Føler han ikke bryr seg.

[Anonym bruker]

Jeg føler ikke samboeren min bryr seg så mye om at vi skal få barn sammen. Når jeg snakker om barnet til han så får jeg ikke særlig respons tilbake. Han tør ikke å ta meg på magen for å kjenne på den, og hvis jeg forteller at no ligger nurket vårt å sparket der inne så sier han bare javel, ok, hmm.. Jeg vet han elsker meg, og han er glad for at vi skal ha barn sammen, det var ikke snakk om abort fra hans side. Tror dere at han er usikker, kanskje litt skremt?? Han er ikke en person som viser følelser.. Hva kan jeg gjøre, føler meg litt ensom.. .

[Maddi]

Hei du!

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver..

Kjæresten min virket heller ikke veldig entusiastisk gjennom svangerskapet. Enda det var han som var mest ivrig når vi fant ut at jeg var gravid. Han pratet ikke mye om det,og viste ikke så mye interesse (ikke så mye som jeg ønsket).

Jeg tror kanskje det er litt vanskeligere for dem å føle tilknyttning til barnet som ligger i mammas mage. De kjenner jo ingen ting på kroppen sin. Du skal se iveren kommer når barnet blir født! Jenta vår er i allefall pappas lille gull!

Jeg følte meg også ensom i svangerskapet. Jeg var også mye alene,for samboeren min begynte plutselig å fly på byen i ett kjør! Tror han trang å fly fra seg litt nerver

3D ul hjalp en del. Da følte han at han kom nærmere babyen,og det bler mer virkelig.

Jeg satte meg ned og pratet med kjæresten min,og spurte hvordan HAN hadde det. For alle var jo så opptatt av meg... Han følte seg også ensom. Alle pratet med meg om graviditet,kvalme og alt som følger med. Jeg pratet om babyen og kjente sparkene. Han var alene......

Snakk med han

 

Lykke til! Klem fra meg

 

[Arjan]

Vet akkurat hva du snakker om... Det var min samboer som foreslo att vi skulle prøve å få barn sammen, så derfor er det så utrolig sårt når jeg får følelsen av att han ikke gidder å snakke så mye om det. Han er soldat i afganistan, så han har ikke vært hjemme ennå å sett magen min,,, men allikevel så kan han spørre litt om hvordan vi har det. Når jeg snakker mye om det, så virker det som han kjeder seg på andre enden av røret,,, og det er så sårt... Jeg også vet han elsker meg. Jeg har dessverre ingen råd å gi deg, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre selv. Han kommer hjem en tur på april og da skal vi på ultralyd sammen, og jeg håper att det blir likar når han får se nurket inni magen:-) Har dere vært på ultralyd?

Vet akkurat hvordan du har det nå, det er ikke godt å føle seg ensom..

Jeg føler meg veldig alene og trist også, det gjør utrloig vondt for en hormonell kropp!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svarene begge to