Hs rådet meg ang søvn. Men...

[MammaDilla]

Pjokken vår sover godt om natten. Men det er litt vanskelig å få han til å sovne om kvelden. Var på 6ukers kontroll i dag og tok dette opp med hs. Hun mente vi bare kunne la han ligge å sutre/smågråte en stund for å lære seg å sovne av seg selv. Men dersom han begynte å ildskrike måtte vi ta han opp eller trøste han i sengen.

 

Men er ikke det litt tildlig å begynne med slikt? Jeg synes det er veldig vanskelig å la han ligge å smågråte i sengen.

[Sessa ruger igjen...]

det er stor forskjell på småsutring ("jeg er så trøtt, mamma! Men jeg får ikke til å sovne!") og gråt ("Faens, dritt mamma som ikke kommer å tar meg opp når jeg vil"). Ikke noe i veien med å la en baby småsutre litt for å så sovne av seg selv. Men ved gråt når de er så små så bør de tas opp, mener jeg!

[MammaDilla]

ja,det mener jeg også... Reagerte veldig på at hun sa vi kunne vente til han ildskriker... Tror hun er en teoretiker. Vet at hun er barnløs. Så da har hun ikke kjent smerten ved at sitt eget bar gråter. Kanskje litt dømmende her men syns det er så fælt å la han gråte. Så da gjør jeg ikke det

Takk for bekreftelsen!!!

[Gjest]

Nja, litt småsutring går jo, men å ligge å gråte for seg selv er jeg enig i at han er for liten til. De fleste unger sutrer littegrann før de sovner uansett da.

Når min var så liten sov han i senga med meg fordi da sovna han lettere. Det var først etter omtrent 10-12 uker at han sov i egen seng. Da syntes vi at det funka bra med fast leggetid og fast leggerituale på omtrent en time, så han fikk forberedt seg på at det snart er natta. Nå er han 5,5 mndr og sover hele natten (19 til 6-7) og uten noen særlige problemer på kvelden.

[Mamman til Eline & Fredrik]

Stol på magefølelsen din om når du føler det er riktig å ta ham opp! Det er som hun sier over her forskjell på gråtene:) Det hun kanskje tenker på eller som hun kanskje burde tenke på(hihi) er at han kan begynne å "manipulere" deg til å ta ham opp. (Fant ikke det riktige ordet...) De er ganske smarte ganske tidlig:)

 

Men som sagt jeg tror morsfølelsen stort sett er riktig:)

[Tausa]

Jeg liker heller ikke at ungene mine gråter, særlig ikke om kvelden når de skal sove. Jeg vil gi barna mine gode opplevelser når det gjelder kveldsstund og det med å sove til natta og derfor har jeg, nå med min tredje sønn, aldri latt dem gråte seg i søvn. Jeg prøver å unngå at han (minstemann på 3uker) blir ammet i søvn, men jeg holder han godt i armkroken når han er urolig om kvelden og bysser han rolig og med kjærlighet. Da sovner han godt og lenge! Dette gjorde jeg når det var urolige kvelder med de eldste også og de har gode vaner når det gjelder sengetid. Prøv bare med masse kos og nærhet slik at han føler seg trygg. Om han bare skriker kan det jo være luft eller noe annet som plager han og da finnes det sikkert andre råd.

[Gjest]

Hvis det bare er sutring synes jeg ikke det gjør noe. Illskriking er noe annet.

 

Det vi har gjort er å ha gode kveldsrutiner. Han får en porsjon grøt, litt vann, tas på badet og stelles/bades mm, får litt kos, deretter er det inn på mørkt rom, en pupp eller to og så sovner han greit. Noen ganger ligger han litt og babler, småprotesterer litt (sutrer), da går vi inn og trøster veldig forsiktig (men tar han ikke opp), dette gjentar vi sjeldnere og sjeldnere. Da sovner han som regel. Skulle det være han hisser seg mer opp er det som regel bare en pupp til som skal til. Det vi nå vet er at det er alfa og omega at han er god og mett, og selvfølgelig at vi vet at han er trøtt på det tidspunktet...

 

Vi har aldri latt han skrike, synes ikke det er nødvendig når vi klarer å legge han så greit på denne måten. Han er blitt trygg og god.

 

Følg deres egen overbevisning. Skulle det vise seg at dere får noen vanskeligheter er det alltid mulig å endre dette senere.

[MammaDilla]

Takker for svar Gode kveldsrutiner er alt innført

[Yara]

Lytt på mammafølelsen din. Det er en grunn for at den er der!