Svigerforeldre

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har vært sammen i godt over to år og samboere i to. Hans foreldre har aldri villet bli kjent med meg. Etter to år inviterer de fortsatt bare han og hans datter på middag og unnlater meg og min sønn. Jeg har gitt klar beskjed til min familie om at dette er den mannen jeg skal leve med og at han og han datter er like viktige som meg og min sønn. I fjor sommar da min mor var på hytta spurte hun om å få ta med seg begge ungene, mens hans mor spør om hvorfor hun ikke kan få ha alenetid med sitt barnebarn. Er det jeg som er helt bak mål, eller må man legge dine, mine og våre litt på hylla når det er snakk om en 4 og 5 års gammel gutt og jente? Og hva skjer når vi får felles barn? Skal det vare greit med hans datter og vårt felles barn, men min sønn er ikke velkommen??

 

Hjelp!!!!

[Anonym bruker]

jeg syns du skal snnakke med samboeren din om dette.... det er ikke noe gøy å ikke føle seg velkommen i en familie.

[gulle88]

Hei. sjønne ka du føle,,,, har ett par umulie svigers æ oxo... vi har vært sammen i 3 år og forlova i 2. (har fortsatt itj fått nå gratulasjon)

Dm hate mæ føle æ... men ,,, no hell vi på å planlegge barn, og svigers får itj vit en dritt før dm spør sjøl! For når dm ska vær sånn at dm itj bryr sæ og bli gla for at vi ha forlova oss, så treng dæm itj å få vit nå om graviditetn heller!!! (itj før dm spør , gratulere og bryr sæ! )

 

 

Konfronter dm si æ!

[Anonym bruker]

vett du....eg lure på det sama eg!!!

eg har ei datter på 2 år som ikke er min kjærestes biologiske barn men hun kaller han for pappa...

 

Jeg var sammen med kjæresten min i mange år før det ble slutt og jeg fikk barn med en annen som gir f.....

 

Uten at jeg i grunnen vet hvorfor så missliker foreldrene hans meg.

 

Kjæresten min sier det er pga moren hans syns at -ingen er god nok for han og hans søsken.

 

Nå planlegger vi barn og jeg lurer på hvordan det blir...vil di se på jenta vi eller jeg har fra før som sitt barnebarn eller!!!!!

 

Hva er vanlig tro?Jeg ser for meg at jenta mi vil bli skuffet hvis hun merker forskjellbehandling..men kan liksom ikke tvinge foreldrene hans til og godta henne som sitt eget barnebarn heller!?

 

Hvordan bør jeg og hovedinnleggeren tenke i forhold til dette?Lurer på hva som er vanlig.

 

TROR IKKE JEG KOMMER TIL OG GODTA FORSKJELLSBEHANDLING AV BARNA MINE.

 

p.s sorry for et litt rotete innlegg

[ceci!]

Hei på du! Kjenner meg ganske godt igjen i beskrivelsen din. Min samboer har to barn fra før, som er jevnaldrene med min "private" fra et tidligere forhold. Har nå en sammen på vel et år og venter vårt andre felles barn i beg av juni. I begynnelsen gikk det over all forventning med "mine og dine" barn mht mine svigerforeldre...,men det gikk over desverre... Nå blir min datter skviset ut i forhold til de andre barnebarna. Dette godtar ikke jeg, så jeg har gitt klar beskjed om at de har med å behandle ungene likt. Barna kan ikke gjøre for at ting er som de er.. Selvfølgelig kan jeg ikke styre hva mine svigerforeldre gjør eller ikke gjør. Hva de gir av oppmerksomhet (og andre ting) til min samboers to "private" barn, som bor mest hos mammaen, er opp til dem, det er ikke min sak. Men forskjellsbehandling av min datter og vår felles sønn er helt uakseptabelt (De bor hos oss hele tiden.). Har blitt ganske upopulær pga mine meninger i denne saken, men synes hensynet til barna er viktigst... Må bare legge til at det har vært prøvd med samtaler for å få forståelse for begge parter, men det er et veldig sårt tema... Ønsker deg uansett lykke til!

[Anonym bruker]

 

 

NEI, du må snakke med henne og forklare at dere har to barn og at dere vil at begge skal få god kontakt med henne. Når de er så unge, så vil vel hans mor bli som en bestemor for begge (om hun vil, og det bør hun!)

 

Min søster har tre barn, der det første barnet er fra en annen far. Hun er gift på nytt og har to sett besteforeldre, der de alle er velkommne og ansett som likeverdige barnebarn. Og til og med de biologiske besteforeldrene til den førstefødte (et tredje besteforeldre par!) vil gjerne ha barna på besøk. En kan da ikke begynne å skille så små barn og dele de opp i mine dine, våre osv. Er en familie, så er en familie og da må alle få "være med".

 

Håper det ordner seg, men jeg tror at du (eller dere) må ta initiativet til å forklare henne hvorfor dette er viktig.