bruse Skrevet 12. mars 2007 #1 Skrevet 12. mars 2007 Hei! Jeg er ikke her for å provosere noen, men er oppriktig nysgjerrig på hva som er hovedgrunnen til at man (dere) velger å gifte seg (dere). Selv er jeg samboer og trives godt med det. Vi har snakket litt om ekteskap, men har egentlig ikke funnet noen god grunn til å gjøre det. Foreløpig har vi ikke barn og såvidt jeg har skjønt har det ikke noen praktisk betydning for eventuelle barn om vi er gift eller samboere (så lenge det er felles barn). Stemmer ikke det? Vi er ikke kristne og vi mener at kjærlighet er noe som eksisterer mellom to mennesker og som man ikke trenger å bevitne ovenfor noen andre (mener ikke å kritisere dem som ser annerledes på det!). Selv syns jeg det hadde vært veldig morro med bryllup, men syns liksom ikke det er god nok grunn heller. Så da spør jeg deg: Hvorfor gifter du deg?
Love my kidz Skrevet 12. mars 2007 #2 Skrevet 12. mars 2007 Jeg er samboer, og heller ikke forlovet. Men drømmer om å gifte meg med ham, og helst så fort som mulig nå når vi blir en familie. Helst ville jeg gjort det før barnet kommer, men vil ikke mase. Ser jo for meg et frieri ;-) Grunnen til at jeg vil gifte meg er at det gjør oss til en juridisk familie. Tenker litt på dette med arv og økonomi. Husk at samboere arver ikke hverandre uten testamente, og det er det få som ordner seg. Men ikke bare det, føler at et ekteskap vil gi en ekstra trygghet og bånd. Det forplikter litt mer liksom. Det gjør oss til en enhet. Jeg tenker ikke på bryllupsfest når jeg drømmer om bryllyp og ekteskap. Vil gjerne gjøre det enkelt og lite. Det er betydningen som er det viktige for meg, det å "komme i havn". Forklarer jeg meg fint eller?
Pappas fultreffer :) Skrevet 13. mars 2007 #3 Skrevet 13. mars 2007 Det å være gift mot det å være samboer med barn er en stor forskjell. Du har ikke de samme rettigheter som samboende, derfor er det mye som taler for ektesakp, men når det er sagt så går det an å få seg en samboer avtale og et gjensidig testamentet og en del andre papirer som jeg ikke kommer på i farten Det er en av grunnene til at jeg gifter meg, i tillegg til at det er noe jeg har drømt om siden jeg var liten jente Jeg er heller ikke kristen eller noe slikt, men gjør det fordi jeg har funnet mannen i mitt liv, og fordi vi har to barn sammen som vil få en tryggere fremtid med gifte foreldre.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2007 #4 Skrevet 13. mars 2007 man gifter seg vel fordi man har lyst til det! er man klar til å forplikte seg kan man vel gjøre det? syns det er flott å gifte seg og jeg gleder meg masse til dagen min kommer... spør du hvorfor folk gifter seg må du vel spørre hvorfor folk får barn sammen og da???? hvorfor? hvorfor? herregud, så teit!!!!! statistikkene taler jo selv at gifte småbarnsforeldre har bedre sjans å klare seg en samboere... var det mer du lurte på???
Travelmor Skrevet 13. mars 2007 #5 Skrevet 13. mars 2007 Fordi man har møtt den store kjærligheten og ønsker ekteskap. Dessuten blir det et fantastisk minne å se tilbake på senere i livet. Blir varm i hjertet bare jeg tenker på det..
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2007 #6 Skrevet 13. mars 2007 Det har STOR praktisk betydning om man er samboer eller gift med barn. Hvis du mot all formodning skulle falle fra, må far faktisk behovprøves om han får ha barna eller ikke. Å når det gjelder arv hvis en av partene faller fra, er det barna som arver, ikke den andre parten. D.v.s. ALLE tingene hans. man kan risikere å måtte flytte, hvis dere hadde lån sammen, og dødsforsikring e.l. står på den parten som har fallt ifra, for barna arver summen, ikke den andre parten. Det er ikke automatikk i at mor (evt far) får pengene, så 1 åringen kan være styrtrik, mens mor (eller far) må kjempe for å få endene til å møtes. Når det er sagt går det ann å lage slike avtaler uten å gifte seg, men det er faktisk veldig tungvint, å det gjør man sjelden før man har tatt en avgjørelse på at man ikke skal gifte seg. det er d ikke mange som gjør, med mindre man er imot ekteskap, men fortsatt vil være sammen. Det var det praktiske. jeg mener ikke at man skal planlegge alt utifra at en av partene kan dø, men det kna jo skje. dessuten er d en herlig følelse, man forplikter seg ovenfor hverandre på en måte som ikke kan beskrives, og det er ingen tvil om at gifte foreldre har større sjans for å holde sammen enn ugifte.
Vannmann35 Skrevet 13. mars 2007 #7 Skrevet 13. mars 2007 For oss er det både av praktiske grunner som arv og fordeling av eiendeler og av romantiske grunner. Vi prøvde oss en stund med å ha samboerkontrakt, men hver gang vi, eller en av oss, kjøpte noe nytt - så måtte den jo oppdateres og skrives på nytt. Så det ga vi opp etter et år... Testament har vi aldri rukket å skrevet da det ble for trist... Fikk oss liksom ikke til å sette oss ned å gjøre det. Ellers så synes jeg personlig ikke at det å være samboer er likestilt med det å være gift - som samboer har du ikke gitt noen løfter eller inngått noen avtale - du kan bare pakke sammen sakene dine og dra. Har man kjøpt leilighet sammen må selvsagt denne selges, eller kjøpe den andre ut - men det er det. Er man gift må man søke om skilsmisse og være separert i et år først før skilsmisse kan inngås, i tillegg må man møte til mekling dersom man har barn under 16 år. Så kommer ting som boligsalg i tillegg. Tror også terskelen for å skille seg er langt høyere enn for å bryte et samboerskap. Ser f.eks. blandt våre venner, alle utenom oss, har hatt mer enn én samboer. Når man gifter seg er det også med familie og venner til stede, som både vitner og godtar at ekteskap blir inngått - samt at to familier også med dette blir forent. Faktisk blir de jo besteforeldre til samme barn og vil måtte ha med hverandre å gjøre for all fremtid. Det vil de selvsagt når man er samboere med barn også, men et bryllup er da en fin måte å møte hverandre på og bli kjent (kanskje særlig for de av oss som ikke har barn før vi er gift).
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2007 #8 Skrevet 14. mars 2007 For meg er det trygghet, og det å fortelle omverdenen og oss selv at vi har tenkt å forbli sammen. Når man har barn sammen gir det ekstra trygghet. Eks:Skulle min mann falle fra vil våre barn arve hans del av huset , og som samboere kan man ikke sitte i uskiftet bo som man kan gjøre som gifte,noe som gjør at jeg må betale ut mine barn, de vil da få formue og stiger den over 75000,- noe den gjør, vil overformynderiet komme inn å styre deres formue til barna er 18. Når de er 18 gjør barna som de vil med pengene. Kanskje er ikke min gutt istand til å gjør noe fornuftig med 100 000,- på bok som 18 åring??!!
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2007 #9 Skrevet 15. mars 2007 Jeg skal ikke gifte meg enda, men grunnen er litt med tanke på arv. Også -(her må jeg nok ver anonym, så jeg ikke blir skjellt ut eller lign.) Jeg vil ha en prinsessedag He he he... Ha et slikt minne for resten av livet, se fantastisk ut, med en snill og god mann ved min side. Det har jeg drømt om siden jeg var liten. Men selve kirke opplegget er ikke noe som betyr noe spesielt, hverken for meg eller samboer.
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2007 #10 Skrevet 16. mars 2007 Å være gift har stor betydning. Iallefall om det skulle skje noe med en av partene. Om man eier noe sammen og ikke har samboerkontrakt og den ene parten skulle dø, så faller alt av eiendeler og evt forskikringsum på den avdødes foreldre. Hadde man vært gift hadde alt fallt på den gjenlevende parten. Om man har barn sammen og moren til barna dør kan mormoren til barna kreve barna. Om man er gift har ikke mormoren mulighet til å kreve barna. Om man en av partene har barn fra før og moren/faren til det barnet dør, så har barnet hennes/hans krav på arv etter faren/moren med en gang og må evt kjøpes ut. Hadde de vært gift, hadde ikke barnet kunne kreve noe før den gjennlevende også dør. Det kan også hjelpe på skatten at man gifter seg. Iallefall om man eier noe sammen. I det siste så har samboerkontrakt blitt mer og mer vanlig. Men har man ikke det eller et testamente, så har ikke partene krav på noe etter hverandre. Alt faller da på foreldrene eller evt barna.
Anonym bruker Skrevet 16. mars 2007 #11 Skrevet 16. mars 2007 Vi gifter oss simpelthen fordi vi vil, kan og har lyst... Trenger man å forklare seg?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå