Det å si ifra...

[Anonym bruker]

er ikke alltid like lurt :-(

Prøvde å si ifra her på en pen og rolig måte til svigermor at av og til kan det kanskje bli litt mye mas, rettelser, overkjøring og stress når vi sees og til og med ikke sees, for da tar hun det over telefon, jada sååå hyggelig er hun faktisk.Da ble det surt kan dere tro og absolutt verre, da var det inn for full kraft å prøve å vende mannen min mot meg, siden jeg hadde vært slem mot henne. Dermed krangler min mann og jeg desto mer :-(

Vi prøver og ikke krangle om det, men det er ikke så lett når svigermor har fått puter under armene så lenge hun har levd. Veldig flink å fortelle alle og enhver hvor fælt hun har det om hva som helst og ting som har skjedd for 30 år siden.Skal og sies at hun er den mest manipulerende personen jeg vet om.Kan få hvem som helst ifra gammel venn til kassedama på Rimi til å gjøre noe for henne.

Så dermed er det visst ikke lov å si noe til henne som kan minne om kritikk.

Hun forventer at vi skal komme til henne hver gang vi kjører forbi der hun bor, noe vi gjør to ganger hver dag.

Kan klare å gi meg dårlig samvittighet, hvis jeg ikke sier jeg har vært på shopping og bedt henne med.

Ble rotete dette, men det jeg prøver å si er: vær sikker på om personen (som regel svigermor), tåler å bli snakket til før dere gjør det :-(

Her i huset er det slett ikke noe moro om dagen, og det verste er at hun er super hyggelig med meg når mannen min er i rommet, men med engang han er ute av rommet kommer det frekke kommentarer og sure miner. Nesten fristet til å filme henne slik at ihvertfall mannen min kan se at jeg ikke lyver når jeg sier dette til ham.

sukk..

 

 

 

 

[2005&2010]

"Svigermoren" min strikket så mye stygt til jenta vår, alt ble kastet med engang, sa jo såklart ikke at det var ubrukelig da. Men så spurte hun hva vi syntes og jeg sa at det var fint, bare at det var synd at det var hull i den ene lua hun hadde heklet (var jo hull i alt hun hadde laget)

Hun sa at det bare var å sy igjen og bruke den, det går jo sa jeg.

En uke senere, så fikk jeg og sambo DE værste mld, vi var de værste på jord, fortjente ikke datteren vår og at jeg var verdens verste mor!

Vi har idag ingen kontakt med henne, men hun sender enda brev og stygge sms, har faktiskt gått så langt at jeg vurderer å blande inn politiet.

Heldigvis så har hun ikke møtt jenta vår, og kommer aldri til å gjøre det heller..

Har funnet ut i ettertid at hun er gal og uttilregnelig. Hadde vi visst det, så hadde vi aldri tatt kontakt med henne, ellers sagt at det var en hull i luen..

[Anonym bruker]

Desverre samme erfaring jeg..

Kom til skade å si at jeg følte ingenting jeg gjorde var bra nok for svigerforeldrene mine, for det var alltid noe.

, uansett hva jeg gjorde.

Stygge blikk, stygge kommentarer, sure miner osv .

Alt jeg sa var galt, alt jeg gjorde var galt, stakkar barnet mitt som ikke fikk oppleve camping, og herlighet jeg måtte jo ikke gjøre sånn og sånn med ungen, og stakkar hun får ikke frisk luft jo(fordi jeg ikke tok en unge på 5 mnd som var syk ut for å sitte i den sure vinden..)

Alt tiltok etter eldste vår ble født. Til slutt gikk det så langt at jeg ikke orket å ha kontakt med de mer.

De brøt meg ned psykisk rett og slett og jeg og mannen kranglet så mye at vi vurderte skilsmisse.

Løsningen ble å kutte kontakten, pr dags dato har mannen kontakt med de litt av og til, men ikke jeg.

Han tar med ungene dit et par ganger i året,(de bor gudsjelov laangt unna)

Må holde meg unna alt som har med hans familie å gjøre.

Og alt fordi jeg prøvde å si ifra på en pen måte.

så stemmer i det sukket ditt...

 

[Anonym bruker]

huff det var trist.. Tror jeg drøyer med å ta opp noe som helst, når man først har sagt noe så er det så oppe i dagen. Man kan liksom ikke ta det tilbake om alt skulle bli helt feil. Noen ganger lurer jeg på om de har helt glemt hvordan det var å være småbarnsmor?

[Anonym bruker]

Høres ikke bra ut det her :-(

 

Huff, har noe jeg skulle tatt opp med svigermoren min, men får meg liksom ikke til å si noe når vi er der/hun her; og er litt redd for at det blir mye sure miner etterpå. Men på en annen side er det vel egentlig best å si ifra før det bygger seg opp så mye, at jeg til slutt sprekker...

[Anonym bruker]

HI igjen her.

Ville bare fortelle hvordan det går :-(

Nå er det blitt enda verre mellom meg og min svigermor, prøvde å snakke med henne igjen nok engang rolig , men hun satte piggene ut straks og begynte å kjefte.

Samtalen gikk stort sett i at hun svarte meg frekt og usaklig mens jeg ba henne om å roe seg ned.

Endte så med at jeg kastet henne ut av huset og ga bedkjed om at hun ikke er velkommen her på lenge.

Mannen min har fått meg seg det meste som har skjedd nå, så han støtter meg fullt ut.

Satte henne på høyttaler sist hun ringte slik at han skulle få høre hvordan hun prater til meg og han ble ganske perpleks.

Det jeg nå lurer på er, skal hun få treffe barnebarnet sitt selv om hun er stygg mot meg? hva hadde dere gjort? Jeg får klump i magen bare med tanken.

Hun maser fælt om at hun må få se barnebarnet sitt, siden hun tross alt er farmor, jeg mener jo at hun burde kanskje ordnet opp med meg først.

[Verbena]

Om det hadde vært min svigermor så hadde hun ikke fått treffe barnebarnene sine no særlig før hun hadde ordnet opp med meg. Jeg er mor til mine barn og skal derfor være komfortabel med de menneskene som ungene har rundt seg. Du kan jo forklare henne at så lenge hun oppfører seg som hun gjør så vil hun se barnebarnet sitt minimalt, bare når pappan er 100% tilstede og null egene turer og overnatting osv.

 

Det er min mening da.Ungen skal ikke egentlig drass inn i konflikten,men du som mor skal føle deg vel når ungen er sammen med farmor og det tipper jeg at du ikke vil gjøre så lenge situasjonen er som den er nå.

[laracroft]

Hei!

Du og jeg har samme svigermor!Skulle man tro iallefall...Har og har hatt samme problem som deg.Jeg er ikke redd for å si ifra om ting som jeg vil ha det,og har også sagt det på en vanlig og rolig måte.

 

Det blir baluba hver gang,og hun blir helt gal og ekkel mot meg.Noen ganger lurer jeg faktisk på om hun gjør dette med vilje,for det har dreid seg om ting som er helt unødvendig og at hun da erter meg slik at jeg skal bli irritert og komme i konflikt med henne,og da har hun noe å bruke mot meg...

 

Hennes favoritt setning er:

"Hvis det er sånn det skal være,så kan jeg la vær å komme,så får Pappan komme hjem til meg med barna"

Og hun sier det med nesa i været,veldig overlegent...

 

Så hun tar det som en selvfølge at hun får se barna uansett.

Jeg synes at man bør kreve en viss standard på oppførsel uansett hvilke mennesker vi og barna omgås og er i familie med,og at man ikke skal ta alle som en selvfølge,slik som hun gjør.

 

Jeg mener absolutt at hun må fatte og begripe at hun må oppføre seg bra mot hele familien og at hun taper drastisk på å være heks mot svigerdatteren.

 

Ikke gi etter,bare gi henne samme behandling,dvs feks at dere sier at dere vil behandles som en HEL familie,at hun ikke kan forvente kontakt når du ikke er inkludert. For det nytter bare ikke,alt blir så tungvint da,når dere skal rette dere etter henne.

 

Min svigermor er sosiopat,dvs mot alle,barn også,så i vårt tilfelle er det bedre med lite kontakt.

Og jeg er hennes spesielt utvalgte hakkekylling...

 

Hun skrev brev til meg,som kun handlet om hennes følelser og sjalusi og ville ha svar,men jeg sa at jeg ikke kommer til å skrive noe brev tilbake.

Hun er litt farlig slik,lett å gå i fellen.

Psykologiske spill kalles det hun driver med.

 

Så enten gi henne samme behandling eller IGNORER henne til hun ikke gidder mer...

 

Du har full rett til å ikke la henne se barnebarna mens hun krangler med deg.

Hun må ta seg sammen først!

 

Dessuten skal du og dere fortsette å si ifra alt dere kan hvis det er nødvendig.

Det er verdt det!

 

Min svigermor har sagt, feks: nei,jeg veit snart ikke hva jeg skal tørre å si mer,jeg

Det er det beste jeg har hørt fra henne!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kan bare ikke forstå meg på slike mennesker, de taper bare på å ha slik oppførsel. Og hvorfor skal alltid svigermødre være så ekkle, er det en regel: vær alltid ræv og bich med svigerdattera di!!

 

Jeg har en sjalu og ekkel svigermor selv. Når hun er frekk i kjeften med meg, kommer vi ikke på besøk på en god stund. Og da vi først kommer merker jeg at hun tar seg i sammen, men hvis vi ses kort tid etter er det på'an igjen..

 

Hun kommer sjelden til oss, fordi hun har jo forstått at hun har gått forlangt. Kansje hun sjemmes...hmmm, tror ikke det. Tror hun spiller et spill der hun en dag kan si at hun ikke føler seg velkommen. Slik at det skal høres ut som at det er jeg som er problemet.