Tror mora mi misliker meg...

[Anonym bruker]

Da jeg var ung hadde vi ett kjempe opprrør mot hverandre, hun var streng som bare det, og jeg strittet i mot.. Alt var en kamp..

Da jeg ble eldre og flyttet hjemmefra så flyttet jeg ganske langt, hun kom på besøk innimellom, spes etter min førstefødte ble født..

Hun fortsatte å kritisere meg for det meste, ikke bry seg om det jeg sier ang sønnen, overhøre alt liksom, men da så jeg henne så lite at jeg bare lot henne styre på.. Hun forguder eldste mann, skulle neste tro hun liker å leke han er hennes barn. Hun har aldri brydd seg om det jeg sier, bare driver på med det hun vil. Jeg er liksom ingen, snakker til meg som en liten drittunge. Kjefter på meg for at jeg ikke spiser opp maten, at det er noe jeg ikke liker, at jeg er stygg på håret, at jeg skulle sett meg selv ang klærne jeg går i. At jeg er for feit, at jeg ikke burde spise det og det, at jeg har det rotete i skapene mine, at jeg har vanskelige unger ang spising, og soving. Jeg har lært de å være kresene.. "Hun vet hvor de har det og det fra" Alt negativt er lært av meg..

 

Men etterhvert flyttet vi nærmere dem, jeg skulle ha nr 2.

Ikke så veldig interesert i den nye. Jeg begynte å svare henne litt. Men da blir det jo bare krangel! Jeg er jammen ikke lett å bo med, jeg er så vanskelig osv.. Bare jeg forsvarer meg er det full krig! Hun får da med faren min mot meg med engang.. Jeg og han har egentlig ett litt bra forhold.

Hun bryr seg ikke om mista i det hele tatt. Har hun henne er det bare om å gjøre å få henne til å sove. Å, hun er så berte, hun er så vanskelg å få til å spise, vanskelig til ditt og datt... Må ikke la henne få gjøre det, hun er så bortskjemt osv. Alt er negativt..De har jo passet begge noen få ganger, men vil helst bare ha eldstemann..

 

Kan aldri be oss komme, bare spørre om eldstemann kan komme en tur, også kommer de fort å henter han, alltid jeg som må spørre om vi skal komme, får bare følelsen av at det er veledighet når vi da får komme, hun skulle jo egentlig gjort ditt og datt. Når vi da kommer holder hun på med eldste mann, mens jeg og jenta er alene..

 

Forrige helg var de her å skulle lage middag når de kom tilbake med eldstemann, lager jo såklart noe de vet jeg ikke liker, sånn at jeg skal klage, så hun får startet bråk. Selv om jeg ikke pleier å klage mer..

Men så sa jeg til henne, at jeg synes hun roter så når hun lager mat!! DA ble hun GAAAL! Den komentaren tålte ikke hun å høre, det var alltid fint etter henne når hun var ferdig, hun ble såååå sur! Av den lille komentaren! Kan ikke skjønne at det er mulig! Prøvde å si at jeg fikk jså mye dritt fra henne, så hun måtte da tåle den! Men da fikk jeg beskjed om å tie stille.. Av faren min... I mitt eget hus.. Voksen person på 27 år.... Er det mulig.....

 

Ikke hørt noe fra dem siden, hun skal garantert ikke ta kontakt igjenn først. Hvordan går det ann å være sånn... Også bry seg så lite om dattern min..... Blir så trist....

[Storesmurf+Lillesmurfene]

:(

Uff..

Er sånn mellom mor mi og mor hennes (mormora mi)..

Det har kommet til det stadiet at hele familien der har splittet seg:(

Hvis hun virkelig er sånn mot deg..og alltid har vert sånn...

Hvis jeg hadde vert deg..Så ville jeg ha sluttet å tenke på det..levd livet mitt...så skal du se hun en vakker dag skjønner selv hvor dum hun har vert...

Håper det..For herrligheten da..Hun er jo voksen nok til å forstå såppass..

Hvis ikke så burde hun bynne å sortere prioriteringer!

Hadde blitt så sinna jeg om min mor var sånn..

MEn hvis du spørr meg..så ville jeg nok ha stoppet å svare henne..

Å visst hun spørr så bare si det som det er..OG hviss hun bynner å snakke til deg for å få deg langt nede..Sleng døra forran henne..

Ingen skal få lov å kaste deg nedi søla som det der..

Unskyld:P

Blei bare litt revet med..blir så sinna når jeg hører sånnt..De er jo VOKSNE damer jo...

Uff....

 

Håper det ordner seg mellom dere..Håper hun snart forstår hvor mye dere egentlig betyr for henne..hvor heldig hun egentlig er som har dere!

Hun skulle fått vert helt alene for en måned..fått kjennt at hun ikke hadde noen..for å kjenne å huske at dere faktisk er veldig verdigfulle for henne

 

klem

[Anonym bruker]

Dette var en utrolig trist historie,hun har jo ingen respekt for dg..men jeg forstår deg godt, jeg har et angstrengt forhold til min far. Han irritererer seg overalt jeg gjør. Men vi har ikke så god kontakt, så jeg bare lar det være..Det går bra så lenge vi ikke er for mye oppi hverandre..

Eneste rådet jeg kan gi deg å ta det opp med henne, men det virka jo ikke så lett når hun blir rasende for ingenting...

 

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke hørt noe fra henne på 1 uke.. Jeg ringte henne kort på torsdag for å høre om hun kunne ha minsta mens jeg og eldsten skulle til legen, men det kunne hun ikke.. Ba meg spørre pappa, å han kunne trille henne litt imens. Alt var som normalt mellom oss da.

Hun ringte i går å sa bare fort at hun skulle snakke med eldstemann og ønske han lykke til i dag, for han skulle gå ski renn i dag. Sa ingenting til meg (han er 3 år..) La på når hun var ferdig å snakke med han.

 

Ikke hørt noe fra henne idag, ikke ringt å hørt hvordan skirennet gikk eller noe..

I morgen skal hun egentlig være barnevakt for hun har meldt oss på kurs. Om barneoppdragelse faktisk.

Så da spørs det om vi hører noe i morgen da! Ikke lyst hun skal passe de egentlig heller.. Dritt kjerring, er så LEI henne nå!

[Anonym bruker]

åh så kjedelig at dere skal ha det sånn, slitsomt...

 

hva med å skrive et brev til henne hvor du forklarer hvordan du føler det? a la det du hadde skrevet her?

 

at du ønsker å ha et bra forhold, takknemlig for hjelp med barna osv.. men at du ikke orker at du rakker ned på deg hele tiden.

 

Bare et tips