noen som kan hjelpe meg?

[Anonym bruker]

vet det innlegget ikke passer helt her, men vet ikke hvor jeg skal legge det hen

 

ligger mye bak det her men, barnefar vil ikke ha noe med barnet og gjøre.. og jeg vil heller ikke at han skal det lenger ... og jeg har tenkt gjennom dette nøye. og mener at det er det beste for barnet at ikke han er i livet til vesla vår..

 

det jeg lurer på er om han kan fraskrive seg ansvaret? og jeg trenger heller ikke få barnebidrag fra han. men vil bare ha han ut av livet vårt.

 

jeg har tenkt og ringe en advokat og høre med han i morgen, men er det noen som har vært eller vet om noen i samme situasjon som meg? det jeg er redd for er at om noen år at barnefar skal angre seg og komme tilbake om noen år og plutselig kreve samvær.?

 

vært så utrolig glad om noen kunne svart meg.

 

 

 

[jordbærsjokolade]

Jeg har ikke peiling på dette i det heletatt, men kan du ikke ta kontakt med fri rettshjelp eller jusbuss? Der vil de garantert kunne hjelp deg. Lykke til, håper det ordner seg til det beste for deg og barnet ditt!

[@nemone]

Hei,

Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg og kanskje er min oppfatning preget av at jeg lever i et stabilt parforhold med verdens beste mann, men det jeg tenker på er barnets beste. Jeg synes det er urettferdig av deg nå og avgjøre at barnet ikke skal ha kontakt med pappa'n sin. Uansett hvor uansvarlig han er så er han pappan til barnet, og barnet har rett på å ha en far. Tenker nå jeg. Selv om det kan være vondt for deg så mener jeg at du ikke kan skyve han ut av livene deres. Pappan bør også høre på at han faktisk har et ansvar når han har vært med på å skape et liv - og det er direkte feigt å bare stikke av fra ungen sin mener nå jeg.

 

Beklager, det var sikkert ikke dette du hadde lyst til å høre nå, men jeg mener at du bør tenke på barnets beste og så fremt pappan ikke er en direkte fare for barnet så mener jeg at du ikke kan utelate han fra barnets liv.

 

Lykke til hva du enn bestemmer deg for - det er uansett vanskelige valg å ta!

[Anonym bruker]

d er ikke meg det går på, det er han som ikke vil ha kontakt. og selvfølgelig ønsker jeg at han ville ta ansvar,men han vil som sagt ikke. og han er en person jeg ikke stoler på. og så ustabil som han er , så har barnet det mye bedre uten han!

 

(som sagt d ligger MYE bak det her)

[eli81*høygravid*]

Jeg kjenner til en lignende situasjon, der barnefaren ikke var interessert i barnet. Han fraskrev seg alle rettigheter, dvs at han ikke kan signere på ting som angår barnet ( pass ol). Men, som biologisk far vil du alltid ha noen rettigheter, med mindre du går med på å adoptere barnet bort. Og i det tilfelle jeg kjenner til får han det av og til for seg at han likevel vil ha samvær, noe som gir en ustabil hverdag for mor og hennes nye mann. Men de har nå funnet ut at denne usikkerheten er noe de bare er nødt til å leve med.. Så det er en viss fare for at han om en stund kan komme og kreve samvær med barnet. Slike ting kan ofte være en lang og vanskelig prosess, der det offentlige kan virke veldig firkantet..Problemene oppstår som regel når mor finner en ny, som ønsker å ha et pappa-ansvar for barnet. Å avgjøre hva som er til barnets beste blir da ikke så lett alltid.. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med det lokale familivernkontoret/sosialkontoret, de kan helt sikkert hjelpe deg/dere! lykke til videre, håper det ordner seg for deg og minsten!

[Olebrumma 4 barnsmor]

Så lenge dere ikke er gift når barnet er født blir du helt automatisk alene med både foreldrerett og foreldreomsorg når barnet fødes, eneste måten han får noen foreldererett er hvis dere krysser av for dette på skjemaet som skal signeres på sykehuset, og det er du som må krysse av, ikke han.

Så i utgangspunktet har han ikke all verdens rettigheter, men bidrag må han alikevel betale, og du må nok leve med mulugheten at han ombestemmer seg, for han har samværsrett hvis han ønsker det, selvfølgelig ikke for enhver pris, men en rettighet har han på å ha samvær,bli kjent med barnet.