Gå til innhold

Huff, tror det går til h.. her jeg


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har to barn sammen og skal liksom gifte oss til sommeren, men jeg vet ikke om jeg gidder dette livet mer jeg. Det går ikke ann å snakke med gubben, han er egoistisk, sjalu og virkelig "hellig"- gjør ingenting feil han visst. Dessverre er han jo snill og god og alt det der det meste av tiden, men de dårlige sidene av han kveler meg... Føler meg som en dott med han innimellom ja. Æsj, det er så masse mer men måtte bare få ut litt gruff. Vet det er tøfft å være alenemor og unner ikke barna mine å bli skilsmissebarn, men nå føler jeg snart at jeg burde få lov å føle meg vel med livet mitt og det vil jeg nok aldri gjøre med han!!!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Trøsteklem herifra. Vil vel bare si at dere ikke er deneste som har det tøfft for tida, og at det ikke er sikkert en ny mann blir noe bedre.

Skrevet

huff da, syns jeg kjente igjen xen min i beskrivelsen din jeg.. tenker tilbake og er skjeleglad jeg ikke er sammen med han lenger..

men vi hadde jo ikke barn sammen da, og en prøver jo alt for barna sine ikke sant.

Sier ikke at du skal gå fra han, men om du er ulykkelig merker barna gjærne det. Er skilsmisseban selv, og det er noe av det beste som kunne hendt meg. og se pappa og mamma krangle og behandle verandre dårlig var ikke noe særlig.. var ikke mer en 1.5 år da de skilte lag, men husker kranglinga fordi..

 

du har all min sympati. sånne menn er virkelig ikke lett og leve med.. men man tror gjerne at man ikke klarer seg uten også.. brukte 2 år på og endelig ta avgjørelsen og dra fra min x.. det som overasket meg mest var vel at det så ut som det kom som lyn fra klar himmel for han, tror ikke han trodde jeg skulle klare og faktisk gå fra han, men der tok han feil, og glad er jeg for det:)

Skrevet

Tusen takk for svar. Heldigvis krangler vi ikke masse egentlig og aldri foran barna.. Men at de skjønner at mamma har det vondt kan nok hende ja. Livet kan være tøfft i perioder, og jeg vet at det er mange som sliter. Føler vel mer jeg vil være alene og ikke akkurat finne en ny håpløs mann....

 

HI

Skrevet

Begynn med å si i fra og sette deg i forsvar med èn gang han er ufin! Det er ingen som har rett til å rakke ned på andre. Du har blitt vant til å ta imot, og han er blitt vant til å rakke ned, så derfor har ikke dette sluttet. Dersom dere skal ha en verdig framtid sammen, må han begynne å verdsette deg, og du må begynne å kreve verdsettelse.

Skrevet

kansje familierådgivningskontoret hadde vært en sak,det er jo ikke bra å føle det slikt nå som dere skal gifte dere,kansje han heller ikke er bevist over hvor mye skade og slitasje dette utgjør på forholdet,avogtil trengs det en tredje person uten tilknytning til dere å få opp øynene til hva som er på vei til å skje,hvis ikke vedkommende begynner å forandre seg.

Skrevet

Tror ikke du er klar for å gifte deg i allefall.. Sier man ja, bør man mene det når man sier det i det minste:o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...