frytelig sjalu..

[Anonym bruker]

håper å få noen trøstende ord her....

er 25 uker på vei dag og sliter med en sinnsyk sjalusi for tiden. er vanligvis ikke sjalu av meg, men de siste ukene har jeg vært helt villt sjalu på kjæresten min. fryktelig slitsomt. jeg forteller ham det ikke da, for da ville han trodd jeg var sprøyte gal, men det er så ille at bare det dukker opp en pen - eller hun trenger ikke engang være pen, he he- lettkledd jente på tv, stikker det i magen min!! Det er helt sykt!! Så dere kan jo tenke dere selv hvordan jeg har det når sambo er på byen med gutta og kommer hjem litt full. da jobber hjernen min for fullt og forestiller meg at han kliner i hytt og pine, sikler over alle de lekre single jentene på byen etc....

Det er forferdelig å ha det sånn, og jeg håper for guds skyld at det går over snart (IHVERTFALL etter at jeg har fødet!). han har aldri gitt meg noen grunn til å føle meg utrygg, så dette er overhode ikke hans skyld....

men det er så grusomt fælt å ha det sånn. knyter seg i magen ved tanken på at han skal en tur på byen igjen på lørdag (jeg skal i bursdag til en venninne, mens han skal da ut en tur med hennes kjæreste). er det noen som har det på samme måte, eller har noen hjelpende ord til meg?

[Anonym bruker]

Vet ikke om jeg kan hjelpe deg, men hvis det er noen trøst så har jeg det på akkurat samme måten. Før jeg ble gravid var jeg ikke mer sjalu enn man bør være, mens jeg nå har det helt grusomt hvis samboeren min skal en tur ut på byen... Er begynt å se spøkelser fra fortiden osv. Jeg VET jo at det er helt idiotisk å tenke sånn, men klarer ikke å la være. Dette til tross for at jeg innerst inne vet at han er "snill gutt" og elsker meg veldig høyt.

Jeg tror det må være et eller annet instinkt i oss som gjør at vi føler det på denne måten, kanskje har det noe med frykten for å bli alene. Ikke vet jeg. Håper også det bedrer seg etter fødselen, hvis ikke kan det bli svært slitsomt....

Et tips til deg: prøv å snu situasjonen på hodet, tenkt at han ikke gjør noe annet enn hva du selv ville ha gjort i en tilsvarende situasjon. Det bruker jeg å gjøre, det hjelper på, iallefall en stund!

Lykke til! Tror nok ikke egentlig vi har noe å frykte

[Mammaen til Noah Aleksander]

har det på akkurat samme måte...spes sånn som på tv osv...kan slenge ut,ja ho kunne du vel ha tenkt deg ja o.l..hehe...

var aldri sånn før i ble gavid,hater å ha det sånn...på en måte e i veldig glad i at han ikkje e så gla i å gå på byen.. :-)

i har det sånn,at i e redd for å bli alene,har vært så å si alene hele tia med min datter på 7,faren har hatt henne osv,men vi har aldri vært sammens.var mitt valg å bli alene fra starten av da..

men store skrekken e vel å bli alene igjen,for vet hvor tøft det e.

 

men veit han aldri vil gjøre noe for å såre meg...

vet i ikkje har noe å frykte:-) han e jo den søteste av alle :-) hehe

[Mammaen til Noah Aleksander]

i har sagt det til han kossn i har det..mye bedre å si det enn å gå å late som at alt e bra...da blir en gal til slutt...hehe...

[Entil?]

hehe,moro,trodde det bare var jeg som var slik...men neida...kjæresten min begynte i ny jobb i går..på et lager,så det sier jo seg selv at man ikke er så attraktiv i store arbeidsklær..men jeg var sikker på at han hadde "sett" på noen der,fordi han var så glad når han kom hjem...stakkar gutten..kan ikke være glad uten at jeg beskylder han for noe...men det er jo ikke vår feil..det er hormonene...prøver jeg å overbevise meg selv om iallefall..

[9nah]

ååh, tusen takk for alle svar!! det var veldig deilig og en lettelse å se at jeg ikke er den eneste som har det sånn!!

he he, måtte le av innlegget ditt Marine om lagerjobben til kjæresten din!AKKURAT så gæærn kan jeg være om dagen og!! 'jøss, så glad han var idag, hmmm, har han pratet ekstra med en kvinnelig kollega kanskje?' heeelt bak mål!! hi hi.

 

skal ta til meg tipset om å prøve å 'snu situasjonen' ja.

 

nå ble jeg så glad over å ikke være 'psycho' alene, at jeg signerer med nick og, siden dere var så tøffe og ga meg så mange gode svar!:-)

 

så får vi håpe vi blir normale igjen etter fødselen. he he.

har ikke tenkt på det før at det kan være instinkt mht det at man blir ekstra redd for å bli alene når man er gravid ja!! hmm, ikke umulig det nei!

[Mammaen til Noah Aleksander]

uff ja vi e veldig rare for tiden ja...godt å se at det ikkje e bare i som e slik..hehe...

[Fire småtroll]

Tror det var et godt svar du fikk først her, om at det er frykten for å bli alene som lager rare tanker i hodet vårt.. Jeg er overhodet ikke sjalu, har aldri vært det, men har allikevel de rareste tanker om dagen. Ser for meg mannen min i alt fra bilulykker til at han kapper hånda av seg..

 

Jeg har sagt "vær forsiktig" til han så mange ganger i det siste at han bare ler av meg. Jeg har forklart han at jeg er livredd for å miste han jeg, og kanskje er litt vel hønemor(kone) om dagen, tror han bare tar det som et kompliment faktisk. Si ifra til mannen din du, at du føler deg ekstra sårbar om dagen, og er redd for at han skal bli borte fra deg. Vi har ingenting å tape på å vekke beskyttelsesinstinktet i dem veit :-)

[goldenticket *BLITT MAMMA*]

Jeg også merket at jeg var blitt mer sjalu her en helg da sambo skulle ut med gutta..tok meg i det og lot ikke han merke noe..da han var hjemme i 3-tida på natta lå jeg våken og var helt svett av alle de derre "tenk om atte, hvissom atte" tankene mine..

 

Han var jo litt full, men det første han hvisket til meg (han trodde jeg sov) var "å så deilig det er å komme hjem til deg jenta mi, jeg elsker deg overalt" det slapp sjalusien...

 

jeg konfronterte han med dette dagen etter, at jeg følte meg så sjalu, han smilte og sa at han likte det litt på en måte, og følte at det gjorde så han ble mer "viktig" liksom...

 

Men det er overhodet IKKE noen god følelse det der!

Får håpe vi blir litt mindre hysteriske

[9nah]

hei kristin1974

tror faktisk jeg skal si ifra ja. bedre det enn at jeg holder på sånn som nå og kjefter fordi han 'skal ut og drikke IGJEN'.. så vet han hvorfor jeg er litt over-opphengt i det.

kanskje greit å si at jeg har alle følelser (sjalusi, temperament, følsomhet) multiplisert med 10 for tiden, og at det er veldig tøft. har vel egentlig hintet om det før og og fått trøstende ord tilbake. men det hjelper liksom ikke til neste gang igjen.

huff, akkurat denne delen av svangerskapet gleder jeg meg til å slippe.

[9nah]

hei goldenticket

akkurat sånn jeg har det. jeg våkner gjerne rundt 02 når han er ute på byen og sliter med å sove før han er hjemme. vet innerst inne at jeg ikke trenger bekymre meg, men likevel ligger jeg der og har det kjempetøft!

han forteller meg omtrent daglig at han elsker meg og jeg tviler ikke ett sekund på det, men det er likevel ikke mulig å styre vekk de irrasjonelle tankene når de kommer.