Samme FANTASTISKE foelelse ved foedsel ?

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

har alltid lurt paa en ting... dere som har faatt barn mer enn 1 gang.. f;les det virkelig like fantastisk som den f;rste gangen..... ? Min mor sa at hun i lengre tider gruet seg saann for aa faa nr 2, alsaa meg.. for hun var saa redd for at hun ikke ville faa de samme f;lelsene ved f;dsel.. og ikke bli like gla.. hehe.. saa hun gikk aa graat i mange mndr foer foedselen i frykt for dette.. hehe.. soete mammaen min!

 

Men hun sa at det var like fantastisk som f;rste gang, da hun f;dte min bror.. jeg vet jo ikke om dette var noe hun sa bare for aa vaere snill, hehe.. Men jeg bare lurer paa om dette virkelig stemmer..

 

Ikke misforstaa meg,aa faa et barn er jo tross alt det beste man kan faa her i verden... Men foeles det like bra hver gang... ?

 

 

[Gjest]

Ja, det er like fantastisk! :-)

[Lofotjenta og gull nr.5 på tur]

Signerer den jeg!! Like fantastisk!!

[Gjest]

Det er nesten mer fantastisk for hver gang syns jeg, for jeg blir så mye mer bevisst på hva som kommer, og gleder meg så innmari

 

 

[nr3 i september]

Helt enig med moniccen =)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

saa kjekt aa h;re!! gleder meg kjempe masse naa!! takk for svar!

[Bibi m/2 nå (",)]

Jeg fikk en liten baby blues etter mi 1 ....hadde hørt om disse uuutrooolige følelsene som bare automatisk kom da jeg ville se barnet mitt, og ventet på denne overveldene morskjærligheten....men den kom ikke med en gang hos meg, følte meg derfor slem og som en dårlig mor, og sjemtes av dette...

 

Men etter noen uker (ca)....fikk jeg morsfølelsen som alle snakker så fint om....og derfor vet jeg det kan ta av og til litt tid før den kommer, godt å være forberedt på alt mulig synes jeg.

 

Håper virkelig den kommer raskere denne gangen...men så vet jeg oxo at det er normalt at den kommer av og til litt senere....(fikk skikkelig fødsels angst etterpå og...hadde skikkelig angst da jeg tenkte tilbake på fødselen, kanskje derfor og...var litt traumatisk tror jeg for meg)

 

Gleder meg, men er forberedet på begge deler

 

 

[Gjest]

D tok noen dager med min nr 1 også, før d gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd

Jeg så han jo, men skjønte jo ikke rekkevidden av hva d betydde, og hvor mye jeg skulle føle for han med tiden (ganske fort ja)

 

Med nr 2, gledet meg meg mye mer, jeg visste hva som kom, og var så klar for å elske d lille nurket.

 

Og slik har jeg d nå også, sitter og ser på bilder fra da de to første var små/nyfødte, og gleder meg så jeg nesten sprenges.

[oui-oui]

For min del er jeg akkurat like glad i (nesten forelsket) i min lille datter som jeg var og er i hennes storebror. Selve fødselen var for øvrig en tusen ganger bedre opplevelse andre gang, siden eldstemann ble tatt med hastesnitt, mens veslejente ble født på helt naturlig vis og helt problemfritt.

Det eneste som har vært annerledes, og det bebreider jeg meg selv for, er at jeg var så mye mer sliten de første ukene med nr. 2. Den tiden som var så sinnsykt idyllisk og herlig med førstemann ble dermed mye mindre rosenrød med andremann, til tross for at veslejenta også er en såkalt "snill" baby. Det er vel dumt å ha dårlig samvittighet for dette, sånn blir det jo lett når man har en 3-åring fra før, jobber fullt frem til 2 uker før fødsel (forrige gang var jeg sykmeldt ganske lenge og hvilte masse) osv., men vi mødre finner jo alltid noe å ha dårlig samvittighet for. Det gjorde i alle fall litt vondt å lese i boken jeg skriver litt om sønnen min at den første måneden med ham hadde vært den beste i mitt liv, for det kan jeg dessverre ikke si om de første 4-6 ukene av jenta mi sitt liv...

Uansett, det du lurte på var vel "kjærlighetskapasiteten", og den er så absolutt den samme! :-))) Det er vanvittig hvor oppslukt man blir av disse små, jeg tenker på dem (og spesielt på "lillebabyen" min) HELE tiden.

 

Så jeg tror nok ikke moren din sa det bare for å være snill - håper i alle fall ikke det, for selv er jeg nr. 5... :-)

[Puppeguri m/ 2 små dramaqueens]

hehe godt aa hoere.. var kjekt med saa mange bra svar tilbake! vi er alle forskjellige, og det er godt aa vite at vi alle reagerer ulikt.. At det ikke er noe galt med oss, selvom vi kansje ikke foeler den fantastiske morsfoelelsen med en gang. Tusen takk for svar, alle sammen!!

Gleeeder meg saann til min lille kommer. hihi

[Lone35 =0)]

Jeg gråt av glede begge gangene! Den beste opplevelse du kan få! Helt sikkert!

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Jeg har bare født en gang før..men jeg må le når jeg tenker tilbake på hvor OVERBEVIST jeg var på at barnet mitt var det vakreste vesenet på hele sykehuset..

 

Ringte søsteren min og fortalte om hvor blendende vakker lille Vilde var og at hun ikke kom til å tro sine egne øyne, så vakkert som dette barnet var!!

Tante kom spent på sykehuset og så den lille gulaktige, hårete og ikke minst rynkete bylten og ble helt satt ut av det relativt lange hodet babyen hadde etter ganske trang passasjegang dagen før..Hun løy så godt hun kunne om at joda, dette barnet var vakkert, altså Hehe:)

 

Men det gjelder den dag i dag; en mors barn er det vakreste som finnes:)

[Anonym bruker]

Jeg fikk heller ikke morskjærligheten fra første stund, men den kom heldigvis til slutt.