Hva skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Dere må hjelpe meg litt her!!

Har vært sammens med sambo i 7 år, og følelsene er forsvunnet. Vi lever ikke i lag, men bor ilag kan man si. Er ensom og trenger en å sankke og kose med. Husker ikke sist når han la seg samtidig som meg. Det er MANGE år siden. Hans sitter på dataen til laaangt på natt. Har mistet respekten for han, det er en lang historie så ønsker ikke å utdype den. Men det var et STORT svik.

Har fårtt rede på at han har sendt mobilmeldinger til ei, og det har vart i noen år. Faktisk så inviterte han henne med på en etterpåfest i jula, men hun glemte det heldigvis bort. Har faktisk snakket med henne i ettertid (uten at han vet det), og hun beklager dypt. Hun visste jo ikke at han hadde dame og unger. Jeg vet at det er sant. Hun er 18 år, og har akkurat fått lov til å leve livet. Foreldrene hennes har vært svært streng, så hun er litt naiv i forhold til forhold. Jeg skjønner at det er godt å få bekreftelse, det trenger vi alle men dette er å gå over streken syns nå jeg.

 

Uansett han er en snill og god far, men som dere skjønner er vi ikke noe fantastisk par.Uff det er så tungt å skal bryte opp. Så mye som må ordnes. Alt fra jobb og nye barnehageplasser. Bor nå i hans hjemkommune, men vil flytte tilbake til mim hvis dette ikke går.

Jeg vet vel egentlig svarte jeg får, men vil gjerne ha menge innspill slik at je+g er -100% sikker.

[Anonym bruker]

Det hele kommer jo ann på hva du vil - du høres kanskje ut som du er innstilt på å gå ifra ham? At man har vært sammen i mange år, og tar hverandre for gitt, gjør det ikke _greit_ at man tar hverandre for gitt Jeg synes du skal ta det opp med samboeren din, få lagt det fram hvordan du har det - og hva du har problemer med. På en saklig og rolig måte - fortell ham at "Storebror ser ham". Dersom du vil, kan dere forsøke å få det til å fungere - familierådgivning eller terapi er et alternativ, men det krever 100% fra begge to.

 

Eller du kan fortelle ham hvor landet ligger, ordne alt det praktiske, ta ungene med deg - om det går, og dra hjem...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen, desverre. Levde sånn i flere år med min x før jeg gikk. Har ikke angret et sekund, jeg ble rett og slett psykisk syk av det, men merket det ikke elv før etterpå.

Nå er jeg gift med en fantastisk flott mann og venter barn igjen. Bar eta sjansen, han fortjener deg ikke :-)