hvor sint kan en bli?

[Anonym bruker]

hvor sint kan en egentlig bli på en to-åring når de trasser og ikke lyer?

har en gutt på 2år som av og til skal trasse skikkelig masse når vi skal kle på om morgenen.. i dag nektet han gjen å sitte når jeg skulle kle på... det hjelper som oftest å lukke øynene å telle til ti, men det hjalp ikke for meg idag.. fikk på klena etter masse om og men, skulle gi hostesaft, det har aldri vært ett problem men idag spyttet han det på meg. kjente det kokte inni meg da.. telte til ti igjen.... skulle vaske bort hostesaften han hadde i fjeset, og da beit han meg, dte har han aldri gjort før!!!!!!

så hvor sint kan en vise en 2åring at du er på de?? er jeg stgg med gutten min når jeg knipser han på munnen når han spytter på meg? og når han biter?

[Anonym bruker]

Syns det er greit å bli sint, men ikke å knipse... blir stilig når han knipser/drar til andre unger når de spytter og biter... Syns det er nedverdigende for barnet å knipse.

 

Blir du sint syns jeg det er viktig å forklare rolig og forsikre barnet om at du er glad i det etterpå når alle har roet seg. Og de voksne skal roe seg raskt!

[Anonym bruker]

blir jeg sint på han og knipser som jeg skriver, så er jeg veldig bevisst på at når han har roet seg så tar jeg han på fanget og klemmer han og sier at jeg er kjempe glad i han og han koser tilbake, jeg er bare sint akkurat der og da når han trasser, det henger aldri sinne igjen over han!!!!!!!

H I her

[Anonym bruker]

Noen ganger syns jeg ikke at det nytter å ta alt med silkehansker. Når sønnen min "ypper" til bråk hele dag, da mister jeg tålmodigheten min til slutt. Da blir det masse kjefting og "time out". Her blir det aldri noe fysisk straffe.

 

Jeg har tempramang, og det innrømmer jeg også. Desverre er det en del av meg. Jeg hadde dårlig tempramang før jeg fikk han, og har det fremdeles.

 

Men uansett hvor mye kjeft han kan få, så blir det alltid kos og unnskyld etterpå. Så jeg syns det er greit at barn kan få se forledrer blir sinte innimellom. Det er en fin måte for dem å skjønne: gjør jeg noe galt, blir mamma sint. Og dessuten har dem også godt av å se oss voksne bli sinte, slik at dem også kan skjønne at det er helt i orden å bli sint...for sinne er en av de mange egenskapene vi mennesker har.

[Expat]

En venninnes psykologsøster anbefalte å stenge seg inne på badet/kjøkkenet og skriiiike høyt!

[Gjest]

Den tror jeg skal prøve.

[Anonym bruker]

Skjønner at du knipser, har gjort det selv også.

MEN, jeg så på ungen min at det kun skapte mer trass også fikk jeg skikkelig grusom samvittighet hun er jo egentlig veldig liten med sine to år.

Så nå prøver jeg å sette henne på et slags "time out"-sted, mens jeg forsøksvis forklarer at det er ikke lov å slå osv. hun må si unnskyld også klemmer vi for å være venner, tro meg det føles bedre!

 

[kvirrevirrevitt]

Vi prøvde også litt knipsing -føltes som om vi hadde prøvd ALT annet, og var rimelig desperate; -hun hadde det m å slå oss i anskiktet.. -Så pappa'en begynte å knipse henne på kinnet hver gang hun slo han. Dette så først ut til å utvikle seg til en lek -hun syntes det var morsomt (!) så han begynte å ta litt hardere..(han gjorde det aldri i sinne)-Virket veldig effektivt, men så begynnte hun å blunke/trekke seg vekk så fort han løfta hånda, og det kan vi jo ikke ha noe av! Ser jo ut som om hun er redd for å bli slått!!!! (( -Men nå har hun ihvertfall skjønt det... slår bare når hun er skikkelig trøtt/sliten nå.

 

Man skal prøve og feile mye som foreldre, tror jeg.. Spesielt hvis man har unger som ikke går helt "etter boka"