er du lykkelig?

[Anonym bruker]

jeg har begynt å miste trua på ekteskapet/samboerforhold etter at min sambo var utro mot meg. Etter det har jeg begynt å se på alle par med kritiske øyne, og ser mange useriøse og noen få seriøse menn der ute..

er utroskap helt vanlig? og finnes det par som virkelig er lykkelig? som VIRKELIG er lykkelig..

[Anonym bruker]

skjønner godt at du har mistet troen ja. jeg er overbevist om at det finnes par som er virkelig lykkelige og de er ikke utro. jeg tror ikke noen som er virkelig lykkelig er utro.

så ikke mist troen helt enda det finnes enda noen seriøse igjen.

[Gjest miang20&alicja10.06.07]

jeg er virkelig lykkelig med min snille gode mann ) man må bare lære seg å prate sammen.. finne ut hva som fungerer for deg.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke si at jeg er hundre prosent lykkelig nei..

Jeg bor sammen med min kjære, og vi venter vår første etter veldig kort tid ilag...

Han forstår meg ikke... Han hakker på meg og kjefter på meg, hvis jeg har humørsvingningene mine... Jeg kan ikke annet enn å sette meg ned å gråte, og da kommer unnskyldningene...Slik er det hver eneste dag... Og det tar på meg... Er konstant sliten pga det..

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke over-lykkelg, for å si det slik.

 

Jeg er sammen med en mann som har alt: Han er kjekk, smart, snill, har god jobb, er intelligent og forguder meg osv osv. Han kommer til å bli en fantastisk far.

 

Likevel elsker jeg han ikke. Føler vi er utrolig forskjellige, og ser på han mer som en venn. Orker ikke tanken på å kysse han, og prøver å unngå sex med ham så ofte som mulig.

 

Vet at jeg ikke kommer til å finne en som er bedre en han, men jeg føler meg på en måte snytt for "den store kjærligheten".

 

Drømmer om å være forelsket og være sammen med en mann jeg virkelig elsker - og ikke en som bare er en venn.

 

[Anonym bruker]

okei..1 av 4 er lykkelig, da... hvorfor er du ilag med ham når du VET du ikke elsker ham? greit nok at han er perfekt, men når ikke følelsene er der..

[Anonym bruker]

GODT SPØRRSMÅL!!!

eg lure til og med om jeg selv er lykkelig.En dag elsker jeg han-dagen etterpå så vet jeg faktisk ikke!!!men det er oss..vi har hvert samboere før men det funket ikke for meg.nå planlegger vi barn nr to til tross for at vi ikke bor sammen..rart!!!jeg tror nok det er noen veldig lykkelige par der ute i denne store verden men HVOR?????hver gang jeg viser det seg at parene ikke er så lykkelige som di ser ut til og være..litt trist men det holder mine ben på jorda.jeg lengter også etter den STORE KJÆRLIGHETEN:)imellomtiden lager jeg babyer men bestevennen min som jeg titt og ofte krangler litt med.vi har vert frem og tilbake i 10 år snart...gidder ikke å lete og vente på en kjærlighet som kansje ikke dukker opp..

[Anonym bruker]

Jeg tenker det samme.

 

Når jeg ser rundt meg, ser jeg ikke så mange stormforelskede, lykkelige par, men mange "gode venner", som krangler mer eller mindre, og har det ok.

 

De fleste av vennene mine har vært skikkelig forelsket en eller flere ganger i livet -men de aller færreste/ ingen har endt opp med den store forelskelsen eller den store kjærligheten.

 

I stedet velger man noe trygt - en god venn, som man vet vil bli en god livspartner, en god far, en mann med trygg jobb, intelligense osv.

 

Jeg er fryktelig glad i samboeren min, synes han er kjekk, smart og snill - men kan ikke si at jeg er forelsket i han. Men noen ganger føles det som om jeg er så glad i han at jeg elsker han - men forelsket - nei!

 

De som får barn med en de er stormforelsket i, opplever jo alltid at forholdet tar slutt. Det er i hvert fall mitt inntrykk..

 

Bedre å velge en stabil, snill og god mann når det gjelder livspartner, tror jeg.

 

 

[Anonym bruker]

og en ting til - jeg vil si at jeg er lykkelig.

 

jeg er som sagt ikke forelsket i samboeren min, men har likevel er flott liv på utrolig mange måter. jeg føler meg heldig som har funnet mannen min, jeg har stor respekt for han og er utrolig glad i han. forelskelsen forsvinner jo uansett.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg føler at etter jeg ble gravid, har følelsene for han kanskje blitt litt borte. Ihvertfall de stormforelskende følelsene. Leste en plass at det kunne ha noe med å gjøre at man starter en tanke på at man skal bli glad i barnet.

Jeg er utrolig glad i samboeren min, og vi har det supert, selv om vi ikke har vært så lenge sammen. Har nok hatt sterkere følelser for andre tidligere, men disse har vært kortvarige og som regel ledet til brudd.

I dag vil jeg heller, som mor, ha en som er elsker, min beste venn og noen jeg kan stole på. Jeg må ikke gå rundt å være stormforelsket i han.

Det er nok drittfyrer der ute, som man hodestups forelsker seg i og viser seg små-psykopatiske. Hvorfor vi kvinner noen gang ønsker disse mest på disse vet jeg jeg ikke.

Jeg vil kun ha min kosebamse og ikke tenke på hva jeg kunne ha hatt sammen med en som jeg kunne bli stormforelsket i.

Hvem vet hva fremtiden kunne bringe da?

Stabilitet og ro er for meg det viktigste.

[altommeg]

Lurer på hvorfor dere i det hele tatt planlegger barn jeg........

[altommeg]

Var ikke til hovedinnlegg dette men litt lenger ned....

[Anonym bruker]

Hvis du skal ha noen til å søre opp på statistikken, så har du en ikke lykkelig her. mistet troen på dette forholdet, men det finnes nok en for alle der ute en vei! Noen må bare lete lengre enn andre... Håper jeg,,,

[*MiAMi*]

Jeg har lest og tenkt litt over denne tråden, før jeg bestemte meg for å skrive et innlegg. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig.

 

For tiden holder jeg på å komme meg etter et personlig nederlag, og min samboer har vært en helt enorm støtte. Han er den som skal takkes for at ting har gått så bra som det har gjort. Han har vært snill, god og ikke minst bestemt på at vi IKKE skal gi opp!

 

Denne personen vil jeg leve resten av livet sammen med, han skal bli far til mine barn - og jeg er så heldig at jeg skal få bære fram hans barn!

 

Jeg synes Kronprins Haakon Magnus sa det så fint i sin tale til Mette-Marit.

"Jeg tror ikke jeg har vært så adrenalin-sint på noen som på deg.

Jeg tror ikke jeg har vært så svak og aldri så sterk som når jeg har vært sammen med deg.

Jeg tror ikke jeg har vært så fylt av kjærlighet som sammen med deg.

Du får fram hele spekteret. Når vi kommuniserer føler jeg meg som et helt menneske.

Takk for at du gir meg den følelsen. "

 

Ja, jeg er forelsket, jeg er lykkelig - og jeg elsker denne mannen jeg skal dele livet mitt sammen med!

[Anonym bruker]

ja, kanskje man kan være lykkelig uten å ha de sterke følelsene..men spørsmålet mitt blir da; hvordan klarer partene da å ikke være utro? hvis man bare har tatt seg til takke med "nest best"..

 

hilsen hovedinnlegg

[Anonym bruker]

Eg er lykkelig på en måte, er veldig glad i samboer men stoler ikke heilt på han, siden han tidligere har vært veldig lyssten på et par venninner av meg.

Han sier at han aldri kommer til å gjøre slik igjen, av frykt for å ødelegge den lille familien vår. Men eg har mine tvil....

I tillegg er han så irritert hele tiden, og banner å steiker for seg selv over hver minste ting. Eg kjenner at det tar på mitt humør og tålmodighet, hvem kan ver glade med en stadig irritert mann i hus??

Men så er han jo i godt humør også, av og til.

Ikke har vi noen felles interesser heller.

Men 2 søte barn, hus og en fortid har vi sammen.

Men fremtiden vet eg ikke lenger.., har ikke lysst til å gje opp så lett heller.

[Anonym bruker]

ja det er nettopp det-hovedinnlegger...jeg har tenkt veldig mye på det jeg også men har tatt valget på og bli sammen med min store første kjærligthet.......Vi var samboere fra jeg var 15 til jeg var 18 år.Jeg flyttet fra han pga vi småkrangler mye+jeg ville oppleve

sterkere følelser!!

 

jeg var jo ganske ung da vi først ble sammen og derfor veldig usikker på følelsene mine.

 

Imellomtiden har vi begge vert sammen med andre...har følt meg utro når jeg har møtt han i butikken med min nye kjæreste..

 

Har alltid fått gode følelse når jeg har møtt han igjen etter lang tid...

 

føler meg hjemme i armene hans...

 

er ikke stormforelsket i han men velger han pga av:

-han er til og stole på

-han er koselig

-stabil

-snill

-god pappa

-god elsker

-god jobb

-gir meg følelsen av og være elsket

 

han betyr så mye for meg og gir meg så mye mer enn noen annen mann har klart og gi meg..

jeg har vert i forhold etter han der jeg har vert stormforelsket men følt meg ensom og lengtet tilbake til ....

 

 

jeg har vert utro mot han en gang men det er mange år siden.Ville ikke gjort det igjen...EN GANG UTRO -ALLTID UTRO MENER JEG ER FEIL...

 

[Anonym bruker]

Statistikker viser jo at kvinner er mer utro enn menn da, til et motsetning fra den forrige generasjonen.

 

Girls just wanna have fun?

 

Har lest at 1/3 av oss er utro før eller senere - det må vel bety at 2/3 av alle forhold har en part som er utro før eller senere? Utroskap er noe svineri, men det er vel en del av vår vestlige frigjorte verden?

[Anonym bruker]

off spar oss lillema!!!!!!!!!!!!!!