Barna har så ekstrem overflod av leker!

[Anonym bruker]

Blir helt kvalm, jeg! Går og rydder i flere timer i uka på leker som ligger strødd i 2 etasjer. Blir av og til rett og slett i tvil om vi fòrer barna våre med leker i stedet for å være til stede selv?- slik at vi får litt alenetid uten unger? Er så altfor kjent med uttrykket: "Gå og lek med det fine Gråtass- settet du fikk til jul!" slik at jeg kan nyte en kaffekopp og God Morgen Norge i 10 min.

Hva er i veien for at jeg ikke tar på oss kjeledresser begge to, og vi går ut på lekeplassen og leker i 2 timer?

 

Skriver egentlig for å få luftet meg litt, for jeg blir så frustrert! Har alltid drømt om å bli en av de gode mødrene som leker mye ute i frisk luft, men så er jeg blitt en sofagris som "jakter" etter regn på himmelen slik at jeg har unnskyldning for å slippe å gå ut på lekeplassen. Har STORE planer til sommeren om å dra ut fra morgenen av til stranda, men nå får vi se da....

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i innlegget ditt. Her har småen en stor skuff med leker. Når skuffen er full kaster eller gir vi bort de lekene han har vokst fra. Vi har liten plass og passer på å gi mer praktiske ting i gave enn leker. Jeg er ute hver dag og leker (vel,nå er jeg høygravid). Vi kjenner ikke så mange i nærmiljøet så det er tiltak å gå ut alene, men jeg får så inderlig mye igjen for det.

 

Fy til deg......

[heleneogde2gutta]

hei du!

 

du setter jo fingeren på viktig elementer ved barneoppdragelse: selvinnsikt og kontinuerlig bevisshet....

 

Småen har ikke så mange leker, jeg er helt enig, jeg synes barn har frykelig mange leker. vi har arvet noen også-veldig lurt!

 

det er lett å lete etter unnskyldninger for ikke å gå ut. Jeg prøver å tenke at litt sofa/ kaffe og litt hageliv/ aktvitet er best i forening.heldigvis har vi en flott hage å leke i. Jeg prøver å finne balansen og ikke kreve for mye av meg selv som mamma.

[Newton & Prinsessen på erten]

Småen her har mye leker, men.. Det betyr ikke at vi sender han på rommet for å leke alene.

Vi er stort sett innvolvert i leken. Bygger lego og togbane med han, spiller spill og driver med formgivingsaktiviteter, leser bøker ol.

 

Han har "bare" en skuff med sånne alt mulig leker. Men han har mye duplo og togbane. Vi bygger store legohus og biler og kan leke i flere timer med det, han tar liksom litt styringen og vi hjelper til og lærer han f.eks. hvordan han må sette klossene for at det ikke skal dette sammen ol.

Samme med togbanen, kan holde på lenge.

 

Lekene er jo et "verktøy" for oss og ikke for at vi skal kunne stenge han inne på rommet for å få fred og ro i stua.

 

Det er jo helt opp til deg selv om du velger å innvolvere deg i leken eller ikke. Er ingen som sier at voksne ikke kan leke med duplo ;-)

 

[Viva_oslo]

Jeg kjenner meg igjen av del to av innlegget ditt....

 

Her er det ikke altfor mange leker, siden jeg har bare ett barn og ikke så mange som kjøper gaver - men det er nok. Hun har ikke "alt", og selv heller jeg nok mer til å kjøpe bøker, også fordi vi ikke har så stor plass!

 

Men når det gjelder det med å være en god utendørsmor har jeg også dårlig samvittighet. Det blir jo i helgene vi har tid, siden det blir for fort mørkt på ukedagene nå på vinteren, men så er det ikke alltid vi får vært ute noe særlig da heller. Jeg er egentlig veldig glad i å gå tur - lange markaturer, for eksempel - men å gå med en toåring er noe HELT annet. Det er slitsommere å gå en time i lusetempo fra barnehagen (en avstand som tar ca 10 minutter i voksenfart) enn å gå to timer i marka i hurtig marsj! Å være alene med toåringen på en hustrig og høstgrå lekeplass må jeg innrømme kan være en noe traurig opplevelse. Turgåing er alltid gambling, er jeg innstilt på en koselig liten oppdagelsesferd er hun gjerne sutrete og skal bæres....akk ja!!!

 

Nå håper jeg at lysere dager, mildere vær og et litt større barn skal hjelpe meg til å være mer ute. Innbiller meg liksom at alle andre er ute i timesvis hver dag - men jeg får det ikke TIL...hjelp!!

Gode forslag mottas med takk - !!

[frk_fjas]

Hmm.. du setter fingeren på et viktig, og ømt punkt hos mange småbarnsforeldre der....

 

Vi har vært bevisste på å ikke kjøpe mange leker til datteren vår, delvis på grunn av praktiske årsaker, som at vi ikke har så god råd (-og dermed prioriterer pengene på god mat og fellesopplevelser) og at vi har lite plass hjemme (vi har kun ett soverom), delvis på grunn av det etisk betenkelige aspektet ved å dynge ned ungene med leker for å kjøpe seg fri fra tilstedeværelse.

 

Miljøaspektet spiller også en stor rolle; jeg/vi vil ikke være med på å oppdra nok en hyperkonsument, og begrenser oss også av denne grunnen.. Nå skal det sies at datteren vår har en del leker, fordi familien gjerne kjøper til henne, men hun har nok en del mindre leker enn de fleste andre, og hun trives faktisk aller best når hun får leke med "ekte" ting, som sin egen bilstol som hun har vokst ut fra, eggekartonger og sleiver, tepper, puter og sin egen sprinkelseng lagt ned på siden, slik at den fungerer som en hytte :-) Bøker er hun også glad i, og det er en av de tingene vi mer enn gjerne kjøper/låner.

 

Vi har som sagt vært bevisste på dette med leker/forbruk fra starten av, og jeg føler at datteren vår lærer seg å sette pris på andre ting enn de rent materielle - vi er for eksempel mye ute sammen i helgene (-så sant været tillater det er vi på Fløyen med niste og kakao omtrent hver helg, vi går til Nygårdsparken og mater endene, finner nye lekeplasser, leker i barnehagers uteplasser i nærmiljøet/på sentrumssiden, går på cafè sammen mm.), og jeg ser at hun setter stor pris på det!

 

Det er ofte et slit å komme seg ut, men det er definitivt verdt det - det er bare å bite tennene sammen , dra seg opp av stolen og komme seg ut, så kan man heller slenge seg ned i sofaen når ungene har lagt seg, lese bok, drikke et glass vin og tenke på at man har fått være ute sammen med de små på dagtid :-)