En mammas sukk. (langt)

[Ronja65]

Nå har jeg akkurat pakket ned min datter på en seng i kjellerstuen. Vi har hatt en lang prat og hun har grått masser. Det ser nå ut som hun kanskje flytter til meg snart.

 

Det hele begynte i ettermiddag da min, eldste datter på snart 17 år ringte, helt oppløst i tårer fordi hun har smerter i albuen og ikke kan rette ut armen. Armen har vært sånn i en par dager, og både gymlærer på skolen og treneren hennes hadde sagt at hun burde snakke med en lege. Hun sa hennes far (hun har egen leilighet i hans hus) hadde sagt at hun må betale lege selv. Hvis hun ikke gjorde det, så fikk hun bare droppe legebesøket.

 

Jeg prøver ringe hennes pappa, som ikke tar telefonen.

 

Hun driver med en lagsport som tar mye tid og skal konkurrere i NM om to uker. Til saken hør det med at, han og jeg setter inn penger på et felles konto, som betaler barnas utgifter, som jeg disponerer. Den eldste datteren vår får en fast sum på sitt konto, som dekker klær, reiser og ev andre ting. Legebesøk pleier hun ikke å betale selv til vanlig.

 

Så jeg bestiller legetime til henne.

 

Deretter ringer jeg hennes pappa, som nå tar telefonen. Vi snakker en times tid. Han er drittlei sin datter og ønsker ikke at hun skal bo hos han mer. Nå er det min tur og ta problemene, sier han. Hun er aldri hjemme, han betaler dyre strømregninger for hennes leilighet. Bare trener osv.osv. (Jenta er veldig pliktoppfyllende og skoleflink. Hun verken røyker eller drikker). Hennes pappa sier at hun er ustoppelig når det gjelder penger, og skal lære. Hun kan ikke bare trene, hun må få seg en jobb, sier han. Derfor bør hun lære....Legen skal han ikke være med å betale. Det får jeg gjøre, hvis hun skal dit.

 

Jeg ringer datteren min, som på tross av sin vonde arm, er på vei til trening. Forteller om at legetime er bestilt og at hvis hun ikke har penger, så skal jeg betale den. (Nekte henne legebesøk, er ikke den riktige måten og takle hennes pengeforbruk på, mener jeg.)

Nevner også for henne, at hennes pappa nevnt for meg at han synes hun burde flytte til meg (det var kanskje lit dumt sagt av meg?) Lover med hånden på hjertet, at jeg alltid snakker pent om hennes pappa. Hun sier da... det er ingen nyhet, han har sagt det før.

 

De andre to barna våres, driver med friidrett og det støtter han 100%. Han har alltid sagt at det er viktig med aktive unger og de har drevet med mye idrett opp i gjennom årene. Den eldste datteren vår har akkurat sluttet med taekwondo som hun har sort belte i og begynte i høst med noe helt nytt. Som hun blitt veldig flink i og er derfor tatt ut i et lag, som skal konkurrere i NM (Cheerleading)Den idretten viser han ingen intresse for, mener datteren vår.

 

Hun føler seg ikke verdisatt og elsket av han. De har mange diskusjoner om penger (der kan jeg mange ganger si meg enig i hans argumenter)

 

Hun sier at hun er kjempeskuffet over pappan sin som "kaster henne ut".

Mens jeg sitter og snakker med henne, så tikker det inn en sms til henne, fra hennes pappa. Der han skriver at hun burde flytte til meg. Han skriver også at han ikke ønsker at de skal være uvenner og at han elsker henne.

 

Hun hadde tidligere sent han en sms om at hun drar til mamma.

 

Jeg ringer han tilbake og han bekrefter dette for meg også. Vi snakker rolig og han er ikke sint. (jeg følte han var iskald, når det gjelder sin datter.)

 

Jeg har sagt til henne at jeg elsker henne, og at jeg aldri kommer å svikte henne. Hun er alltid velkommen hit og kan bo her hvis hun ønsker det. Har også sagt til henne at hun bør gjøre opp med sin far. Da han tross alt er hennes pappa. Hun sier til meg at hun er skuffet over pappa og har vært det under lang tid. Da han aldri er gla for hva hun faktisk presterer både på skolen og på trening.

 

Ja uff.. Takk for at dere orket lese dette jenter.

 

 

 

[dritgrei hei hei!]

Det er lov å sukke, og sukke tungt...

 

Men det gode i denne historien er både trygghet og kommunikasjon... Det er det ikke alle familier som kan skilte med. Jentas far høres ut som en sliten og lei mann. Kanskje kona hans er kjip for tida, ikke vet jeg, men da er det jo lett å ta det ut over dem som er nærmest. Klart han er stolt over jenta si, men cheerleading er jo en sport som er relativt ladet, mulig han henger fast i den oppfatningen av sporten som jeg tror er mest utbredt??? Det eneste vi vet om sporten er jo at det er de litt grunne pene amerikanske jentene som driver med det, de som er forelska i den peneste gutten etc. Vi har jo sett det på utallige highscool-filmer. Jeg vet det ikke er sannheten, men om han lever i den tro at det er sånn, så er det jo ikke rart at han blir litt mutt rundt munnen :-)

 

Jeg syns det er godt å høre at hun kan bo hos deg hvis hun vil, og at hun er velkommen og elsket og hjemme hos deg, da har jenta det godt. Hun er heldig som har deg, og antagelig heldig som har sin far også enda han er både kald og ukjærlig for tida - Jeg tror ikke det handelr om mangel på kjærlighet, heller det motsatte. Han vil hun skal drive med noe han VET er bra, han vil hun skal ha orden på pengene, han vil hun skal gjøre noe annet enn å trene - Dette høres ut som min far - Det er kjærlighet, og et ønske om å lære bort hvordan det voksne livet fungerer tror jeg - tror ikke du???

 

Jeg kjenner ikke denne pappan altså, jeg burde ikke uttale meg kanskje, men jeg ville bare si at det er godt hun er hos deg! der kan hun være og kose seg de sisite to årene på skolen!

 

Jeg ønsker dere alt godt i alle fall!!!

 

:-)

[phantomet]

Klart vi orker å lese, Ronja.

 

Jeg synes du håndterer situasjonen bra. Du stiller opp for datteren din, du svartmaler ikke pappaen og du ser at det er sannhet i begge versjonene.

 

Når det gjelder pappaen som ikke viser full aksept for datteren deres sine valg, så er det trist. Samtidig så er det kanskje forståelig at han ikke hopper høyt av glede ved endringene i interesser hos jenta. Men det er uansett ikke riktig å gi henne opplevelsene av å ikke være respektert, elsket eller respektert. Samtidig som det er mye omsorg i tanken som ligger bak at barnet må lære seg økonomisk styring...

 

Hun er heldig som har deg! Verdens beste mamma.

klem klem

[Ronja65]

Takk for kloke svar fra dere. Tror nok du har slått hode på spikeren drittgrei.

 

Jeg tror også at han egentlig er en pappa som mener vel. Han har bare noen ganger en lit klønete måte å uttrykke det på

 

Samtidig så er det nok som du sier drittgrei... Han er sikkert lit sliten. I huset har en stesønn på 6 år, stedatter på 9 år, fostersønn på 15 år i tillegg til våre tre barn. De fleste av dem annenhver uke, men endog. Samtidig så skal han være en lykkelig nybliven samboer.

 

Men det jeg ikke liker med denne historien, det er hans følelsemessige svikt til sin datter. Hun føler seg ikke elsket av han. Hun sier akkurat som jeg sa for noen år siden. "Han setter ikke pris på meg" "Han ser meg ikke". "Jeg føler ikke at han er gla i meg" Det at han skrev at han elsket henne, tror jeg var en konsekvens av hans tidligere samtale med meg. Der jeg sa: Jeg tror du svikter henne følelsemessig om du tvinger henne til å flytte. Er du virkelig sikker på at det er riktig å flytte henne ut av leiligheten som hun elsker? Som hun har laget så koselig. Sa også at selvfølgeli var hun velkommen hit. (jeg har vært veldig lei meg for at hun ikke bor her tidligere).

Hadde vært superglad hvis hun kom hit, fordi hun i utganspunkt ønsket det. Hun sa noe som varmde hjertet i går. Du er alltid her for meg du mamma, uansett hvor dum jeg er. Jeg er trygg på deg. Vet at du alltid er her for meg. Jeg vet at du elsker meg. Jeg sa bare. Selvfølgeli min skatt, jeg er jo din mamma:-)

 

Sukk og sukk... barna er det kjæreste vi har, det er i vertfall sikkert.

[Attpåklatten :-)™]

Det er aldri lett når barna våre blir såret......vi blir såret vi mammaer også. Men, det er jo alltid et men....og det er at saken stort sett alltid har to sider. Du får hennes side, og hans side når han er drittlei..... det er synd, men det jo ofte slik at da kommer alt det negative på løpende bånd. Vi mennesker er vel ofte slik, at når vi har nådd grensen vår, så ser vi lettest de negative tingene, og i din eks sitt tilfelle er det her strømutgifter, det at hun har byttet interesse og at hun aldri er hjemme..... Jeg kan faktisk gjenkjenne denne følelsen, av at de unge "bor på hotell" at de ikke alltid gidder følge reglene i hjemmet etc......

Det at hun føler at pappa ikke elsker henne, er nok mer tenåringshormonene.......jeg har også hørt den av mine døtre, at "pappa ikke er glad i meg".... Pappaer er ofte ikke så flinke til å uttrykke slike følelser, de takler lettere dette med penger og praktiske ting.....¨

Du kjenner din eks, du kjenner også din datter. Å lære henne økonomi er ikke mulig ved å nekte henne penger til legebesøk, det er bare trassig av pappan.

Det virker som en god løsning at hun bor hos deg en periode.....du har jo lengtet etter henne, kanskje hun også trenger mamman sin mer nå enn for et år siden. Mye som skjer i en ungpikes liv på den alderen. Det viktigste du kan gjøre, er å vise henne din uforbeholdne kjærlighet, men også faste grenser og rammer, som kanskje har manglet litt da hun har bodd i egen leilighet. Jeg tror det er viktig i denne alderen å føle tilhørighet og med det også grenser og rammer de skal holde seg innenfor.....det gir trygghet.

Vær tydelig og klar, da er det lettere for dere alle å innrette seg:-)

Ofte handler slike situasjoner om såre følelser mellom de voksne og det er viktig å skille på det..... Som jeg kjenner deg så er du ferdig med din eks på mange måter, men dere har tre barn som for alltid vil binde dere sammen, så får man gjøre det beste ut av samarbeidet som mulig er:-) I know the feeling remember;-))

 

Du er en skjønn mamma og jeg vet at det blir kjekt for deg å ha henne hjemme igjen, men det kommer helt sikkert dager som ikke er så stas, det følger med, det vet vi jo, så lykke til Ronja, du er best:-)

 

Klem fra meg

[Ronja65]

Tusen takk for gode råd fra deg også klatten:-).Du har nok rett i, at hun nok trenger mammaen sin nå:-)

 

Ja. Da har vi vær en tur på kjøkkenet til pappaen og hatt en lang samtale. Eller rettere sagt pappaen har hatt en lang samtale. Min datter gråt og prøvde å argumentere så best hun kunde. Han snakket og snakket. Jeg prøvde komme inn i samtalen et par ganger, men det var i grunn håpløst.

 

Dessverre så måtte jeg dra på et styremøte, så vi ble liksom ikke helt ferdige. Konklusjonen ble at hun inntil videre blir boende i sin leilighet. Men han forlangte, at hun deltok i lørdagskosen, rydde og vaske hus, ikke mase om penger, finne en jobb og være med resten av familien på ting......mm.mm.

 

Hennes beste venninne kom mens vi snakket og jeg har fått lov å dele et dikt med dere som hun skrevet til min datter.

 

Synes den var så flott:-)

 

Jeg lo pappa, den gangen jeg var liten og du husket meg under de store, bjerk treet i hagen.

 

Jeg lo pappa, når du sendte meg i barnehagen der jeg skulle bli guds beste barn og tegne som en engel.

 

Jeg lo pappa, når jeg startet i nulte klasse, mamma hadde dratt på jobb og det var du som måtte kle på meg, og alt du fant var utklednings tøyet fra

barnehagen, de stusset litt over at jeg hadde på meg marihøne drakt under

seremonien.. Men jeg lo.

 

Jeg lo pappa, når du fortalte historier om marinen og fallskjerm hopping.Jeg ville bli som deg, jeg skulle inn i marinen og hoppe i fallskjerm, som du,

og du lo!

 

Om natten tenker jeg på hvordan det var, den gangen jeg var liten og ikke

kunne bestemme selv, jeg tenker på den gangen du valgte hva som var best for

meg, jeg kunne rope og skrike så mye jeg ville, men det ble som du hadde sagt fordi. Jeg tenker på de gangene vi lekte og lo. De gangene jeg gråt og slo,

Jeg tenker på hvor fint det var. Jeg var sønnen du aldri fikk, jeg var

prinsessa du alltid hadde ønsket deg!

Jeg husker du alltid skrøt av meg, jeg husker du alltid ville hjelpe meg med

lekser, hvordan du kjørte meg på trening og oppmuntret meg til å fortsette.

Jeg husker at vi lo.

 

 

 

Jeg gråter pappa, når du kjefter og sier jeg aldri gjør noe bra nok.

Jeg gråter pappa , når du ikke støtter meg i det jeg virkelig vil gjøre.

Jeg gråter pappa, når du ikke godskjenner og respekterer de nye vennene

mine.

Jeg gråter pappa, når du bare ser på meg som en utgift

Jeg gråter pappa, når du ikke vil ha meg i huset lenger.

 

Om natten tenker jeg på hvordan det er, nå som jeg er blitt eldre og kan

velge og bestemme selv, jeg tenker på at vi alltid roper og skriker fordi.

Jeg er for sent hjemme og spiser kalde rester hver dag. Jeg tenker på at du,

aldri støtter meg i noe jeg vil gjøre, og at du ikke respekterer de

sportene jeg driver meg. Jeg tenker på at hver samtale handler om penger,

fordi jeg spør mye, og du bare sier ja når du har drukket. Jeg tenker på at

du sier du er glad i meg og bare vil at jeg skal ha det bra, men at du aldri

viser det! At du krever at jeg skal få en jobb, holde huset rent, gjøre lekser

og i tillegg ta insiativ til og ha kvalitets tid med deg. Jeg tenker at jeg

aldri er bra nok, at jeg går med konstant dårlig samvittighet og mørke skyer

i hode. Jeg tenker på deg, jeg tenker på meg.

Pappa jeg gråter.