OMFG!

[Anonym bruker]

Hvor mye tullball skal man finne seg i liksom?

 

Det er ikke mulig å snakke med faren til dattera mi i det hele tatt! Jeg sliter veldig. Han tror vi er gode venner og sånt. Han tror han tar ansvar og er en skikkelig flink pappa. Med en unge på 2,5år... bør man kunne forvente at han kan skifte bleie, kle på yttertøy, vite når og hva ungen skal spise, at hun faktisk klarer å gå selv uten å bli bært overalt (noe som går utover meg senere fordi da vil hun ikke gå selv) ?????? Er det jeg som er teit eller? Fyren har sett henne annenhver helg og innimellom siden hu ble født?!?!?!?!?! Dessuten så betaler han ikke for noe som helst utenom bidraget, ikke bleier og mat og sånt annenhver helg engang! Han har ikke samvær med henne alene heller for det takler han ikke. Men jeg takler pokker meg ikke å ha samvær med han lenger heller, men jeg kan ikke sende henne til han alene heller, det funker ikke. Dessuten har han ikke noe egnet sted for henne å være.

Ungen var syk 6 uker i strekk og han visste om det, men han ringte meg 2 ganger(!?) i løpet av den tiden for å fortelle meg at han var syk og hva han hadde gjort på jobben. Så spør han alltid 'hvordan går det med dere da?' Og jeg svarer at ungen er syk og slikt som har hendt med henne. Så svarer han bare 'åja, håper hun blir bedre snart da' Er det å bry seg mye eller?

 

Huff, er bare så skitlei, går ikke an å snakke med han, har prøvd, både jeg og flere vi kjenner begge to, men han sier han ikke skjønner hva vi mener for han viser at han bryr seg og spør og tar ansvar.

 

Er deilig å skrive ting her for da får man ut de tingene man sitter inne med. Når man prøver si det til andre så blir man bare sint og alt går i krøll. Ååå

God kveld :-)