Noen enslige som jobber 100 prosent her?

[Anonym bruker]

Og kan fortelle meg hvordan dere fixer det? Er redd jeg kommer til å bli utslitt fysisk og føle jeg nesten aldri ser barnet mitt, men har jo ikke noe valg føler jeg! Hvordan takler dere det og hvordan er dagene deres?

Takker for svar

[Anonym bruker]

dyyyyttt

[mammatil2 nydelige jenter <3]

jeg jobber 100%.. alene med et barn på 3 år. Det går forsåvidt greit. Prøver å prioritere storrengjøringen til den ettermiddagen i uka hvor jeg har barnefri, og annenhver helg, slik at tiden vi har sammen på ettermiddagen brukes godt. sånne ting som må gjøres hver dag gjør jeg på kveldstid. men nå skal det sies at jeg føler at det er litt stress altså.. Koser oss fælt i helgene, men det er jo bare annenhver helg da:(

Men. jeg har jo ikke noe annet valg da...Alt i alt så går det jo bra da. Når jeg er ferdig på jobb om ettermiddagen trenger jeg ikke å gjøre skolearbeid f.eks.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, men blir dere ikke uenelig trøtte da? jeg er redd for så dårlig samvittighet at jeg ikke klarer en 100 prosent stilling. Egentlig har jeg ikke valg med tanke på økonomi, men barnet går jo foran alt uansett.

[Anonym bruker]

Hi hi.. dette har jeg virkelig erfaring med så følte meg kallet til å svare...=D

 

Er faktisk helt på bærtur.. men prøver å henge med i svingene som best jeg kan allikevel da...

Er alenemor til 2 små GUTTER; 2 og 6 år (phu)... har hus, hage og 100% (110 egentlig..) stilling som prosjektleder i et stort firma innen byggebransjen..

 

Det mest stressende oppi det hele er vel at 6 åringen har sin største TRASS-alder noensinne.... Grensetesting!! Og dette tar på noe helt forferdelig. MÅ være 100% konsekvent, og slurver jeg med det så må jeg starte helt på nytt igjen... Dette er meget viktig for oss om dagen. 2-åringen er heldigvis _totalt_ ukomplisert (så lenge det varer - har vært et enkelt barn hele veien) - og det har reddet hele min situasjon tror jeg.. Hadde jeg hatt 2 "utfordringer" å slite med så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært.........

 

Pappaen flyttet 1. august i fjor da.. hovedsaklig etter mitt ønske altså.

Sparket han ut, kan d kanskje kalles..? ;-) Så dette er selvvalgt (delvis i alle fall), og jeg har fått det mye bedre på mange områder!

Han har ungene hver onsdag og 3. hver helg. På onsdager trener jeg, og frihelgene går ofte med til å være sosial, litt fest og moro, samt husarbeid og noe trening ;-) Litt krampeaktig virker det ennå, da pappaen nettopp har startet med å ha dem i helgene (ville ikke de første månedene, synes vel det var skremmende...?).

 

Jobben min er også krevende midt oppe i alt.. de ser helst at vi jobber en god del overtid.. men dette er noe jeg sjelden får til da, selv om jeg bl.a har hjemmekontor..

 

Jobber til kl 16, henter ungene ca kvart over.. hjemme til halv fem.. Lager middag (mens 6-åringen hyler..).. spiser mellom kl 17-17.30. Prøver av og til å finne på noe da, hvis ikke så tenker jeg at det må jo være godt å bare være hjemme å leke og ta d helt m ro både for meg og ungene innimellom - men dette liker overhodet ikke min 6-åring, på dette stadiet..(kan være d går over da, håper det, kjedelig sier han - må skje noe hver ettermiddag.....?!?).

Så er det bading, kveldsmat ca. halv åtte, og legging. 2-åringen er superlett å legge, eldstemann selvsagt verre.. han sover som regel rundt halv ni. Og mamma også.....................zzzZzzzzz.. hehe..

 

Men så er d jo slik da, at jeg som person har et stort behov for egentid! (Huff.. har alltid hatt det...) - og huset behov for sitt!! Dessverre.... For d resulterer i at de kveldene jeg sovner rett etter at ungene har sovnet (noen kvelder så klarer jeg å holde meg våken litt til da..), så våkner jeg midt på natta og holder på med mitt da (det være seg lesing, surfing eller jobbing på nett, husarbeid (d mest nødvendige), klargjøring av sekker, klær m.m... Noen ganger har jeg mye å gjøre om natta slik at jeg da er våken helt til morgenen har begynt.. og må bare sette igang med forberedelse for barnehage og jobb... Eller så rekker jeg å legge meg igjen og sove en time eller to før vi skal opp...

 

Men dette er jo åpenbart ingen sunn livssituasjon...(sikkert kjempeUSUNT).. og jeg er redd for hvor det skal føre hen... Men foreløpig så går det........ Men litt redd er jeg. Har jo hatt det slik mer eller mindre siden august. Tenker at en gang må det jo bedre seg, gå seg til liksom.. men det gjør seg nok ikke selv...

 

Og for de som måtte lure; så har jeg veldig god støtte i min X sin familie.. Både hans foreldre og søster støtter masse opp om meg og guttene (min egen mor også da, men hun bor 250 km unna.. så d blir mest rådgivning pr tlf..).

 

Vet ikke om det var så mye gode råd å hente her...!? He..kanskje et stort råd om hvordan ting ikke bør bli.....? En hel haug m erfaring på området har jeg i allefall.. greit å dele, og ble vel halve livshistoria dette...

 

Lykke til du som spurte, samt alle dere andre flotte aleneforeldre!! Dette klarer vi!

God klem fra meg....

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for ett langt og utfyllende svar:) blir glad når folk gidd ta seg tid til å svare på den måten. Skal nok gå bra ja, det må det jo bare gjøre, merker immunnforsvaret blir svakere når jeg hatr så mye på meg da, blir fortere syk, jeg får planlegge livet til den minste detalj og spise c vitaminer som det jooomer:)

[Anonym bruker]

Er alene med to små på 1 1/2 og 3 år. Har en periode vært student og jobbet fulltid, men nå "bare" jobber jeg. Det var galskap!

 

Pappaen har ungene annenhver helg (vi bor i forskjellige byer). For å komme gjennom det som må gjores er dagene gjennomorganisert, men jeg må innrømme at det er et slit fra morgen til kveld for å klare dette.. Min lille frøken på 1 1/2 har ennå ikke sovet en hel natt fra hun ble født pga væske i ørene, så det hender jeg føler meg som en zombie og går på autopilot hele dagen.. Men jeg har valgt å være alenemor og ble det før nummer to ble født. Det var ikke et vanskelig valg for min del, og på de fleste områder er livet mitt blitt bedre, merkelig nok :-)

 

Du klarer fint å være alenemor og jobbe 100 %. Planlegg dagene og gjør husarbeid og forberedelser til dagen etterpå når ungen har lagt seg. Lag lettvinte middager, ikke ha for høye krav til deg selv ifht hvordan huset ser ut, og nyt ungen når dere er hjemme fra jobb og barnehage. La andre ting vente. Da slipper du kanskje dårlig samvittighet for at hun eller han har lange dager i barnehagen og dagene blir trivligere.

 

Og bruk nettverket ditt og få kontakt med andre alenemødre i samme situasjon. Dere kan lære mye av hverandre, finne på ting sammen og avlaste hverandre når det er krise :-)

 

Lykke til, du klarer det fint!

[Mamman til knærtn]

Går greit her også selv om jeg er 100 % alene med han. Poden på 2,5 storkoser seg i barnehage og får masse utfordringer der. Har ikke dårlig samvittighet for at han er der mens jeg jobber.

Står opp en halv sju og ordner oss, spiser frokost og pakker sekken. Leverer på barnehage. jobber, henter på barnehage, handler evt. før vi/jeg lager middag. spiser mat, leker litt ser barne-tv, ordner litt i huset mens poden leker alene, nattatid rundt 8 og så er det enten husarbeid eller jobbe hjemmefra til det blir natta til mor også.

Onsdagskvelder har jeg barnevakt så jeg får trent etter poden har lagt seg og så stiller foreldrene mine opp innimellom så jeg får deltatt på litt sosiale sammenkomster også.

Tror en bare må senke skuldrene litt og være litt overbærende med graden av ryddighet. Skal skaffe meg vaskehjelp et par ganger i måneden som litt avlastning. Poden er også flink å hjelpe til både når vi er på butikken og hjemme. Vokser så fort til, men syntes det var trasig å bo i 4 etasje uten heis da poden var under året og vi hadde handlet....

Jeg tilpasset meg hans søvnsyklus og sov når han sov om jeg hadde hatt en våkenatt.

Vi deler ennå seng etter han begynte å sove hele netter når han lå i min for et års tid siden. Synes det er greit jeg, så får jeg heller kjøpe en bilseng eller noe til sommeren for å få han over i egen seng.

Fordelen med å være alene er at mitt ord er lov om du skjønner. Har jeg sagt nei, så er det nei. Ingen andre og få et ja hos. Noen fighter tar man andre ser man mellom fingrene med. Å være konsekvent eller i alle fall nokså konsekvent er viktig.

 

Går så bra skal du se!

[Anonym bruker]

hei. JEg jobber 100 % og turnus i tillegg.Har to barn på 8 år og 1 år, ingen hjelp fra fedre,hvertfall ikke den minste. Men jeg har flexi barnehage, og den er da oppe til 21, det er veldig greit. Jeg syns det er slitsomt,men jeg trives så godt på jobb. Så jobben er mitt fristed. Dekker det sosiale der kan man si.

Tror det er viktig å ha et liv i tillegg til bare barn og hjem. Men jeg kan godt ha det rotete rundt meg, bare jeg vet at til helga kan jeg rydde f.rks. Lykke til. Ikke gi opp