hvordan vet dere at dere virkelig elsker mannen/samboer'n deres?

[Anonym bruker]

Og hvordan vet dere at det er dere to for alltid...?

[Anonym bruker]

Forestill deg at du får en telefon der de forteller at mannen din er drept i en trafikkulykke.

Hva har du mistet?

Jeg hadde blitt knust. Og vet at selv om jeg er ung og kan finne en ny, så føler jeg at jeg aldri vil finne en som han igjen.

[Chiquita Bananas]

Fordi han forteller det til meg hele tiden. Og når det står på verst her hjemme med sykdom og lite søvn på meg så går han en ekstra mil for at jeg skal få det bedre. Han trår skikkelig til ved å ordne ting slik at jeg skal ha det bra.

 

Og hadde det ikke vært for at det ble for dyrt så hadde han tenkt å overraske meg med å reise tilbake til Italia fordi han savnet meg og Junior så masse. Vi hadde vært en uke i italia med familien min og jeg ble igjen en uke til med mora mi og lillegutt.

 

Og vi har vært sammen i snart 3 år og ikke en eneste gang har jeg følt anger eller tenkt på at jeg vil ut av forholdet - noe jeg har gjort med de andre jeg har vært sammen med.

Det viktigste er at vi passer sammen på alt - liker det samme og kan snakke sammen og gjøre de rareste tingene sammen.

Og jeg føler en utrolig ro og trygghet med ham - som jeg ikke har følt før med noen. Derfor ønsket jeg å få barn med ham fordi jeg kan ikke se for meg et liv uten ham og føler at dette er DEN RETTE for meg.

 

 

[manonym]

Dette lurte jeg på også i begynnelsen av forholdet vårt, når det ble snakk om forlovelse og slikt. Men nå er det ikke tvil i mitt hjerte, jeg har alt jeg trenger, en flott mann, herlig baby og hus på vei. Jeg føler meg trygg sammen med han. Selv om vi "ofte" krangler/diskuterer og vi har totalt forskjellig smak inne både musikk og feks innredning så føler jeg at han er den rette for meg.

 

Men du kan jo aldri vite om du for alltid kommer til å være ilag med han uansett hvor høyt du elsker han nå. Tenkte litt på det før vi giftet oss. Vi har ingen garanti for at vi om 5 år - 10 år har vokst fra hverandre. Men det går ikke å tenke slik hele tiden, så vi fant ut at det var bare til å hoppe i det, går det galt så hadde det gått galt uansett om vi var gift eller ikke.=)

 

Ble litt langt dette, hehe;)

[Anonym bruker]

Jeg har vært så "heldig" å kunne føle ordentlig på hvordan livet ville være uten ham, siden han ble så syk at vi ikke visste om han kom til å overleve et år etter at vi gifta oss. Så jeg vet at jeg elsker ham :-)

 

Det andre spørsmålet ditt tenker jeg at er noe man ikke kan vite, men heller tro, håpe og føle. Og jeg tror, håper og føler at vi skal være sammen så lenge vi lever. (Dersom det er dette du mener med "for alltid") Vite det med 100% sikkerhet kan jeg jo ikke.

[Bimmer´n]

Jeg vet det for jeg ville skjært av meg armen min for ham.........at any gien moment!! buhuuu..........blir rørt av å tenke på det jeg! For jeg mener det.....Kunne gitt ham en av nyrene mine, en lunge.hva som helst. Hjertet mitt har han allerede fått, hihi....(doh)

[Gjest]

Hvis du analyserer og plukker det i småbiter tar du vekk det fine med forholdet. Jeg vet det fordi jeg føler det...Holder lenge det..

[fru pigalopp]

Fordi han er den jeg alltid foretrekker å være sammen med. Fordi jeg savner ham veldig når han er borte fra meg. Fordi jeg får sommerfugler i magen når blikkene våre møtes. Fordi jeg smelter som smør under fingertuppene hans. Fordi han alltid er der for meg, alltid interessert i meg og behovene mine. Fordi han ser meg som den jeg er. Fordi han er min beste venn og min beste elsker. Fordi jeg ikke kan tenke meg å gå gjennom livet uten ham. Fordi han har gitt meg verdens nydeligste sønn. Fordi vi har lovet hverandre å leve sammen for alltid.

[♥sjiga♥]

vanskelig å svare påmen jeg ønsker å leve resten av livet med han pga de følelsene jeg har for han og er villig til å kjempe for det.

 

å elske er en sterk følelse. mye mer enn forelskelsen. kan ikke forestille meg en tilværelse uten han ikke fordi jeg er avhenging av han men fordi je ikke ønsker det.

[Gjest]

Hmm ja si det, jeg vet ærlig talt ikke om jeg elsker han eller bare er veldig glad i han. Har vært sammen i nesten 12 år nå så må innrømme at det blir mye shitkasting og bleiskift og ikke så mye romantikk og love....

 

Vi har snakket om å gå hvert til vårt, men vi får se, ikke så lett med en baby i bildet;-)

[Sessa ruger igjen...]

Da jeg møtte mannen min følte jeg meg for først gang hel. Han var den brikken som manglet i livet mitt.