Anonym bruker Skrevet 21. mars 2007 #1 Skrevet 21. mars 2007 jeg er sammen med verdens beste gutt, han er "far" til barnet mitt. ikke biologisk, han er helt ute av bildet. Vi ble sammen mens jeg gikk gravid, og vi knyttet oss så sterkt til hverandre og han til barnet, og det ble naturlig at han ble "pappa". Nå går det skeis!!!! Jeg føler han ikke bryr seg nok, føler han ikke er klar for familielivet, føler at... at det ikke er dette han vil, men at han er så glad i meg at han holder ut allikavel! Vi elsker hverandre virkelig, det er ingen tvil. Men er det nok? Idet siste har vi også begynt å si ting til hverandre som virkelig sårer. Sier det bare derfor også, fordi vi vet hvor lei seg den andre blir. Er det noen som har gode råd å komme med? Jeg er så glad i han, han er klippa mi.. Han er faktisk livet, men det er dattra mi også.. Han er jo flink med henne.. Men jeg tar meg i å tenke noen ganger, om han hadde vært flinkere om det var hans biologiske.. kjøtt og blod! :-( Takker for alle råd!
Anonym bruker Skrevet 21. mars 2007 #2 Skrevet 21. mars 2007 kan ikke gi noe annet råd enn å prate med ham om dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå