Plutseliten :) Skrevet 18. mars 2007 #1 Skrevet 18. mars 2007 Trenger tilbakemeldinger....Hva synes dere om, at min samboer som jeg har et barn sammen med, drar hjem til exen i bursdag til sin datter. Det var ikke selve dagen,det var barneselskap og klart invitert for å hjelpe til. Er det feil av meg å reagere på det,han har en ny familiesituasjon nå, og vi skal feire datteren hos oss neste gang hun kommer...Hva med senere år, når lillebror forstår hva pappa skal og han ikke får lov å være med? Takker for svar )
Gjest Skrevet 18. mars 2007 #2 Skrevet 18. mars 2007 Hmmmm.....er det avklart at lillebror ikke kan komme eller du? Selv ba jeg både far og ny dame. Selvom jeg vet hun kviet seg pga visse ting kom hun og det fortjener hun ros for, hun tenkte på sønn min som bryr seg om henne. Jeg ser liksom ikke noe galt i at far drar i selskap jeg da, men føler vel at kanksje du også burde vært der.
Plutseliten :) Skrevet 18. mars 2007 Forfatter #3 Skrevet 18. mars 2007 Hverken lillebror eller jeg er velkommen.Vi får heller ikke komme på skolen til barna deres 17 mai, der er kun faren som får komme. Heller ikke juleavslutningen, men hun hadde med seg sin nye kjæreste! Hun truet med at om vi kom ,skulle hun ta med barna og dra. Av hensyn til barna dro selvfølgelig faren uten meg. Han føler han ikke har noe valg i forhold til barna, og stiller opp. Jeg synes det begynner å bli vanskelig i og med vi nå har et barn sammen, som nektes å komme i sånne sammenhenger...barna og jeg har et godt forhold...men jeg trekker meg unna for å slippe store konflikter der og dda...
Gjest Skrevet 19. mars 2007 #4 Skrevet 19. mars 2007 Jeg skjønner godt at det er vanskelig. Jeg også kunne sagt nei, hvis jeg skulle tenkt på meg selv i slike situasjoner, men man hever seg over det og tenker på barna. Jeg syntes det er veldig trist at ting har blitt til dette, MEN her må faktisk far bryte inn føler jeg. Hvor gammelt er barnet?(husker ikke om du skrev det i innlegget over) Føler far her faktisk må sette ned beinet.Fortelle at pappa vil komme sammens med deg og lillebror, eller at dere evt lager en egen bursdag. Det startet de med her,MEN barna syntes det er trist å ikke ha pappa eller xxxx når resten ac familien er her.Prat med din samboer å fortell at du føler han må stå fram for deg og barnet, ellers tror x at hun kan ture fram som hun vil med div ting. Lykke til.
HurraMora Skrevet 19. mars 2007 #5 Skrevet 19. mars 2007 En ting er sikkert, moren har ikke noe mandat som gir henne anledning til å nekte verken deg eller lillebror å komme på skoleavslutninger. At det ikke er så hyggelig å trosse hennes ønske, det forstår jeg, men du har din fulle rett til å bli med hvis faren ønsker det. Skolen er ikke mors territorie, det er barnas. Kanskje synes hun det er ubehagelig, men hun må bare finne seg i at du og lillebror eksisterer. Mannen din må stå opp og sette egne regler, ikke la seg diktere av sin x.
♥2 små gull♥ Skrevet 19. mars 2007 #6 Skrevet 19. mars 2007 Jeg kan ikke skjønne at du lar dette holde på!! At du godtar at hun holder på sånn! Og at mannen din godtar det... Hun gjør det jo kun for å markere seg, bruker den makten hun fortsatt har over han fordi de har barn sammen og nyyyyyyyter det! Hadde det vært meg hadde jeg aldri godtatt dette. Hvis dere skal feire bursdag hjemme hos dere så trenger jo ikke han dra til henne for å feire bursdag? Og 17.mai på skolen, selvfølgelig skal du være med der hvis du vil! DU er far sin familie nå, og da er det en selvfølge at du er like velkomme der som alle andre, hun har da ingen rett til å nekte deg det! Dere trenger jo ikke å sitte på samme bord som henne, finn et annet bord så får heller barnet gå litt mellom dere, barn har jo ikke ro til å sitte stille lenge på ett sted allikevel...
Plutseliten :) Skrevet 19. mars 2007 Forfatter #7 Skrevet 19. mars 2007 Hei og takk for svar.... Datteren hans er 6 år og sønnen er 8 år. Vårt felles barn er 6 mnd... Vi skal feire datteren hans hjemme hos oss med kake og pakker i morgen, hun er veldig fornøyd med det...moren fikk henne til å ringe far å spørre om han ville komme i helgen, og da er det jo ikke lett å si nei.Exen rakker ned på meg,lillegutt og min datter, både overfor ungene og min samboer.Kaller meg stygg osv...og kritiserer alt vi gjør og hvordan vi gjør det...det er så slitsomt og vondt,og jeg er så lei.Det går selvfølgelig utover vårt forhold,og barna hans blir usikre...hun har sånn makt at det er skummelt...
ostekaka Skrevet 19. mars 2007 #8 Skrevet 19. mars 2007 Jeg hadde holdt meg hjemme med god samvittighet. Jeg forstår ikke helt hvorfor du vil gå. Jeg ville skjermet både meg selv og barna mine mot et sånt menneske. Det kan da umulig være hyggelig for deg å være der. Dere skal jo ha bursdag for barna sener så da er du jo med der. Barna vet du ikke er velkommen og klarer fint å takle at du ikke er der. Problemet må vel heller være at mannen din faktisk går, jeg hadde nok forventet litt mer solidaritet enn som så. Hvorfor har han så ufattelig lyst til å gå. Joda det er jo fint å se barnet på bursdagen, men en må av og til tenke litt lenger. Det handler jo om å lære barna visse verdier, om ikke å la seg styre av mennesker som rakker ned på en selv og sine. Nå ser de jo bare at mor får viljen sin ved å være ufyselig, stakkars unger. Jeg hadde holdt meg hjemme, du går ikke glipp av noe, ikke vær lei deg.
Plutseliten :) Skrevet 19. mars 2007 Forfatter #9 Skrevet 19. mars 2007 Jada,jeg har ikke noe problem med å holde meg unna henne,ville ikke gå jeg ) Hun har gjort oss så mye vondt og sårende.Og akkurat det argumentet med å skjerme meg og mine barn mot et sånt menneske, er det jeg har brukt i de sammenhengene hvor det er tilstelninger for barna hans.I tillegg at barna deres slipper at hun setter igang med en kjempescene... Så godt å få bekreftet at det er riktig og går ann å tenke slik...at ikke jeg er sær og virker "sjalu" på at min samboer går. Men jeg synes det er vondt,hun utestenger lillebroren til barna og og setter faren i en vanskelig situasjon. Han syntes det var vanskelig å si nei til datteren sin da hun ringte å ba han, selv om vi visste at det var moren som hadde bedt henne om å gjøre det. Så det jeg syntes var leit og reagerte på var at han dro dit i flere timer på lørdagen, jeg var hjemme med sønnen vår og laget i stand for feiringen her denne uken, og dro å kjøpte gave. Så det jeg da ønsket synspunkter på, var om det er naturlig at far drar på sånne ting når han har familie hjemme.
-Hengebuksvinet- Skrevet 19. mars 2007 #10 Skrevet 19. mars 2007 synes jeg det er helt greit med besøk på bursdagen. Jeg hadde nok ikke likt at mannen min tilbrakte dagen med eksen og familien hennes, men oppfordrer mannen min til å stikke innom en tur når sønnen er hos mor på bursdagen. Ikke for å delta i selskapet, men heller en snartur innom for å hilse på sønnen. Hadde mor villet ha hjelp til å stelle i stand barneselskap, så hadde jeg ikke sett dette som noe problem. Bare jeg hadde sluppet å stille opp hjemme hos henne, det føler jeg ikke helt er mitt ansvar ;-) Hadde forholdet vært som hos dere, synes jeg det er rart at mannen din stiller opp. Selvsagt er det stress med barneselskap, men ønsker hun assistanse må hun oppføre seg som folk. Hadde vel kanskje følt meg litt sviktet, om mannen min hoppet etter eksens pipe. Selv om eksen behandlet meg og felles barn som dritt. Heldigvis kan mannen min å sette grenser, og har en veldig fin måte å si fra at "dette har ikke du noe med". Når eksen hans har prøvd å blande seg i ting hun ikke har noe med. Ellers må jeg jo bare si at min manns eks er super, og har aldri laget noen problemer for oss.
PROVOSERT!!!!!!!!!!! Skrevet 20. mars 2007 #11 Skrevet 20. mars 2007 Vi er på den andre enden av denne saken :-) Her får ikke far være med, og jeg kunne ALDRI tenkt meg å dra inn mitt barn i biomors hjem. Hun tar helt over, og det orker verken jeg eller han.
Plutseliten :) Skrevet 20. mars 2007 Forfatter #12 Skrevet 20. mars 2007 Heldig du Her blir far styrt og manipulert og lurt gang på gang....og han gjør som hun sier, har altfor mye makt og liten respekt for at han har et nytt liv nå,som selvfølgelig inkluderer hans barn fra før!
Gjest Skrevet 21. mars 2007 #13 Skrevet 21. mars 2007 Det er jo forferdelig stygt slik hun holder på, MEN føler at din mann må rette ryggen å vise litt ryggrad her. Stå foran deg å prate for dere begge hva som er tillatt av slik dritt sleng. Klart barna blir usikre når mor holder på slik. Nei få din mann til å sette ned beinet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå