Var noen av dere "klar" da dere fødte for tidlig?

[*Tonerose*]

Leste tidligere at andre blir leie når de hører venner sier at de er leie av å gå gravide når de nærmer seg slutten. Begynte da å tenke litt, og skal innrømme at jeg med andremann var en av de som ikke kunne vente med å få han ut...

 

Da jeg var 7 mnd på vei sa jeg til ei venninne at jeg skulle ønsket at han bare kom ut, men mente det jo ikke helt bokstavlig da... Dagen etter lå jeg på sykehus med svangerskapsforgiftning...

Første dag gjorde de meg klar til keisersnitt, jeg grein og var virkelig ikke klar for å få han ut likevel. Visste jo ingen ting om hva det ville være å føde så tidlig...

De utsatte keisersnittet, og jeg ble liggende på sykehuset. Ble dårligere og dårligere, så da de etter 5 dager sa at NÅ må vi ta han var jeg faktisk sjeleglad.

Så jeg er vel kanskje en av få som virkelig var glad da de endelig ville ta han ut. men tror nok det var pga at jeg var så syk at jeg bare ville bli ferdig med alt, og sannsynligvis ikke tenkte helt klart;)

 

Men så har alt gått veldig bra også, og han er nå 3 år og en stor og fin gutt:)

[*Maggi*]

Sist vi fikk barn (hun måtte tas i uke 27 + 2 fordi hun ikke vokste i magen), var jeg ikke klar for det, selv om jeg lå på sykehuset og var klar over at det måtte skje. Vi var på vei inn i noe nytt og ukjent og skremmende, og satt nok litt på utsiden av oss selv med det samme....

Det har gått fantastisk bra og hun er en livlig 3,5 åring i dag: )

 

Denne gangen kommer det også til å bli et prematurbarn (av samme årsak som sist) men vi har nå kommet til 30 + 6. Det er snakk om å hente veslegutt ut på torsdag - da vil jeg være 31 + 4, evt. at vi prøver å trekke det over neste helg - da er jeg 32 ++.

Skulle gjerne gått noen uker til, men om legene mener at dette er det beste for babyen, så er jeg klar.

Har de siste ukene pendlet mellom å ha gode og dårlige målinger av gjennomstrømningen i navlesnoren, og babyen legger altfor dårlig på seg, så jeg stoler på legen som sier at han nå vil ha det bedre utenfor enn i magen.

Og med den (tross alt) gode erfaringen vi har fra sist, så er jeg ganske klar iallefall. Det ligger selvfølgelig en liten usikkerhet og murrer, men den er det mulig alle kommende foreldre har, termin eller ikke termin??

Vet jo at det skal mye til om det skal gå riktig galt med et barn født i uke 32, og oppfølgingen jeg har fått fra Ullevål i disse ukene har vært upåklagelig: )

[Sprudle *født en liten jente*]

Jeg var også en av dem som var lei og bare ville få hun ut....! Jeg hadde svangerskapskløe og ble rett og slett gal i hode av å gå og klø heeele tiden.

men jeg var veldig forberedt på å gå til termin,så jeg fikk rimelig sjokk når dem plutselig skulle ta hun ut!

var bare på vanlig kontroll på sykehuset og ble innlagt... jeg var 100% sikker på at jeg bare skulle ta noen prøver så dra hjem,så jeg satt klar i senga til å dra hjem jeg. Helt til noen sa forsiktig til meg at jeg skulle nok bli her til babyen var ute!

Hææ?? sier jeg.. skal jeg være her helt til i Desember?? (jeg fødte i oktober) hehe... morsomt å tenke på i ettertid.... morgenen etter ble hun tatt ut med ks. Jeg var LANGT i fra klar...! Men det har jo heldigvis gått bra...

 

[Caker*fikk to babyer 21.06.06*]

Jeg var IKKE klar!! Jeg ventet tvillinger, var i uke 27, var i veldig fin form, følte meg pigg og frisk, ikke bekkenplager, hadde ikke vært kvalm èn dag, det var ikke blitt veldig tungt enda, det var deilig vår, og alt var bare bra! Hadde hatt endel ul'er ettersom jeg ventet to, og de hadde nevnt at tv2 var litt mindre enn tv1. Fredag 16. juni 2006 hadde jeg nok en ultralyd, av ei som ikke var spesialist i ul, men avd.lege. Hun syns det var endel forskjell, men ville at jeg skulle tilbake til hun som hadde tatt forrige ul på meg for tre uker siden, da hun var spesialist. Så jeg fikk time hos henne mandag 19. juni. Jeg var jo litt bekymret, da jeg skjønte at legen var bekymret, men prøvde å ikke tenke på det. Mandag satte jeg meg i bilen og reiste til sykehuset i nabobyen, i joggesko, bukse og en genser. Der, på den ul'en, satte de lungemodningssprøyte på meg, og sa "Du skal til Ullevål nå. Vi sender deg med ambulanse om en halvtime."

 

Så så godt forberedt var jeg. Ikke pakket noe, sambo var på jobb, vi hadde ikke gjort klart ting hjemme - vi skulle da ikke ha barn på lange tider enda! Ble lagt inn på obs-posten på Ullevål, og ble fulgt tett opp av flere leger der, og onsdag 21. juni 2006 ble guttene tatt ut med ks.

 

Så, nei, jeg var ikke klar. Og jeg var hvertfall ikke klar over de 3,5 månedene jeg måtte være på sykehus etterpå...

[Gjest econia]

Jeg var livredd at han skulle dø før han ble født. Det var dårlig fostersirkulasjon og det ble forverret etter en blødning, og jeg var livredd for at det plutselig skulle skje igjen.

Jeg var innlagt i 3 uker med sparketester og ultralyd før de bestemte seg for at nå skulle han plutselig ut. For meg var det da en lettelse, i forhold til den usikkerheten jeg følte før han ble født. Han var 1570g i uke 34+0

Men da jeg fikk vite at det var noe galt og at han kanskje måtte taes tidlig, det var i uke 29+2, da var det kun panikk jeg følte.