Er det bare meg som er vanskelig?

[Anonym bruker]

Hmmmm... hvordan skal jeg begynne..

 

Min mann har en søster med 1 barn på snart 4 år, og vi har en datter på halvannet år.

Da svigerinna mi var gravid engasjerte hun seg og kjøpte like rammer som hun har til noen babybilder hun har av et annet barnebarn og passet på å ha det klart til gullet der ble født. 1 uke etter at det barnet ble født var bildene i ramme og hang på veggen. Nå når mini her ble 1 år var tilsvarende ramme på veggen der....

 

Vi bor nærmest svigermor i avstand, men det er aldri oss hun kommer til. Hver eneste helg er hun hos svigerinna mi og er med barnet der, men gullet her har hun ikke sett en gang i mnd engang.. Nå er det 6 uker siden sist. Hele sommerferien på 4 uker ble tilbragt hos svigerinna mi, da så hun heller ikke snuppa.

Jula var hun også hos svigerinna mi, og vi regnet med at vi iallefall skulle på middag enten hos henne eller at hun kom til oss enten 1 eller 2 juledag.. Men nei, hun måtte jo være hos svigerinna mi..

 

Når vi møter henne kommer hun stadig med penger.. Tydelig for å kjøpe seg bort.. Og når hun i tilegg sier "Man skal jo ikke gjøre forskjell på barnebarna" blir jeg kvalm..

 

Hun ringer minst 1 gang om dagen til svigerinna mi for å høre hvordan det er med barnet der, her måtte vi ringe etter en uke for å høre at hun lever..

 

Det er ikke bra nok å være "Farmor" for det ble så vanskelig når den andre sa "Mormor".. Men det er da FARMOR hun er så sånn er det med den saken.

 

Det er stadig slike ting som gjør at jeg blir mindre og mindre lysten på at hun skal ha kontakt med den lille prinsessa mi.. Jeg føler at hun sier at barnet mitt ikke er bra nok, at hun ikke er like mye verdt som niesa vår. Jeg ønsker ikke at barnet vårt skal føle seg mindre verdig og tenker at å ikke ha kontakt er den beste måten å løse det på..

Jeg tenker at hun ikke fortjener å kalle seg farmor at vi skal begynne å kalle henne ved navn..

 

Vi tok det opp med henne for snart 1 år siden at vi synes hun burde tenke over hvordan hun brukte tiden sin så forkjellig på de to, og hun gråt og lovet bot og bedring. Etter den tid er det bare blitt værre.

 

Er det bare jeg som er sær som reagerer på denne forskjellsbehandlingen? Uff, ble rotete det her.. Og det er ikke noe hyggelig å ha slike tanker om svigermor som før jeg ble gravid var trivelig og snill.

 

Takk for at du har lest iallefall, måtte bare få ut noen tanker..

 

I denne sammenhengen velger jeg å være..

 

[Anne-B.]

Nei, syns ikke du er sær. Kanskje det er på tide med en ny prat, sånn at dere kan fortelle henne hvor mye det sårer. Jenta deres er kanskje ikke gammel nok enda til å skjønne så mye, men etter hvert kommer spørsmålene. Da er det vanskelig å svare på hvorfor besta er mye mer sammen med sine andre barnebarn enn akkurat ditt barn.

 

Lykke til, håper det løser seg!

[Anonym bruker]

Kanskje hun er redd for å blande seg siden hun er svigermor og ikke mor til deg?

Kanskje hun trenger "grønt lys" for å bry seg litt mer?

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for svar begge 2 :-)

 

Svigermor har fått "grønt" lys tidligere maaange ganger. Men det er altså det andre barnebarnet som det tydeligvis er mest interressant å investere tiden sin i.

 

Men må nok ta en samtale til hvor hun gråter, og det er veldig synd på henne.. Ellers blir alternativet å kutte kontakten?

 

Hva er best/verst? At vi velger å skåne henne for forskjellsbehandlingen eller at vi har gjort det? Usikker ja.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, har selv problemer m svigermor... Er nok forskjell på å være mormor og farmor... Jeg synes du skal slutte med å spørre henne. Det er jo hun som går glipp av noe flott her i livet... Barnet ditt er verdt mer en ei dame som ikke bryr seg... Selvfølgelig trist for barnet ditt, men man kan ikke tvinge mennesker til å bry seg... det blir bare falskt.... La henne være. (Skulle ønske jeg hadde en svigermor som ikke ville ha kontakt med oss.....)