nydelige lille gutten min skal læres å like seg selv, uavhengig av hva andre måtte mene!

[Mulatica]

Jeg er veldig enig i det Mamma'n til Turbo sier, at det er viktig å lære dem å være stolte av den andre kulturen også. Jeg tror nok barna våre kommer til å oppleve episoder som ikke er særlig hyggelige. Samtidig lærer de å kjenne to kulturer, de kan reise til et annet land der de også hører til, og de får med seg andre verdier og måter å se ting på fra den andre kulturen. Det syns jeg er bra!

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Man blir jo hakket på på skolen om man skiller seg litt ut- for tykk, for kort, ikke riktig klær og selvfølgelig kan noen si noe som 'pakkis' f.eks til barna mine. Jeg tenkte mye på det før, men jeg tror folk har blitt mer tollerante her vi bor nå. Men jeg har null tolleranse for mobbing, så det kommer jeg til å slå hardt ned på om det skjer!

 

Men barna er norske, snakker norsk og de kan ikke noe for at pappan eller mamman er utenlandsk så jeg håper virkelig de får slippe å møte mer motgang enn andre