Benedicte`s føste reise...... fra mor og ut i den store verden (laaaaaaaangt)

[Endelig ny spire i magen]

Det hele startet på kvelden den 05.03 vi var blitt skrevet ut av sykehuset tidligere på ettermiddagen, jeg hadde vært innlagt siden sent 02.03 pga oppkast og ikke hadde fått i meg vått eller tørt siden 28.02. Vi trodde vi bare skulle inn å få litt intravenøst, men kroppen hadde begynt å tære på reservelagrene så vi måtte bli der noen dager. Legen som var på vakt i helgen, hintet veldig om at jeg burde settes i gang, men at de helst ikke gjorde det i helgen (jeg syns det var greit, ville gjerne ha litt energi først) Så når søndagsettermiddag kom og jeg fikk beskjed at jeg måtte bli til mandag, regnet jeg med at det var for at de skulle sette meg i gang, smilte lurt bort til mannen, begge tenkte at i morra kanskje skjer det….

Mandag kom og siden jeg lå på en annen avd. ( pga fullt på føden)måtte jeg mase for å få snakke med noen fra føden, trodde jo at det var vanlig å få legevisitt selv om man lå på en annen avd. Klokken gikk, da klokken ble 13.45 sa jeg at nå må jeg snakke med noen. Og ned kom det ei burugle av ei jordmor, som bare lo av meg som trodde at jeg skulle settes i gang. Du må nok pent vente 14 dager over termin før vi gjør noe her…Dessuten sa hun håper jeg ikke ser deg her på noen dager. Tårne fosset ned, jeg ringte mannen min, og stakkars han trodde det var noe galt med babyen før jeg fikk hulket frem at vi skulle skrives ut….. ja ja nå i ettertid er jeg glad jeg var hjemme når riene startet.

Når vi dro fra sykehuset, dro på Smart club, jeg hadde bestemt meg at jeg skulle gå i gang fødselen… og det gjorde jeg nesten også. Etter at jeg fikk masse fødestøv her på BIM ble alt mye bedre, like etterpå fikk jeg tegningsblødning, aldri blitt så glad for å se litt blod på papiret c,”). Jeg begynte å kjenne litt mensmurring og kl 05.30 begynte riene å ta seg opp, 4 min hver. Mannen min lurte på om det var fødsel på gang, det eneste jeg sa var…jeg vet ikke…. Tror det skal gjøre litt vondere, mannen min lurte på han kunne dra på jobb og jeg sa selvsagt ja…. Men han kom aldri så langt.

Vi kom på sykehuset ved 08.30 tiden. Ble møtt av noen hyggelige damer som festet ctg og ga meg isvann i stettglass… Etter hvert ble det sjekket åpning 1 cm, ikke mye å skryte av. Men jeg hadde kraftige rier med 4 min mellomrom…med varighet på 1 min. Vi skulle prøve å gå lit rundt på sykehuset og komme tilbake om 1 time… Jeg ”spratt opp” og vi gikk for å kjøpe oss litt mat, turen ble riktig nok kun 25 minutter da orket jeg ikke mer, folk som glodde og vonde stoler..osv.

Vi kom opp og det er fortsatt ikke mer åpning. De begynte å vurdere å sende oss hjem, vi begynte å tenke på rushtrafikken…. Så den snille jordmora sa vi kunne prøve å sitte litt i badekar i stedet. JUHU. Det var skikkelig deilig, Mannen min måtte sette på dusjen hver gang det kom en rie. Etter 2 timer i badekar var det på tide å sjekke igjen, fortsatt 1 cm og like kraftige rier. Det er blir bestemt at vi skal prøve akupunktur. Jeg lå med det 1 times tid. Og kl. 15.50 var det blitt 2 cm, men så ble det bedre kl. 17.20 var det blitt 4 cm og jeg fikk tilbud om epidural, legen var til og med på avd. Men lykken varer ikke evig, han måtte ned på operasjonstuen. Er ikke helt sikke på når jeg fikk epidural, men problemet var at de hadde ikke flere pumper så de skulle prøve å gi meg det manuelt hvert 15 min. Dette ga ikke den beste virkningen, men den tok nok bort litt av smerten. Og riene flyttet seg til høyre hofte og ned mot rumpa.

Jeg kastet opp mesteparten av dagen.

Kl. 23.30, begynte jordmor å skru fast en beinholder, hun sa ingenting men mannen min skjønte at noe var på gang. Hun løftet beinet mitt opp, satt noen nåler i foten min, og sa press….hmm tenkte jeg jeg har da ikke noe behov for å presse… Men hun hjalp meg igjennom det… jeg presset uten pressrier og jenta kom ut …men jordmor glapp henne og lille jenta fant veien hjem til hulen sin igjen, men to runder til med ”pressing” kom hun ut. Så det var ganske raskt. Og når jeg hørte ”plopp” var all smerte glemt. Det er noe av den rareste opplevelsen jeg har hatt.

Morkaka kom ut på første forsøk, deilig. Ellers har jeg tro på at det hjelper å smøre seg med olje før fødsel, det ble kun to små sting, det ene på jomfruhinna he he kan tro jeg og mannen min fikk oss en god latter da.

Jeg var glad jeg ikke hadde planlagt så mye av fødselen, for da hadde jeg nok blitt veldig skuffet, for jeg lå hele tiden og det var ikke spørsmål om noen fødestilling.

Benedicte ble født 07.03.07 kl. 00.10 og var 3495g 50 cm og hode 36 cm