virker som om min mor misliker at jeg er blitt gravid....

[Anonym bruker]

.....og det sårer meg og gjør meg trist.

 

Da jeg fortalte nyheten, sa hun først noe om at jeg var fryktelig ung (er 28), for i "vår familie venter damene med å bli gravide til de er tredve". Hun var helt i sjokk. Det neste hun presterte å si var at "da blir jo jeg bestemor" og ikke i et lykkelig tonefall for å si det sånn. Opplevde det nesten som om jeg var slem som hadde påført henne den ufrivillige rollen som bestemor altfor tidlig.

 

Nå er jeg ca halveis i svangerskapet, ting har ikke gått seg til. Når vi snakker på tlf og møtes (relativt ofte) så snakker hun om alt, bare ikke om magen min og den kommende babyen. Det synes jeg er litt rart og sårende. Absolutt alle andre i min familie og omgangskrets er overlykkelige over graviditeten, sprudlende positive etc. Min svigermor gråt og danset av glede da hun fikk nyheten!

 

Neon som har erfart det samme? Noen som kan forstå hvorfor mamma reagerer som hun gjør? Hun har selv født langt over gjennomsnittet antall barn, jobber med små barn, er flink med babyer og er av typen som kan gå bort og dulle med en vilt fremmed baby og småsnakke med moren på et kjøpesenter.....så reaksjonen hennes er så ulogisk for meg. Jeg trodde hun ville vært gladest av alle.

[blond]

Har du spurt henne hvorfor hun reagerer så rart?

[Bruble]

Da jeg ble gravid første gangen "presterte" min mor å si at sambo hadde gjort meg gravid for å slå kloa i barnetrygda... Og det var bare begynnelsen på alle problemene fra den kanten. Fikk og høre at jeg var alt for ung.. Var 20,5 da jenta ble født. Mamma var selv 21 da hun fikk sitt første barn, og min storebror var 21 da han ble pappa.

Pga alt bråket de lagde da jeg vr gravid første gangen, har jeg nå valgt å ikke fortelle de at jeg er gravid igjen og at de blir besteforeldre igjen i juni...

De har til nå ikke brydd seg stort om meg og min lille familie. Jenta mi får pakke og brev kun til jul og bursdag, og de har ikke sett henne siden hun var nyfødt, og nå er hun snart 2 år. De sier det er så langt å reise hit, vi bor på Sørlandet, de bor på Helgeland. Men de reiser titt og ofte til min bror med fam som bor i Bergen...

 

Vet ikke hvorfor din mor reagerer sånn, men kanskje hun trenger laaaaaaaaaaaaaaaaang tid på å innse at du faktisk ikke følger "familietradisjonen"? Håper for din del at hun innser det snart at hun skal bli bestemor og at du har ditt eget liv.

[Anonym bruker]

Jeg synes hun virka sjalu på deg. Hun er så gla i barn og ikke at du skal få.. Kan jo være hun bytter helt mening når barnet kommer:)

Det var da bra at svigermor og resten av familien ble glad.

 

[mamo82 *2 jenter*]

Jeg syns nesten det hørtes ut som om hun er redd for å bli "gammel" mtp bestemorrollen og det hele.. hun føler seg kanskje for ung til å bli bestemor? Tror nok det går seg til, bare hun får bearbeidet tankene og følelsene sine en tid. Men når det er sagt så forstår jeg godt du finner det sårende at hun ikke virker å glede seg på dine vegne, det hadde jeg også gjort!

[lullemor]

Det kan virke som om din mor er så knyttet til deg at hun ikke klarer å gi slipp. Når du nå venter barn viser du at du er et selvstendig, voksent menneske og ikke mammas lille jente.

Jeg ville tatt det opp med henne.

Kan forresten tipse om boka ""Slik takler du din mor" av Cocola & Matthews. Har lånt den på biblioteket selv. Den er litt amerikansk, men lærte meg å se min mor med nye øyne.

 

Lykke til med både mormor og baby!