ikke dytt din tro på meg..

[VinterSol+2]

-dette er et utsagn som kommer veldig ofte når man diskuterer religion..

 

feks "gjør meg ingenting at folk tror på noe, -så lenge de ikke prøver å dytte sin tro på meg" etc..

 

dette er egentlig litt interessant.. for hvem "dytter" sin tro mest på folk?

 

Jeg opplever veldig ofte at feks kristne er ganske ydmyke når det gjelder sin tro. Det er ikke kult å være kristen. Så klart det finnes ivrige misjonærer, lissom, men jeg har aldri opplevd at noen har forsøkt å overtale meg om jeg har sagt nei takk..

 

det samme gjelder muslimer. og budhister, og hinduer. Jeg er så takknemlig for så mange interessante samtaler jeg har fått ha med troende av forskjellige religioner, da jeg har fått lære så mye! MEN, en viktig ting som ofte skiller andre troende fra norske kristne, er en helt annen stolthet over det de tror på.

(jeg sier norske kristne, for kristne fra andre land har jeg ikke opplevd denne samme "unnskyld at jeg er til-"holdningen fra..)

 

De som jeg faktisk ofte opplever som de mest "aktivt misjonerende" som jeg noen ganger føler går laangt over streken når det gjelder å prøve å få meg på lag, om dere skjønner, er ateistene. Er ikke det merkelig? Jeg hører sjelden folk som tilhører en tro snakke nedsettende om andres religiøsitet, men ateistene bruker veldig ofte fordummende uttrykk om de troende.

 

(alle skjønner selvfølgelig at jeg snakker mye om den jevne religiøse, ikke om fanatikerne. du finner jo alltids fanatikere over alt)

 

hvorfor er det sånn?

 

hadde jo vært fint om det bare var jeg som har den opplevelsen, for jeg vil jo ikke at det skal være sånn. men når jeg sitter her inne og leser på dette forumet, og tenker på folk jeg har møtt og samtalt med, så slår det meg at det er et mønster her..

 

må understreke, selvfølgelig, at som ellers, har jeg også mange gode venner og bekjente som er svært oppegående, som er ateister/humanetikere som jeg har lært veldig mye spennende av og hatt gode samtaler med. som med alle de andre.

 

det bare slår meg som snodig..?

 

 

*tanker på en tirsdag*

 

 

 

[Gjest]

Du har et veldig viktig poeng her.

Jeg har selv gått på en kristen skole, men har aldri opplevd å bli pådyttet kristendommen her. Det var mange tilbud på skolen - bibelmøter, kristne samlinger, informasjonsmøter om kristendommen. Men jeg ble aldri påprakket dette. Jeg fikk tilbud om å komme, men ble aldri påtvunget noenting hvis jeg sa nei takk.

 

Jeg var med på noen møter av ren interresse, og ble aldri sett ned på fordi jeg ikke var kristen. Jeg spurte mine spørsmål og fikk ærlige svar, uten at de på noen måte prøvde å overbevise meg.

 

Jeg kjenner Buddhister, Jøder, hinduister og folk som tror på konspirasjonsteorier. Vennene mine har i det hele tatt MANGE slags religioner og overbevisninger - alt fra de "vanlige" religionene til nye tingjweg aldri har hørt om før.

 

hvis jeg møter et menneske som tror på noe nytt - noe jeg aldri har hørt om før, så selvfølgelig spør jeg om denne religionen/livssynet! det er kjempeinteressant å lære om nyeting!

 

Men jeg har ALDRI I HELE MITT LIV følt meg ille til mote fordi noen har prøvd å overbevise meg. Jeg blir fortalt hva religionen/livssynet går utpå, jeg sier meg enig/uenig, jeg spør om det jeg lurer på og får svar.

 

Hadde det ikke vært for den blandingen av folk jeg kjenner hadde jeg nok hatt MANGE fordommer som er helt feil. Jeg har en kamerat som er satanist. Før jeg møtte han trodde jeg satanister var galninger som brente ned kirker og bare var ute etter å ødelegge. Da jeg møtte han fikk jeg vite at dette absolutt ikke var hva satanismen gikk ut på. satanismen går ikke ut på dyrking av det onde. (dette er djeveldyrkelse og ikke satanisme. to helt forskjellige ting.) satanismen er bygget på kjærlighet, men den går ut på tolkninger om hvem som er den gode og den onde av Gud og Satan. Teorien i seg selv er heller god.

 

Jeg tror vi mennesker må bli flinkere å spørre. Spesielt de som ikke tror.

Jeg tror folk med en tro er mye mer ydmyke ovenfor andre religioner, fordi de vet hvordan det føles å bli rakket ned på av de ikke-troende.

[Anonym bruker]

Vil bare komme med et bidrag om hvordan jeg føler det.

 

Jeg er ateist. Og her i Norge har jeg aldri møtt noe dømmende fra muslimer eller buddister. De respekterer min overbevisning og synes det er greit- mitt valg.

Men har møtt litt mer ymse fra de kristene. De ser på meg nesten som Satan selv- den onde uten noen verdier som sikkert vil brenne i helvete.

 

Etter at det skjer stadig, så får jeg litt avsmak når det kommer til de troende av kristendommen. Vet men ikke skal ta alle under samme kam, men føler at mange av dem ser ned på meg og ser på seg selv som noe bedre.

 

Derfor helt skjennerelt så har jeg mer sympati for islam og buddismen enn kristendommen!

[Gjest]

Anonym: sånn skal det IKKE være - man skal respektere alle, uansett tro! Forstår at du får avsmak på kritendommen av den grunn... Hva med å prøve å fortelle hva du mener neste gang du får denne reaksjonen? Si at det er vanskelig for deg å respektere deres tro hvis ikke de kan respektere ditt livssyn?

 

Må bare få sagt at jeg syns muslimer er utrolig flinke til å respektere andre folks religion. Så et program her om dagen da en muslim snakket om religion. Da sa han et eller annet om "Islam, og andre religioner sendt fra himmelen". Som om han godtok at andre syn også kan komme fra Gud. At religioner ofte bare er forskjellige måter å utføre ting på, men at Gud er den samme... Jo mer jeg snakker med muslimer, jo sterkere inntrykk får jeg av de er av denne oppfatning... tror jeg må spørre en muslim om dette:)

[Anonym bruker]

da eg leste overskrifta bare så fikk eg lyst til å si takk det samme

er helt enig med deg.

det er flere av vennene mine som dytter sin religion over på meg, og eg prøver å unngå å komme inn på religion med dem.

disse er da ikke troende

spessielt når det gjelder dette med alkohol, selv er eg avholds, pga min mann er tidligere alkoholikker.

men di dytter meg og drar i meg og SKAL ha meg med på fylla.

er ikke dette å dytte på folk? ( er foresten ikke graavid, da trur eg di hadde gitt seg )

 

[VinterSol+2]

jeg tror med muslimer som med andre, Sauen, så er det sikkert folk som mener forskjellig der og!

 

Men det ligner på dette sitatet "menneskenes veier til Gud er uransakelige" Det var det en gang en kristen prest/budhist som sa. (ja, sånn crossover-type) spennende tanke, forsåvidt.

 

Utover det, så må jeg si at jeg tror du og jeg har mange like opplevelser av religiøse, Sauen20; jeg også har venner og bekjente som er alt fra nyreligiøse, satanister, kristne til hinduer. Og aldri følt meg tråkket på på noen som helst måte.

 

Men er jo veldig trasig om folk opplever sånt som anonym over her forteller,, men da blir jo jeg interessert da; kan du forklare på HVILKEN måte du har blitt sett ned på, på en måte, og evnt opptakten til situasjonene?

 

Syns dette er veldig interessant.. for mitt Utopia må være et sted der alle frimodig kan gi uttrykk for sin tro og overbevisning, uten frykt, skam eller annet!

Da må man kjempe mot en hver form for trakassering!

 

 

[Klikk]

Hei Anonym:)

 

Hvis du har følt at kristne ser ned på deg vil jeg faktisk bare beklage på vegne av kristne. For det er veldig leit at du har følt det sånn. Jeg har i hvert fall aldri sett ned på andre på grunn av deres tro. En av mine aller nærmeste veninne er ateist, og jeg har aldri dømt henne for det.

 

Men jeg skjønner hva du mener for jeg har selv vært i et dårlg kristent miljø, som jeg er ute av nå da. Der møtte jeg stor fordømmelse og folk som blandet seg oppi veldig private ting. Og det er en utrolig vond følelse, så derfor gjør jeg aldri det selv.

 

Jeg vil også bare si at i mange kristne kretser er det ikke sånn folk tenker. Og,igjen, BEKLAGER! Håpeer du slipper å opleve det mer for det er ikke representativt for alle kristne..

[Gjest]

Jeg gikk på kristen barneskole, jeg fikk ikke fritak fra kristendomstimen, selv om foreldrene mine søkte da jeg begynte på skolen. Jeg fikk fritak i 5 klasse da jeg selv gikk aktivt inn for å få et annet tilbud. Men jeg fikk ikke fritak fra å synge salmer hver morgen, eller be fadervår.

 

Jeg vil si at dette føler jeg er å dytte sin tro over på meg. Jeg har vært bevist på min tro siden jeg var 5 år, uten at mine foreldre hadde fortalt meg sin tro. Diskuterte skapelsen med læreren min i 1. klasse, hun benektet helt "the big bang", det var Gud som hadde skapt verden.

 

Må si jeg har hatt mange fine diskusjoner med kristne, som ikke prøver å dytte på meg noe. Veldig fint å få høre deres tro, har funnet ut at alle har sin personlige måte å tro på. Jeg som voksen kan ha mye glede av slike samtaler. Men jeg syntes ikke noe om at noen prøver å overbevise barn, til at deres tro er den rette. Det er ikke alle barn som er like beviste på sin egen tro.

[Gjest]

Hvis du gikk på en kristen privat barneskole. Så synes jeg det ikke er så rart at du måtte synge salmer og be. Det er jo frivillig å ta barna inn på sånne skoler.

Men hadde det vært en vanlig offentlig barneskole hadde det vært noe helt annet!

[Gjest]

Jeg har selv gått på en kristen videregående skole, og opplevde lite negativt der. Møtte mange kristne mennesker som hadde mye fornuftig å komme med. Noen konservative, noen som var mer åpne for vitenskap og forskning.

Jeg tror det er en Gud, men jeg tror ikke Gud er en dømmende kraft. Jeg tror Gud elsker alle, uansett. Jeg tror Gud ER alt som er.

Har diskutert dette med mange kristne, og de er forsåvidt enige med meg. Hvis noen har sett filmen stigmata - det som sies på slutten, er jeg veldig enig i. Husker ikke ordrett, men er noe om at vi ikke trenger å gå til kirken for å finne Gud. gud er i oss alle, overalt. Og det tror jeg på!

 

Å se ned på folk pga deres livssyn er uakseptabelt (og ulovlig i norge!).

Jeg tror ikke verden kan forandre seg så mye før den dagen vi aksepterer at folk er forskjellige.

Fiendtlighet kommer alltid til å være en del av vår verden så lenge vi ikke aksepterer andres tro, livssyn, levemåter, politiske syn osv osv osv.

 

 

[Gjest]

Det var ikke en privat barneskole, det var en offentlig barneskole.

[Gjest]

sarhann

Da hadde du hatt krav på fritak!

Jeg hadde livssynsundervisning i hele barneskolen og 7 klasse. i 8 klasse ble tilbudet om livsynsundervisning fjernet av kommunen.

Vi tok kontakt med Human Etisk Forbund som gikk til sak mot kommunen på vegne av oss. to dager før rettsak trakk kommunen seg og gjeninnførte livssynsundervisningen- dem forsto vel at den saken ville dem tape.