Gruer meg saann til aa flytte...(dette er en syte-og klage traad)

[NewYorkMom_får_to_tette]

Det har med ett gaatt opp for meg at det bare er 2 1/2 maaneder igjen til vi flytter til Norge. Jeg blir 33 uker paa vei naar vi reiser...

 

Jeg har absolutt ikke lyst til aa flytte saa sent i svangerskapet, men av forskjellige aarsaker er dette den eneste tiden vi kan gjoere det paa. Kommer vi tidligere enn begynnelsen av juni, blir jeg ikke ferdig med studiene, pluss at mannen min ikke faar fri fra jobben--og venter vi til etter at babyen blir foedt i juli gaar studentvisumet mitt ut. (Mulig vi kunne faatt dette forlenget, men da ville vi maattet styre med pass/foedselsnummer til barnet foer vi kunne reise og pga min naavaerende visumsituasjon er det viktig at jeg kommer tilbake til Norge fortest mulig...litt komplisert situasjon som jeg ikke gidder forklare her og naa.)

 

Jeg er nesten litt misunnelig paa dere som kan begynne aa pusse opp barnerom og planlegge hvordan babyen skal faa det. Vi aner ikke en gang hvor vi kommer til aa bo. Har noen "napp" paa leiligheter, men ikke noe definitivt... Ogsaa har vi ikke funnet noen aa leie leiligheten vaar i New York til ennaa--her pleier saant aa skje rett foer. Finner vi ikke noen paalitelige folk aa leie leiligheten til, gaar ikke regnestykket opp oekonomisk. Ogsaa er det saa mye som maa pakkes--og masteroppgaven min maa skrives--og tenk om jeg ikke orker aa pakke og vaske--og tenk om de sier at jeg ikke faar vaere med paa flyet fordi magen er saa stor. (Det blir 7 uker foer termin at vi flytter, saa de skal egentlig la meg fly...men man vet jo aldri om de kommer til aa nekte meg aa vaere med...) Og tenk om vi ikke finner noen leilighet med en gang og vi maa bo paa et bittelite rom hos foreldrene mine og babyen kommer? Eller om det oppstaar komplikasjoner paa slutten og jeg ikke faar fly og visumet gaar ut...

 

Off--det er ikke meningen aa vaere pessimist. Men jeg merker at jeg begynner aa stresse veldig med tanken paa aa flytte, og siden det er saa mange snille folk her som hjelper med saa mangt tenkte jeg det var greit for meg aa sette ord paa tankene siden jeg sitter her og er bekymret. Vet jo at det ikke er noe saerlig vi kan gjoere med saken. Flytte skal vi, og saann er det bare... Vet ogsaa at jeg maa proeve aa la vaere aa stresse--at det ikke er bra for babyen--men det er lettere sagt enn gjort...

 

Takk for at jeg fikk luftet tankene litt. Det hjalp faktisk litt aa skrive...

[VinterSol+2]

du skal se at du greier det vet du!

 

Lag lister.. det hjelper iallefall meg.. hva kan du avse allerede nå? noe som kan pakkes og sendes allerede? Eller iallefall pakkes?

 

Og BEGYNN Å KASTE ting! jo mer du får kastet/gitt bort, jo mindre må du pakke og pakke opp igjen..

 

og skaff deg legeerklæring på at du er frisk og rask, så får du nok vært med flyselskapet, skal du se! Det ordner seg:)

 

klem

 

 

[jentegutt&gutt]

skjønner godt at du gruer deg... men du klarer det flott!! Dytter hun over, som anbefaler å begynne i det små nå!

 

Skal dere flytte midlertidig til Norge?

 

Lykke til

[hjertebank m/gutt07&jente09]

Heisann!

Godt å høre at det er flere enn meg som også sliter med tusen bekymringer i hodet for tiden, og blir lettere stresset av det.

Jeg har samme situasjon som deg, men skal flytte i motsatt retning. Samboer har allerede flyttet til Oregon for å studere og jeg skal etter planen reise etter i juni. Men før det er det jo tusen ting å gjøre.... pakke ned, vaske og leie ut leiligheten. selge bilen, skaffe vikar til jobben min, ordne papirer til trygdekontoret, skaffe visum. Det siste er jo mest stress føler jeg..... Og midt i alle disse tusen tingene jeg har å gjøre, så savner jeg kjæresten min så mye at jeg ikke klarer å få gjort noen ting. Hormonene som hærjer gjør det jo ikke akkurat bedre heller, så jeg er en smule ustabil for tiden. Og jeg er også bekymret for at dette stresset skal påvirke den lille i magen, og får dårlig samvittighet fordi jeg er slik. Uff, det er ikke lett altså......

Men nå er det snart bare tre uker til jeg skal reise en tur til kjæresten min og hilse på. Så da regner jeg med at både humøret og energien er bedre når jeg kommer tilbake etter to uker med masse kos.

 

Hvor skal dere flytte? og skal dere bli lenge?

Min plan er å bli i USA i permisjonstiden på ett år pluss evt et par mnd ekstra som ulønnet permisjon.

 

Lykke til med flyttingen!

[NewYorkMom_får_to_tette]

Tusen takk for koselige svar. Hadde en litt tung dag i gaar--i dag er mye lettere. Naa har jeg jobbbet med masteroppgaven i 2 timer og tar en liten pause. Men i dag skal det ikke bli mye BIM-ing! Jeg har innsett at dette ikke er tiden til aa utsette oppgaver o.l. Vi faar nok aa gjoere fram til vi flytter. Best aa faa mest mulig ferdig naa.

 

Takk for raadene, Vintersol. Det er nok lurt aa begynne aa kaste ting, ja. Heldigvis har jeg bare bodd der vi bor naa i 9 mnd (giftet oss sist sommer) og da jeg flyttet inn gikk vi gjennom tingene vaare og kastet masse.

 

Hjertebank & Knerten--leit at du ogsaa er i samme situasjon, men det er godt aa vite at noen forstaar. Det er jo en del blandete foelelser i det her--gleder meg forsaavidt til aaret i Norge ogsaa. Vi skal flytte til Oslo-omraadet. Jeg blir ferdig med masterstudiene i USA i mai, og mannen min har faatt innvilget "research leave" i et aar. fra universitetet hvor han jobber. Han kommer til aa vaere tilknyttet UiO mens vi er i Norge og kommer til aa jobbe med forskning--saa det eneste vi vet akkurat naa er at vi kommer til aa bo i Oslo omraadet. Vi kommer nok til aa vaere i Norge (men evt. ogsaa noe i Tyskland) i ca. 15 maaneder. Jeg kommer til aa ha permisjon fra Laanekassen det foerste aaret, og saa faar vi se hva vi gjoer.

 

Dette klarer vi! Lykke til med flyttingen din ogsaa.