kosemoms♥med ny spire Skrevet 21. mars 2007 #1 Skrevet 21. mars 2007 Jobb enke er et ord jeg har plukket opp her inne på DIB ett sted. Det vil si at man har pappan som jobber veldig mye og at man er hjemme alene med barnet/barna nesten hele tiden! Jeg har en mann som jobber så og si 12 timer om dagen! Dette er jo nødvendig for at vi skal kunne klare oss, pga jeg skal ikke tilbake i jobbmed det første, men må si at det er tyngere enn jeg hadde trodd!! Er det flere jobb-enker der ute? Kunne trengt noen å dele erfaringer (og til tider frustrasjon...) med!
Bakken+Ellapiaogtwinsa Skrevet 21. mars 2007 #2 Skrevet 21. mars 2007 Hei! Skjønner hvordan du har det! Mannen min er musiker han da, så han er en del på reise, ellers jobber han mye på kveldene, noe som gjør at jeg alltid har kveldsstell og legging alene. Det er veldig slitsomt når han er borte lenge, i dag kommer han hjem etter nesten to uker i USA, har vært en uke til foreldrene mine jeg da, så det ikke skulle bli så slitsomt. Jeg synes det er lettere med snuppa hvis vi er ute, på besøk o.l. da går tiden fortere. (hun er litt over 8mnd)
MM med spire Skrevet 21. mars 2007 #3 Skrevet 21. mars 2007 Samboeren min er ukependler, drar på jobb søndag kveld, og kommer hjem enten torsdag kveld eller fredag ettermiddag... Ganske kjedelig å være alene om alt. Honnør til alenemødre. Ikke bare det at det hadde vært godt med litt hjelp iblandt, men det hadde vrt koselig å dele små øyeblikk med noen )
kosemoms♥med ny spire Skrevet 21. mars 2007 Forfatter #4 Skrevet 21. mars 2007 Musiker ja! Min er musiker ved siden av jobben sin han da... er ikke ute på turne og sånt, men blir litt øving i tillegg til lange dager! Jeg synes også dagene går litt fortere hvis vi er ute og gjør ting! Så er ofte på besøk, barseltreff og DIB-treff osv. men har begynt å skjønne at jeg kanskje ikke burde gjøre så mye, blir veldig sliten av det på slutten av dagen. Men må jo ha voksenkontakt også da! Har du flere barn? dette er min første ihvertfall:-) (gutten min er snart 8mnd)
GuriMalla - ♀♂♂ Skrevet 21. mars 2007 #5 Skrevet 21. mars 2007 Tja, føles sånn til tider ja. Selv om mannen min ikke er pendler eller noe så syns jeg da han er borte hele tia uansett. Men det føles kanskje slik når man selv er hjemme hver dag kanskje?? Greit nok at han jobber turnus hadde det bare vært med det. Men så er det kurs, møter og annet dilldall som kommer i tillegg. Så skal det være kompisturer på fjellet og sånt også da selvsagt..... Men det er tungt å være så mye alene, får jo aldri tid til seg selv. Og det trenger man av og til ikke sant?
Trønderpia venter nr 3 Skrevet 21. mars 2007 #6 Skrevet 21. mars 2007 Til tider er det en del overtid, men skal ikke klage. Er ikke så mye. Men tenker mange ganger, all honør til alenemødre. jeg er helt peisa etter en dag eller to alene....
Gjest Skrevet 21. mars 2007 #7 Skrevet 21. mars 2007 Hei. er jobb-enke jeg også. Sambo reiser på jobb i 06-07 tiden og kommer som regel hjem mellom 20 og 23 på hverdager. I helgene jobber han litt mindre ( 08-ca 17). Han driver enkeltmannsforetak + at han har leid seg inn i et annet firma i 100 % stilling (for å lære noe mer). Føler meg som alenemamma, hadde vært godt med litt avlasting noen ganger. Men sambo er veldig flink til å ta seg fri om jeg har lyst til å gå ut en kveld, må bare planlegges i noen dager i forkant i henhold til jobbene han har. Det er tøft, både for han og meg. Men dette snakket vi om før vi fikk barn, at slik ville det bli i begynnelsen. Hadde jo egentlig tenkt til å vente litt med barn, men sånn ble det ikke (heldigvis). Tar en dag av gangen, jeg, og det hjelper mye. I begynnelsen var jeg mye frustrert og sliten, noe som gjorde at sambo ble frustrert og sliten og prøvde å strekke seg til alt. Sånn er det nå, men vil ikke være sånn for alltid. Vi har et mål med det vi gjør så får håpe at tingene går i vår retning. Gutten min er snart 11 mnd.
Gjest Skrevet 21. mars 2007 #8 Skrevet 21. mars 2007 Har en mann som ukependler. Reiser søndag ettermiddag/kveld og kommer hjem seint torsdag, men som oftest fredag ettermiddag/kveld. Slitsomt med 2 små er det, men vi har valgt det sånn av den enkle grunn at jeg ikke vil flytte dit han er! Her hjemme har jeg iallefall familie som trår til med litt avlastning. Flytter vi, har vi ingen, og han kommer uansett til å jobbe lange dager....
Gjest Skrevet 21. mars 2007 #9 Skrevet 21. mars 2007 Jeg er også i denne kategorien. Mannen min drar tidlig på jobb og kommer ofte hjem etter at gutten vår er lagt. I tillegg reiser han endel, så jeg føler meg absolutt mye alene ja. Men vi har det godt på mange måter, han er veldig flink med gutten vår når han er hjemme og vi ser at denne jobbingen gir resultater. Selvfølgelig kunne det vært godt å ha han mer hjemme, men da hadde han måttet bytte jobb og sette karrieren til side. Det er et valg vi har tatt som vi er fornøyd med, tross alt.
nickoline og supermann Skrevet 21. mars 2007 #10 Skrevet 21. mars 2007 Melder meg inn i den klubben, Vært sånn i mange og lange perioder. Når han først er hjemme er han utslitt. Stakkars han og til tider stakkar meg!
j@mmen Skrevet 21. mars 2007 #11 Skrevet 21. mars 2007 jepp. Jeg er gift med en sjømann som er 2 uker på jobb og 2 uker hjemme. man blir vant til alt.
Gjest Skrevet 21. mars 2007 #12 Skrevet 21. mars 2007 Hei! På fredag har vi vært alene i 6 uker, bare 7 uker igjen=) Er vel jobb-enke jeg også.. Pappan til Andrea jobber som sjømann, og han er på jobb i 3 månder, så er han hjemme i 3 måneder. Blir litt slitsomt noen ganger. Har ikke noen nære familimedlemmer i nærheten, så når vi har mye fri fra skolen blir det at vi reiser hjem til foreldrene mine. Vet at dette ikke er for alltid så får bare holde ut mens det varer. Snuppa her er 6 1/2 mmd.
Gjest Skrevet 21. mars 2007 #13 Skrevet 21. mars 2007 ja eg er en jobb enke også. pappaen jobber turnus på Mongstad,12 - 9 ordning som det heter og eg er heime i Sogn med gojenta som nå er 5 uker gammel. det er slitsomt men det går.
miss u Skrevet 21. mars 2007 #14 Skrevet 21. mars 2007 sambo er vekk 5 uker og hjemme 5 uker, ukene han er borte går ufattelig seint, mens de han er hjemme bare forsvinner...
corleone Skrevet 21. mars 2007 #15 Skrevet 21. mars 2007 Jeg valgte en nordsjøarbeider til mann, så er alene 14 dager om gangen, han er hjemme i 4 uker (men driver et foretak da også). Det var mer stusselig tidlig i forholdet, nå synes jeg det er til og med litt godt å være alene av og til og de 2 ukene går himmelig fort. Går en del på besøk og stresser ikke. Kjedeligst å være alene om å lage mat.
Babyfacepsycho Skrevet 21. mars 2007 #16 Skrevet 21. mars 2007 Jeg melder meg også in. Samboer bruker 1.5 - 2 timer til jobb, og så like lang tid hjem. Så han går hjemifra kl 05.30 på morran og er ikke hjemme før tidligst kl 17 hver kveld. =/ Da er han ofte veldig sliten av den lange buss turen. (og jobben da såklart) Men jeg vet jo at det bare er for en stund. Så det får bare gå. =)
ma♥med 2 små jenter♥ Skrevet 21. mars 2007 #17 Skrevet 21. mars 2007 *rekker opp hånda* Sambo driver eget. Han jobber derfor mye og i tillegg spiller han i eliteserien, så han er mye borte i helger også... Kjedelig, ja... Det som er kjipest er at jenta vår (11 mnd) har sovet dårlig i lang tid nå. Hun våkner mange ganger hver natt, og da blir det mye på meg også om natta...
kosemoms♥med ny spire Skrevet 21. mars 2007 Forfatter #18 Skrevet 21. mars 2007 Hei Viktoria (fikk gutt) Høres ut som om vi har veldig lik situasjon på hjemmebanen! Kjenner med igjen i det du skriver der:-) Er ganske frustrert og sliten om dagen og det gjør jo at mannen også blir det! Har skjønt at jeg må godta at det er slik det er nå, men ikke lett å gjøre det heller:-( Vi har også et mål med det vi gjør, og det skal ikke være slik bestandig...men blir like sliten NÅ forde... Håper jeg ser lysere på det om noen mnd!
♥Koseklumpen-3 barnsmor♥ Skrevet 21. mars 2007 #19 Skrevet 21. mars 2007 Jepp! Borte fra 11.00 til 23.30 hver dag fra man-fre. Må det minst ett år til. Litt trist, og jeg synes mer synd på han enn meg siden han må så langt på jobb hver dag og ikke får sett oss. Det er en dyd av nødvendighet, og ingen har skylden. Blir nok endringer etterhvert, for det er utrolig kjipt for alle parter. Ikke er det mye penger i det heller, så det er utrolig demotiverende.
kosemoms♥med ny spire Skrevet 22. mars 2007 Forfatter #20 Skrevet 22. mars 2007 Godt å høre at det er flere som er i samme situasjon må jeg si! Og at ikke alle synes det er "pice of cake" å gjennomføre, selv om man vet der er til det beste! (...og at det oftest er mest synd på mannen som er borte mye fra familien!) Vil bare sende varme tanker til dere alle som er i samme båt:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå