Det som irritererr meg mest med å være stemor er...

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

At jeg føler meg så OVERVÅKET av biomor. Jeg har full forståelse av at hun ønsker å vite hvordan barna hennes har det hele tiden. Både når vi er på ferie, helgesamvær osv. MEN, det føles så veldig som overvåking når dette kun går den veien. VI skal si i fra om hva vi gjør, hvor vi drar når osv. Mens om FAR spør om det samme fordi han er urolig eller interessert, så få han bare som svar: "Når jeg har barna, da er det JEG som har ansvar for dem. Og da har ikke du noe med det."

 

Hvorfor kan ikke vi få si det samme? Når barna er hos far, da er det HAN som har ansvaret, og da behøver ikke hun å ha kontrollen.

 

Hadde biomor vært like åpen, og gitt beskjeder, svart på spm. svart i tlf når far ringer, sagt i fra om de dro langt ol. så hadde det vært mer naturlig for oss å gjøre det samme. Men siden dette er info som biomor KREVER at vi gir, men at hun NEKTER, så føles det som overvåking. Og jeg er DRITT LEI!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

[Gjest]

Skjønner deg så godt. Nå har ikke jeg opplevd det samme som deg, men det er forferdelig frustrerende å aldri få anerkjennelse for den innsatsen man nedlegger i det å følge opp andres barn. I deres tilfelle er det direkte mistenkeliggjøring av dere i tillegg til at hun trakkaserer dere.

 

Mitt råd til deg er at du prøver å overse henne og alle innfallene hennes. Hun ønsker bare å markere seg og oppnår det hun vil når det gpr utover humøret ditt. Faktisk så tror jeg ikke hun hadde oppført seg slik om mannen din hadde vært alene med barna sine. På ett eller annet vis så er noen mødre veldig var på hvordan barna deres har det straks det kommer inn en annen kvinne i livet deres. Kanskje disse mødrene kunne prøve å være litt mer romslige og rause - for vi stemødre velger faktisk å leve et liv med barna deres og tar oss av dem mer enn noen lærere eller barnehageansatte noen gang vil gjøre.

 

Håper du klarer å ignorere dette kvinnemennesket - jeg har omsider kommet dit hen at jeg betrakter X-en til mannen min som en ikke-person i livet mitt og unngår henne når jeg kan. Nå har det faktisk gått en sport i dette for min del - ser hvor lenge jeg kan unngå å se denne personen.

[HurraMora]

Dette er en veldig kjent problemstilling. Jeg sitter ofte med de samme følelsene.

Hos oss har biomor sagt mer enn en gang, både til min mann, i mekling og til barna sine, at de trenger ikke meg. De trenger ikke den omsorgen jeg måtte gi. De har de menneskene de trenger i livene sine, og det holder. Hun sier hun vil ha minst mulig med meg å gjøre. Men så en dag trenger hun barnevakt og da kan det være greit å spørre meg.

Hun ringer og ringer og forlanger og forlanger. Men samme reglene gjelder ikke når man er far. Er man far skal man ydmykt ta i mot ordre og alt hun ellers har å komme med. Man skal være punktlig med betaling og gå med på alt ekstra hun ber om økonomisk uten å stille spørsmål.

Så til HI, jeg skjønner deg godt.

 

Må få påpeke at jeg er veldig glad i stebarna, jentene er det ikke noe i veien med. En ting er å ikke få anerkjennelse for den "jobben" man gjør, men motarbeidelse blir veldig slitsomt i lengden.

[fyttikatta]

Det er sant det du sier der,Tigermamma.

 

Da min mann flyttet inn til meg begynte meldingene fra biomor om han husket å hente barnet, minte han på foreldremøtene osv osv.

Dette hadde hun aldri gjort før han flyttet inn hos meg.

 

Rett og slett en redsel om at hun og barnet skulle ble glemt.

 

Dessverre så utviklet det hele seg slik at min mann nå er "barnløs".

 

Og jeg mistet stebarnet som jeg er glad i.

[Maud]

Hun kan ikke både kreve informasjon fra dere og nekte å gi informasjon tilbake. Jeg kjenner meg igjen i moren, jeg liker også å vite hva gutten min gjør når han er hos faren. Skjønner imidlertid at det krever at jeg forteller om hva vi gjør også. Helt uproblematisk hos oss, vi forteller noe begge to. Hvis vi skal noe spesielt, er faren alltid informert om det.

[ana baroma]

Når gutten er hos oss er han her, og vi informerer ikke mor med mindre det er noe spesielt. Det gjør ikke hun til oss heller...

men det hender det fyker en melding om godnatt når vi er på ferie, eller dersom han har mista ei tann eller noe sånt. Men vi snakker sammen om ting vi har gjort og opplevd i etterkant, og vi vet det dersom de skal bort en helg, og omvendt. Det er greit, ikke for å overvåke, men da vet vi det i tilfelle det skulle være noe.

Far og mor får informasjon fra skolen på lik linje, og de er engasjerte foreldre begge to. Mor stoler på meg (heldigvis), og far stoler på mammans samboer, og selv om mor kanskje av og til vil ha meninger om ting vi gjør og ikke gjør, så er det ikek så ofte hun sier noe.

 

Hadde jeg følt meg overvåket hadde jeg garantert ikke likt det!! Så ta igjen med samme mynt, og slutt å informere hele tiden. Ikke ta telefonen når hun ringer bestandig, og gjør som dere selv vil. det hadde jeg gjort iallefall:)

[freebird]

Vi ble også overvåket av biomor i begynnelsen. Hun visste alt og kunne alt om barna og var meget påpasselig med å fortelle oss hva vi kunne og ikke kunne gjøre.

 

Det jeg har observert gjennom årenes løp er at så lenge far stilltiende godtar å bli herset med så blir det bare værre og værre. Biomor sa selv til meg for noen år siden at hun synes mannen min var veik som ikke sto opp mer mot henne. I alle typer relasjoner er det usunt om den ene har mye makt over den andre, da er det lett for den sterke å bli "slem". Jeg har backet opp mannen min mye og hjulpet ham til å stå imot henne i viktige saker, og selv om hun lager et rabalder der og da så blir det stille etterpå og hun "respekterer" hans meninger, uten at det blir sagt rett ut da... Jeg tror hun innerst inne er mer komfortabel med at han setter grenser, da vet hun hvor hun har ham. Men man må velge sine kampsaker, det er ikke vits å sette grenser over hele linja.

 

Mannen min har blitt mye flinkere til å si ifra, han har også blitt flinkere til å svare henne kaldt og litt ovenifra og ned, istedet for å kjefte og rope. Så lenge han forholder seg rolig ser hun mer og mer dum ut om hun hisser seg opp, så får heller mannen min denge løs på puta si etterpå... ;o)

 

Nå forteller vi barna hva vi skal gjøre i ukene fremover slik at de er forberedt, så biomor er nok informert den veien. Jeg registrerer med litt festlig forundring at hun fortsatt liker å fortelle oss småting som om hun vet og kan bedre enn oss, enda det er hos henne barna har falt ut av vogna ned i asfalten, fått stygge brannsår osv. Sånt har ikke hendt hos oss..

 

Anbefaler deg å ta en lang prat med din mann om at han må sette grenser for hennes innblanding i deres liv. Selv om det er noe DRITT å ta opp sånne ting med ex'en så er det nok verdt det i det lange løp. Han må si klart i fra sånn at hun vet akkurat hva han mener, om hun ikke godtar det så vet hun i alle fall at han ikke lar seg herse med.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Det er det jeg mener. At det hadde vært helt OK om det gikk begge veier.

 

Vi må nå si i fra når vi skal dra på påskeferie. Vi må si i fra når vi skal på sommerferie og hvor. Mens vi får høre det av jentene i etterkant. I fjor så hadde de vært på fjellet.... Og på sommeren på hytte i ei uke i Sverige. Det verste er at hun sier at vi må si i fra i god tid, slik at barna kan begynne å glede seg. Mens når HUN skal noe med dem, så får de ikke greie på det før dagen før.

 

Jeg har IKKE i mot å gi i fra meg info. Men jeg ønsker at min samboer kunne fått svar når han spør han også. I stedet for et surt svar om at han ikke har noe med det.........

 

Nå fikk han brev i posten om at moren haddde sagt opp forsikringen på ene barnet. Og da han spurte om hun hadde tegnet en ny, så bare gikk hun. Det er vel ikke sånn det skal være?

 

 

[augustjanuar]

dette kunne vært meg.

vi fikk en bok som vi skulle skrive opp hvem ungene lekte med, hva vi hadde til middag, klokkeslett vi spiste middag, osv. husker ikke mer akkurat nå. er fryktelig trøtt.

 

men jeg har det akkurat som deg, jeg er også DRITT LEI!!!!!!

 

den boka kastet vi da vi fikk den. hun hadde lagt den i en av sekkene til ungene.

 

god natt