Hvorfor er det slik? Blir litt irritert..

[Anonym bruker]

Ang fødsler.

 

Det er en "skam" og være glad for fødselen en har vært igjennom. Har du født uten smertestillende kan du ikke si det høyt for da skryter du for mye av deg selv. Det er en god prestasjon å bringe et barn til verden uten smertestillende og det er vel alle enige om.

 

Det er en LIKE STOR prestasjon å bringe et barn til verden ved hjelp av smertestillende! Dette er da opp til hver enkelt person. Noen vil føde naturlig og andre vil få det en kan få. Vi er forskjellige alle sammen!

 

De som velger å bruke smertestillende kan skryte så mye de vil. "Kroppen min reagerte som den skulle på epiduralen og jeg var i himmelen" er setninger vi leser ofte, hvorfor i all verden har samfunnet blitt slik? Hvorfor kan man ikke være glad for alle friske sunne barn som kommer til verden, med flotte unike fødselshistorier alle som én!

 

Mulig det er jeg som begynner å bli gammel.

[komplett familie]

jeg synes man skal skryte av seg selv jeg hvis man har klart en fødsel uten smertestillende. Skulle ønske jeg også klarte det, men den gang ei....

 

alle fødsler er unike og alle barn er unike, så la oss skryte masse av barna våre -og gi dem ros .

Lest innlegget på hovedsiden ang ros? bra innlegg!!! så ros i vei jenter

 

Så; til alle dere som har vært gjennom en fødsel både med og uten smertestillende; SÅ FLINKE DERE VAR -for det gjør jo j... vondt!

[Gjest]

Amen!!!

 

Veldig enig med deg! Det spiller ingen rollle om man fødte med eller uten smertestillende, keisersnitt eller ikke.

 

Mine to fødsler var veldgig forskjellige, den ene med epidural og den andre uten noe som helst form for spertelindring, men jeg synes begge fødslene var fine og jeg er faktisk stolt av jobben jeg gjorde!

[Anonym bruker]

Takk for fine svar av dere begge!

Regnet med at det ble den diskusjonen her nå.

Fødte selv uten smertestillende og er så vidt en tør å si det! hadde en flott fødselsopplevelse, ja det var vondt, men det var verdt det! :-)

 

hovedinnlegger

[Lillegutt skal bli storebror]

Jeg er kjempestolt over meg selv og fødselen min! Synes jeg var flink og gutten min så utrolig fin og flott da han kom. Og jeg skammer meg ikke over å si at jeg fødte uten smertestillende selv om det var vondt som fy!

 

Og jeg synes det er like flott å høre om andres fødsler, om det er med eller uten smertestillende, om barnet trengte hjelp ut eller om en tok KS eller hva som helst. Det er flott å høre, for det er en bragd, -uansett!!!

 

Så jeg er helt enig. Synes alle skal være stolte over seg og sin fødsel! Det er ingenting å være flau for eller skamme seg for vel...? Alle fødsler er jo forskjellige, og nydelige! Det er tross alt sånn vi får disse nydelige og herlige nurkene våre! :-)

[Gjest]

Jeg fødte uten smertestillene og personlig er jeg fornøyd med meg selv. Jeg skryter ikke av det til noen, men med meg selv er jeg fornøyd over det å ha taklet en slik smerte som man hører så mye skummelt om på forhånd. Det jeg er fornøyd med er ikke det konkrete "uten smertestillende", men måten kroppen min og psyken min taklet smertene og måten jeg jobbet meg igjennom det på.

 

Det betyr på dermed ikke at jeg ser ned på kvinner som fødte med smertestillende. Snarere tvert imot. Alle fødsler er ulike, vi takler smerter på ulikt vis og igjen,- ingen fødsler foreløper likt.

 

Jeg synes allekvinner skal være stolte av seg selv, og hverandre, for å sette et liv til denne verden, med eller uten smertestillende. Svangerskap og fødsel er like krevende uansett, smertestillende eller ei!

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Ser virkelig opp til dere som fødte uten noe smertestillende!!

Selv ville jeg føde uten epidural, bare ha lystgass og akupunktur! Nå fikk jeg lystgass, men aku. viste seg å ikke virke på meg! Etterhvert måtte jeg gi etter for epiduralen!

Har alltid hatt høy smerteterskel, men dette er en helt annen smerte!

 

All ære til dere!

[Anonym bruker]

med "tør å si det" mener jeg at en som regel blir beskylt for å skryte eller en blir hakket hodet av med en gang. Hvertfall på disse sider. Synd i grunn.

 

hovedinnlegger

[nickoline og supermann]

Har ikke opplevet det du sier, men var fast bestemt på å ikke bruke smertestillende under fødselen.

Så skjedde det at jeg ble satt i gang og det gjorde så jævlig vondt. Tørna helt gal og hu jordmora var jo ei heks.... til slutt fikk jeg morfin. Enda jeg egentlig ikke ville ha, men da var jeg så koko i hodet at jeg bare sa ja. Stakkars gutten min. Morfin liksom..... Ja ja, men om morgen gikk vannet der jeg lå i senga. Skikkelig likegyldig. Fikk ringt på da det begynte å bli kaldt........ Må le av det nå. Da ble jeg dratt ut av senga og sendt i dusjen.... Heldigvis var det vaktskifte like etter og jeg fikk ei flink jordmor. Jeg tagg om epidural selv om jeg da faktisk ikke trengte den.... og den virket litt for godt, så det tok litt lenger tid.

Men so what... han kom da ut ved to tiden og jeg var i himmelen....

 

Det jeg opplevde var å bli peset for at jeg hadde sagt at jeg i utganspunktet ikke ville ha noe....., men til slutt fikk i rikelig monn...

 

Men som jeg svarer. Blir jeg gravid igjen blir det samme utgangspunkt.... også får vi se hva som skjer underveis!

 

Stå på jenter og gjør som dere vil og føler for.

[Anonym bruker]

Noe jeg har tenkt litt på at hvis du forteller at du fødte uten smertestillende så anntar gjerne folk (de som gjerne har brukt smertestillende), at da var fødselen mye bedre og mindre smertrfull enn min. Terg! Kan vi ikke bare få høre hvor flinke vi har vært:)

[Vildur]

Jeg signerer på #Sillys# innlegg over her. Fødte uten smertestillende og er stolt av det, mest pga. at jeg taklet opplevelsen mye bedre enn jeg selv hadde trodd på forhånd. Men neste gang er jeg åpen for smertestillende, dersom jeg skulle ha behov for det.

[jamlena]

 

Jeg har født 2 barn uten smertestillende og er superstolt av det! Nå hadde jeg to vidt forskjellige opplevelser. Førstemann brukte god tid på å komme ut, det var selvfølgelig vondt, men helt seriøst kunne jeg født igjen uka etterpå! Andremann brukte ikke så god tid på å komme ut, han hadde det litt travelt, såkalt styrtfødsel.. Jeg trodde min siste time var kommet.. Nå snart 7 mnd etter kan jeg fortsatt ikke tenke meg å føde igjen på en stund.. Ble litt skremt ja. Blir det flere, tror jeg det blir keisersnitt...

[manonym]

Jeg er helt enig med dere ovenfor her! Uansett hvordan man har født skal man være kjempe stolt over seg selv!Det er jo en fantastisk bragd man gjør, er ikke bare bare å presse ut en unge påalt fra 2 til 5 kg!

 

Jeg ville prøve å føde uten smertestillende, eventuelt lystgass og badekar, men pga stort barn (var 5040 gr=)) ble jeg anbefalt epidural, noe jeg sa ja takk tilmed glede!! (selv om jeg ikke fikk den før det var nesten fullåpning..) Det lettet noe, og jeg kommer til å ha et åpent sinn til smertestillende, både epidural og lystgass,neste gang. Jeg er også av de heldige som ikke kvir meg spesielt til neste gang, og det kan jeg si etter 5 uker.=)