Føler meg alene i svangerskapet...

[Anonym bruker]

Er det andre som føler det slik?

Jeg føler meg misforstått hver dag, og alene..

Han sier han gleder seg, men han er ikke som alle andre kommende fedre jeg kjenner. De er overlykkelige og sier det til alle sammen! Mens min samboer... Han sier ingenting om det, han holder det skjult, han behandler meg 90% av tiden som en som ikke er gravid. Han tenker ikke på meg, og om jeg har det bra.

Og tilbringe en helg med meg når han har fri fra jobb, det er bare en fantasi i min verden. Da vil han heller drikke.. Jeg ser han annen hver uke, for han jobber som nattevakt. På jobb om natten, og sover om dagen.

Jeg må innrømme at jeg føler meg litt som en idiot, for at jeg bærer fram dette barnet.. For hvor godt vil den egentlig ha det, når faren ikke er interessert i å være hjemme med oss?

Jeg skjønner at han vil leve litt før ungen kommer, men betyr det at inntil da så er jeg nødt å være alene med alle tankene, hormonene og forberedelsene??

 

Jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare ut av dette.. Det er ikke bra for den lille i magen min...

[linda87<3 Nathalie 5/9<3]

jeg følte det veldig sånn da jeg gikk gravid forrige svangerskap.. vi bodde sammen.. men likevel så kunne han ikke skjønne hvorfor han ikke kunne drekke ol.. var jo ikke han som var gravid.. men uansett.. bær frem barnet ditt med stolthet.. husk at man er kun gravid i 9mnd (8mnd man vet om det) ..og da du får barnet ditt så vil du ikke angre et sekund på at du "ofret" såpass... kan ikke gi det råd når det gjelder typen.. for kan ikke påstå jeg greide å få typen min til å skjønne hvor sårt det er å være så alene i svangerskapet.. ønsker deg all lykke til.. og tenk på barnet ditt.. du er ikke gravid for alltid

[Anonym bruker]

Kanskje min samboer føler det samme, hvem vet....

 

Takk for svar det var koselig å se at det er flere som har hatt det slik.. føler meg ikke så alene da...

 

Håper han klare å innse at det er ikke artig for meg å gå her alene med svangerskapet.. Jeg trenger han tross alt der...

 

Hovedinnlegger

[3 blå]

Jeg har en sønn med x-en, og jeg og min nye samboer mistenker at vi er gravide nå (skal ta test senere). Samboeren min er herlig, og sier: "Sist du var gravid var det DU som var gravid, men nå er det VI som er gravide"

 

Faren til lillegutt brydde seg ikke mye om den lille i magen, jeg prøvde å ta hånden hans til magen, og han trakk den til seg. Jeg ville han skulle lese i bøker og brosjyrer jeg hadde fått av jormor, men nei... Når jeg kom hjem fra sykehuset, kom jeg hjem til en haug av klesvask, og han hadde ikke klart å sku sammen kommoden som lillegutt skullle ha klærne sine i.

Bare noen eksempler dette på at han IKKE brydde seg om min graviditet. Jeg vet han er glad i minsten, men jeg er glad jeg er kvitt han og har funnet en skikkelig mann som virkelig bryr seg.

 

Håper dere finner ut av det, men du må iallefall snakke med han og fortelle hva du føler. Det er ikke alltid de klarer å gjette seg til det

 

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg fått en krone for alle gangene jeg har prøvd å snakke med han... Jeg hadde vært millionær..

Når jeg har pratet med han, er det greit i en dag eller to, men så er det tilbake til det gamle igjen.

 

Jeg har mnge søvnløse netter pga dette, og det tar på. Jeg går skole og jobber, så sovn er en viktig for meg i ukedagene når jeg har begge deler.

 

Hovedinnlegger.

[Anonym bruker]

Kanskje han er litt redd for å miste kontrollen over livet sitt? Gutter kan jo plutselig bli litt barnslig da. Det kan jo være at han føler det er siste mulighet til å gjøre hva han vil, hvis du skjønner?

 

Uansett, lykke til. Dere finner sikkert ut av det.

[Anonym bruker]

Jeg har det veldig på samme måte.

Han har ikke fortalt det til noen av vennene sine og heller ikke foreldrene sine. Før eller senere finner de det jo ut?

Han unngår temaet graviditet, og det virker ikke som om han skjønner hvor mye jeg går gjennom nå, men oppkast hver dag og masse hormoner.