unge foreldre

[Anonym bruker]

jeg og samboern min er blitt gravide etter bare 8 måneder. jeg er 17 og han er 20. akkurat nå er så forelska og lykkelig at jeg føler vi kan erobre hele verden!! men når jeg setter meg til bake og tenker over det, er det ikke lenge siden vi ble kjent, og nå som vi akkurat har flyttet sammen vil vo nok oppleve nye sider av hverandre. vi ønsker selvfølgelig å holde sammen på grunn av barnet, men vi er jo så unge og forholdet så ferskt, er det noen med litt mer erfaring som har råd og tips til hvordan vi kan mestre utfordring å holde sammen? vil så gjerne leve med han til siste stund, som en lykkelig familie:) det er det både jeg og han er vant med som barn, og som vi også ønsker å føre vidre som foreldre. hjelp noen??

[3 blå]

Jeg synes dere har fornuftige holdninger, og det er jo kjempebra

Jeg var noen år eldre når jeg ble gravid (22) og x-en var ett år eldre. Vi hadde vært sammen i 4 mnd når jeg ble gravid, og da tenkte vi at vi skulle være sammen resten av livet...

 

Den tankegangen forandret seg etter lillegutt ble født, for det er faktisk ikke alltid like lett å være mamma... Det er ikke bare svangerskapet som kan være tøft, men tiden etter fødselen der nattesøvnen forsvinner, du går rundt som en zombie hele dagen og ALLE skal på besøk og hilse på babyen kan være et helvete... Iallefall når du har en mann som ikke stiller opp med hverken bleieskift og diverse ting som en baby trenger.

 

Nå trenger ikke dette skje med dere, din samboer kan være veldig mye mer moden enn min x... Men snakk mye om det nå, du må ikke bare forvente at han skal ta like stor del som deg. Vi har morsinstinkt, det er ikke sikkert at ders instinkt blir utviklet med en gang babyen er født.

 

Nå høres det kanskje ut som jeg angrer på at jeg ble gravid, men nei... Gutten min er den vakreste i verden, og han er mannen i mitt liv Han er den fineste, vakreste, snilleste og deiligste gutten jeg noen gang har sett, og det at han skal komme hjem i dag etter ei helg hos pappa får magen min til å bruse av kjærlighet

 

Lykke til med svangerskap, fødsel, mammarolle og alt som du har i vente

 

Ikke glem at dere er like mye kjærester selv om dere også er mamma og pappa. Ikke glem dere selv oppi alt...

 

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen der.

Jeg kan ikke hjelpe deg så mye, men jeg kan dele min historie litt med deg.

Jeg er snart 21, og kjæresten min er 23. Vi har vært sammen i snart seks måneder. Og for en måned siden fant vi ut at vi skulle ha barn.

Vi bodde ikke sammen på det tidspunktet, men nå er han flyttet inn hos meg. Og vi lærer hverandre å kjenne nå som vi bor sammen. Som du sier, det er mange nye sider.

Men vi har diskutert vår situasjon opp og ned, hit og dit osv osv, og fant ut at vi ville beholde dette barnet, og gjøre det beste av det

Kanskje det knytter oss sterkere sammen, kanskje ikke? Det er en risk vi er villig til å ta.

 

Vi er eldre enn dere, men skjønner godt at det er mye å tenke på. Men kanskje det er noe som bringer dere mer sammen, hvem vet?

Det er bare dere som vet hva som er best for dere to, ingen andre

[Anonym bruker]

Enig med mamman~til~litjen! Det er viktig at dere ikke glemmer å være kjærester!!!

[Fridulf]

Hei:-)

 

Du er veldig voksen til å være 17. Du tar ansvar, og sånn skal det være.

Du hadde fint klart å bli mamma nå. Du elsker gutten din, og han elsker deg. Dere bor jo sammen nå. Han er villig til å dele resten av livet sitt med deg, ellers hadde han nekta PLENT å bli pappa så ung, believe me. Det hadde "ødelagt" for han om han hadde andre planer.

Så føl deg trygg på at han elsker deg og gjør et valg som er rett for han.

 

Du sier han er mannen i ditt liv, og siden du syns det, så behandler han deg på den måten som beviser at du er kvinnen i hans liv.

 

Så alt er bare fint og jeg ønsker dere lykke til. Dere blir kjempefine foreldre til et nydelig lite troll lol

 

Klems Rita 19 som gleder seg til å bli mamma :-D (jeg er langt med umoden enn deg lol)

[Anonym bruker]

Hvis han er like voksen som deg tror jeg det kommer til å gå kjempebra! Har et samboerskap bak meg og er i et nå som ikke fungerer så greit, men det han nok med at mannen i begge forholdene ikke forstår at man må jobe med et forhold. Det er ikke bare lett og av og til har man bare lyst å stikke fra alt... Men tror at dersom en er besvisst på det klarer man det! Lykke til!