Trenger sårt råd, svar... et eller annet....

[Anonym bruker]

Tror jeg begynner å bli gal nå... Har vært i et dårlig forhold, med en mann som til tider kunne bli voldelig, men nå har han selv innsett det, og fått hjelp. Og faktisk så er tingene blitt mye bedre! Han er ikke voldelig lengre, men temperamentet gjenstår det litt på. Må også føye til at han ikke har vært særlig behjelplig hjemme heller, men der ser jeg også forandringer.

 

Problemet er at jeg tror kankje jeg i vår turbulente periode har mistet følelsene mine for ham, ihvertfall har jeg klart å fortrenge dem. Er glad i ham missforstå meg rett, men det er liksom bare det.

 

Uheldigvis har jeg blitt gravid igjen (ikke planlagt pga turblensen i forholdet vårt, og andre trivielle ting) og etter at jeg ble gravid har jeg begynt å drømme om gamle kjente. At jeg har et forhold til dem, og at jeg går fra samboeren min for dems skyld. (noe jeg nå i våken tillstand aldri kunne tenke meg...) Og den verste drømmen hadde jeg i natt... jeg drømte at samboeren min ble voldelig igjen, mye mer harhendt enn før, og det synes jeg er urettferdig når han har jobbet så hardt for å forandre seg og faktisk klart det...

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. (uff for et rotete innlegg!! Håper dere skjønner noe...) Er forholdet dømt, eller gjør bare drømmene mine det verre, eller... jeg er jo glad i ham, men hvor mye??

[Anonym bruker]

Eneste jeg kan si er at menn med heftig temperament (de trenger da ikke være fysiske) ikke er noe for meg. Blir nervøs bare av tanke. Var sammen med en sånn en, men gikk fra han.Det får da være måte på og gå rundt i sitt eget hjem og være redd for en man liksom skal være gla i. Joda jeg var super gla i han, men hva hjelper det? Og du som venter barn i tillegg... nei.. man må vite at barnet får en trygg oppvekst, og om moren skal gå rundt i svangerskapet og kanskje bli slått, eller psykisk mishandlet, nei nei.. MITT RÅD ER: ta pause, eller gå fra han, selv om det er vanskelig, men du og barnet vil uansett til slutt få det bedre , og da med tanke på å gå rundt å være redd/bekymret..

[Anonym bruker]

Han har jo skuffet deg, slått deg, gjort deg redd osv. Ikke så rart følelsene er borte. Drømmene dine tilsier vel at det er på tide å bevege seg videre. Kanskje abort er en mulighet hvis ikke du er for langt kommet? Uansett kan du klare deg alene og få deg en ny mann. Hvis du er sikker på at følelsene er borte og ikke bare begravd under masse annet negativt. Hvis han har forandret seg- gi det en siste sjans. Men gjør noe aktivt for å finne ut av følelsene dine. Eks en familieterapeut eller noe.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:)

Skal til fam.rådgivning i beg. april. gleder me...

Håper både at jeg finner igjen følelsene mine for ham, og at de er helt borte. Eller jeg håper vel det skal være enten eller, og ikke noen mellom ting...

Ut ifra det er det nok lettere å ta et standpunkt på hva enn vil videre....

 

Abort er forresten ikke noe alternativ for meg. Har måttet ha det tidligre pga medisinbruk. før jeg visste jeg var gravid. Barnet ville, som legen sa, aldri bli noe barn... Og det er en opplevelse jeg aldri vil ha igjen! Har jo fått ei så fin ei jente i mellomtiden:)

[Anonym bruker]

uff, jeg hadde visst nesten sanndrømt... samboeren min hadde et "nykk" for et par dager siden. Ikke kraftig, slik som jeg drømte, men nå må jeg nok tenke på barnet (snart barna), og finne på noe nytt....

 

Er så lei meg... Trodde virkelig ting var blitt bedre nå! Greit nok er jeg ei hormonbombe på tur, men det gir jo ingen grunn til å verken ta kveletak, kalle meg for ei jævla hore og slenge en knytteneve i låret mitt...

[Anonym bruker]

Kom deg bort fra han.

 

Dette er vel ikke noe å lure på en gang?

 

 

[mamma til 2 små:=)]

fy fader!!!

 

JA KOM DEG BORT FRA HAN MED EN GANG ER MITT RÅD TIL DEG-DET ER VANSKELIG KANSJE MEN FÅ HJELP OG STØTTE FRA FAMILIEN DIN OG VENNER HVIS DET ER MULIG?

 

Om ikke han slår deg så vil du nok alltid vite at han er i stad til det...dessuten er det bedre for deg og ungene å ha det trygt og godt både fysisk og psykisk...ungene vil merke at du er nervøs også:=(

 

er nok en vanskelig tid for deg stakkars!!!

 

LYKKE TIL

 

KLEM FRA MEG

 

p.s.barne du bærer på vil få det kjempe godt alene med deg..