Steforelder, en kamp?

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg og min samboer har hvert vårt barn fra tidligere forhold. Det vi sliter med er at hans x blander seg i alt. Når vi reiser på ferie vil hun vite hva vi gjør, hvor vi er, hva vi skal osv.. Jeg har sagt til mannen min at han må nødt til å snakke med henne da hun plutselig er blitt en del av vår familie. Da jeg og mannen min hadde vært sammen i ett år sendte xen en mail om hun han og deres barn kunne reise på ferie sammen.. Jeg blir gal!

Min x er jo ikke alltid like enkel han heller, men forskjellen er at jeg klarer å si til han når jeg synes han blander seg i ting han ikke har noe med. Hvorfor er det sånn med noen jenter at de ikke klarer at xen er kommet seg videre. Man skulle vel trodd at de var glad for at barna hadde fått en "stemamma" som brydde seg og var glad i barnet dems? På førsten var dette ikke noe problem ,men da hun skjønte at vi var sammen "for godt" begynte problemene. Hun har ved flere enledninger sagt til datteren sin at jeg IKKE bestemmer når hun er her!

Dette har blitt et utrolig stort problem, for helgene datteren da er her, blir det bare kamp og krangling. Hun nekter å høre på meg, og far er mye på jobb.

 

Er det noen som vet hvordan jeg kan overleve dette?

 

 

[Krølle79]

Hvor gammel er jenta?

 

Vanskelig å vite hva jeg skal svare på ifht bio-mors innblanding i deres liv, men et tips kan jo cære at du og far tar kontakt med familirådgivningskontoret for en samtale der (alene den første gangen), og høre om de kan være behjelpelige med tips og råd.. Etterhvert kan det jo hende at dere tre kan gå til samtale der, dersom hun er villig til det, for å prøve å hjelpe på samarbeidet..

Mulig det er en utopisk tanke, men det er håp i hengende snøre, vet du..

 

Ifht det om "hvem som bestemmer", bør kanskje du og far ta en liten prat om nettopp dette, slik at du får "tømt" deg litt, og sånn at han får vite litt om hvordan helgene noen ganger fortoner seg når han er på jobb.. Slik blir det lettere for ham også å ta stilling til problemsituasjonen.. og han bør bli gjort oppmerksom på at han må fortelle sin datter at BEGGE dere to bestemmer hjemme hos dere, uansett hva barnet/ungodmmen måtte tro..

Deretter bør dere to og hans datter prate sammen, og forklare henne dette.. Men gjør det sammen, slik at hun også SER at dere er sammen om dette.. Litt avhengig av bl.a. alder osv, så kan dere også spørre henne hvorfor hun ikke vil høre etter deg, om HUN har noen forslag til hvordan dere SAMMEN kan få helgene til å fungere bedre osv..

Ros er også viktig, selv om det kanskje ikke alltid "frister" bestandig.. Men vis henne at dere setter pris på at hun kommer hjem i helgene, slik at hun føler seg hjemme hos dere også.. Spør henne om hun har noen ønsker for fremtidige samværshelger.. På denne måten vil hun føle at hun blir lyttet til ,at dere verdsetter hennes meninger, og hun vil nok også få en følelse av at hun har "noe å si" hjemme hos dere også, dvs at hun har en liten form for medbestemmelsesrett.. Og det trenger slett ikke være så dumt når situasjonen er som den er...

 

ifht bio-mor, så har hun ikke "plutselig" kommet inn i livet deres.. Hun har jo alltid vært der iom at hun er mor til barnet.. Men det var sikkert ikke SÅNN du mente det, vil jeg tro.. Men at det var en "figure of speach"...

Og husk; ikke snakk negativt om mor til barnet eller mens hun hører på.. DET er aldri lurt..

 

Husk bare å ha jentas beste i tankene.. Det er tross alt det som er det viktigste..

 

Håper dette var, om ikke annet, LITT til hjelp..

Masse lykke til. Stå på! Dette klarer dere sammen! Ha en god dialog mellom dere (deg og mannen din), slik at misforståelser kan unngås i det lengste.. Kan jo være et litt sårt punkt for far dette, vet du..

[Anonym bruker]

Hvis det er sånn at barnet påstår at du ikke bestemmer over henne, må du og far sette dere ned med henne og sammen forklare at i dette huset er det de voksne som bor der som bestemmer, og i hennes mors hus er det mor. Men moren hennes har ikke noe hun skal ha sagt når hun er hjemme hos dere, da er det ALLTID deres regler som gjelder. Det må dere si så mange ganger og så tydelig som det skal til for å få det inn, og mannen din er sentral der. "Dette er pappas hus, og her bestemmer pappa og X. I mammas hus bestemmer mamma. Sånn er det, vennen min."

Lykke til...!

[Anonym bruker]

I forhold til at biomor ønsker å vite alt, så er det bare å begrense det selv. Vi tenker fornuftig selv. Det vi føler er viktig at mor vet om, det sier vi i fra om. Ting hun IKKE har noe med, lar vi vær.

 

I forhold til hvem som bestemmer over hvem, så hadde vi nettopp en slik prat. Barna er 4-6 år. Og vi begynte med å spørre dem om hvem som bestemmer over dem. Så spurte vi om hvem som bestemmer i huset vårt. Så fortalte vi at i huset til mamma så er det mamma som bestemmer. Og at i huset til mormor, der er det mormor som bestemmer osv.

 

Da vi også har hatt litt problemer med at mor vil bestemme over faren og meg også, så spurte vi også om hvem som bestemmer over meg, stemor. Det var min mamma, pappa og meg selv (og noen ganger pappan dems). Så spurte vi hvem som bestemmer over pappa. Det er farmor og litt meg. SÅ spurte vi om hvem biomor kunne bestemme over, og det var igrunn KUN dem, eller i sitt eget hus.

 

Vi spurte ikke hele tiden altså. Vi pratet masse rundt dette også. Vi brkte over 2 timer på denne samtalen. Og de fikk fortalt MASSE. Så dette var en positiv opplevelse for alle parter.

 

Lykke til.