tenker MYYYE på x'en om dagen.....

[Anonym bruker]

Jeg har vært samboer i 5 år og vi har ei nydelig jente på 3 år sammen. Da vi ble sammen var alt rosenrødt og ting og "småfeil" jeg fant ved ham overså jeg eller tenkte at det forandrer seg nok.

Nå er jeg bare så lei av han......

Han gir meg aldri komplimenter, eller sier han er glad i meg. Han kommer aldri med overraskelser eller bursdagspresanger.

Det er så lite initiativ i han. Når han kommer hjem fra jobb er det rett på sofaen og skru på tv'en. der sitter han til tulla skal legge seg. når hun er lagt er det tilbake i sofaen igjen. Han bryr seg ikke om utseende. (dvs. ser ikke vitsen i å klippe håret. Bortkastet penger. Han dusjer hver dag men gidder ikke å bruke deodorant.) Dette ser jeg jo høres superteit ut men sånne små ting som nå begynner å plage meg skikkelig.

Føler meg som moren hans. Jeg bestiller time til frisøren. Jeg kjøper klær til han. Jeg lager mat. Jeg fikser bilen. Jeg ordner opp i ting der man kanskje må ringe til noen offentlige kontorer eller butikker. Jeg ordner alt fra ferie til middager.

Jeg er så lei av å vaske klær, legge sammen, male hus, rydde osv. osv.

Jeg spør han om han kan gjøre en ting for meg og han sier "ja vi får se". Da blir det til at jeg blir sur og gjør tingen selv. BLIR SÅÅÅÅÅ LEIIIII!!!!!!

I dag har jeg skrevet meldinger med x'en min i smug. Vi var sammen 1/2 år da jeg var 17 år. Når jeg tenker tilbake på den tiden blir jeg helt varm inni meg. Vet at det aldri kommer til å bli oss to igjen. men kan ikke la vær å tenke på han. Tror nok det er han jeg elsker. Men det er egentlig helt uaktuelt. Vi er fra en liten plass der alle kjenner alle. x'en min er bestekompiss til broren til samboeren min.

Når vi har sex jeg og samboer er det x'en jeg tenker på.

Er dette forholdet jeg har nå kjørt????

Har prøvd såååå mange ganger å snakke med samboer om alle disse problemene. Men han skjerper seg kanskje et par timer og så er det glemt. Hvordan skal jeg få han til å forstå alvor??

[Anonym bruker]

åj, åj, åj.. for en slask av en mann! kanskje du burde få noen andre til å sette i til han? så han forstår for en fantastisk kvinne han har, og hvor dårlig han behandler henne? hva med å skremme han litt? si at du vurderer å flytte fra han, noe som kanskje ikke hadde vært en dårlig ide? en mindre å rydde opp etter.. så skjønner han vel kanskje hva han har tatt for gitt.

[3 blå]

Et forhold skal holdes varmt av to personer, og slik som jeg forstår det er det kun du som prøver her...

Han bryr seg jo ikke en dritt!

Det er det værste jeg hører, og hvordan kan han tro at han skal klare seg uten deg? Kan han lage mat, vaske klær, vaske hus, skifte dekk på bilen, male huset, ringe til frisør og tannlege?

Åh... Men det er ikke lett å vite hva som er best å gjøre, men jeg skjønner virkelig du er lei.

 

Men, jeg tror ikke det å sende meldinger til x-en din er løsningen heller... Da vil du faktisk kun se mer negative sider av samboeren din, og det vanskelige steget blir kanskje ikke så vanskelig lengre... Selv om det er en liten plass, så er det nok ikke første gangen det skjer.

 

Jeg forstår jo at du sikkert nyter å høre fine ting fra x-en, for det hører du ikke mye av samboeren din. Men tenk deg virkelig godt om, og mitt råd er å bestemme hva du vil først med han du bor sammen med og har barn med.

Ikke ta beslutninger som er på grunnlag av følelser som var der for maaange år siden...

 

[Anonym bruker]

Takk for to fine svar:)

Har prøvd å snakke med han flere ganger. Har også sagt at jeg vurderer å flytte ut siden det ikke fungerer mellom oss to. Da ser han alvoret en liten stund og så er det tilbake igjen i samme tralten.

Det som er så dumt er at jeg har ikke utdanning. Han eiger leiligheten. Og han forsørger oss siden vi ikke har bhg.plass og jeg går hjemme.

Fikk tilbud om samlivskurs men det nektet han blankt for å være med på. Han innser ikke at vi har et problem. dessuten passet det ikke han å gå på slike forsamlinger. Forstår han også. Jeg liker heller ikke sånne store grupper med mange andre tilstede. Han tror han må legge ut om problemene sine foran alle selv om jeg har sagt at det ikke er sånn det fungerer.

men jeg er ivertfall villig til å prøve. Vil ikke gi meg så lett heller. Vi har jo tross alt barn sammen.

Det med x'en kommer det aldri til å bli noe av igjen. Han er ikke forelsket i meg:/

Nei dette er ikke lett.....

Samboer og forsåvidt resten av slekten hans er ikke sånne følelsesmennesker. De snakker ikke om det til andre viss de sliter eller har det vondt. Så jeg forstår samboer når han sier at han ikke har så lett for å snakke om følelser. De er ikke vandt til det.

[mamma til 2 små:=)]

du må ikke tenke på økonomien din.hvis du flytter i fra slasken får du overgangsdønad+bostøtte+barnetilsynspenger-fri barnehageplass+barnetrygd for 2 siden du er alene+småbarnstilegg?+barnebidrag.så du har ikke problemer med økonomien om du velger å gå i fra han.jeg er selv alenemor og har det kjempe bra økonomisk.har det faktisk godt alene.er sjeldent ensom men jeg har hvert det.men uansett er det verre og være ensom i et forhold.ja dere har jenta deres men tror neppe hun vil ta skade om dere velger hver deres vei og bolig.kansje hun til og med vil føle pappaens nærvær og iniativ til henne bedre di gangene hun er hos han.når du er lykkelig er jenta deres lykkelig.

 

 

lykke til!!håper det vil ordne seg for dere-

[Anonym bruker]

oj....får man så mye i tillegg?

Hvor mye er overgangsstønaden , bostøtte, barnetilsynspenger og småbarnstillegget på da???