For mye tid borte fra barnet mitt?

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe igjen da snuppa var 7 mnd. Trivdes med å komme ut i verden igjen, men er så usikker på om jeg er for mye borte fra henne. Er borte fra 8-16 hver dag. Er så redd for at det kommer til å gå ut over tilknytningen! Hun ser på meg med store øyne og gråter når jeg går fra henne... Hjerteskjærende! Har også fått signaler fra andre om at de synes jeg er vel mye borte(det hadde jeg aaaldri klart-typen).

 

Mannen min har pappaperm, så jeg føler at hun er i de aller beste hender.

 

Men likevel har jeg dårlig samvittighet, særlig nå som jeg er i ferd med å få svært lite melk også...

[Gjest]

Nei, jeg skjønner godt at du synes det er fælt at hun gråter når du går, men jeg tror ikke dere mister noen nærhet og jeg tror hun har veldig godt av å se mye til pappaen sin også. Du er borte en vanlig arbeidsdag, det er normalt og helt ok. Prøv å droppe den dårlige samvittigheten, du er også et godt forbilde for henne. Man kan ikke gjøre seg 100% økonomisk avhengige av noen andre, man må gå på jobb og tjene til livets opphold= GOD lærdom!

[Anonym bruker]

Når hun har pappan sin der så må jo det være bra nok. Svært få babyer har både mor og far hjemme samtidig. Bra å dele permisjonen - det er nå min mening! Mange fordeler at far har mye permisjon med barnet sitt! Ikke hør på hva andre sier!

[Anonym bruker]

Huff, skulle gjerne støttet deg slik som Sweer Amber, men det eneste jeg kan støtte deg på er din dårlige samvittighet. Jeg forstår veldig godt at du har det! Og det ser jeg ikke av spydighet, jeg sier det med forståelse over at du innser at du er for mye borte fra jenta di. Jeg er nok av den typen - det hadde jeg aaaaldri klart. 7 mnd er veldig lite, stakkars lita. Men hun har pappan sin og det er vel og bra! MEN, jeg har klare meninger om denne pappapermisjonen som far skal kunne ta ut tidlig. jeg er ikke enig i dette. Det er tross alt noe spesielt i relasjonen mellom mor og barn - ingen kan og bør påstå noe annet!!! Spesielt hvis mor ammer, ingen tvil om det. (nå får jeg sikkert som peppern hagler...) Men dette mener nå jeg!!!

 

Men, datteren din kommer nok ikke til å ta skade av dette, selv om tilknytningen klart ikke vil være den samme som med en mor som er hjemme 24/7 med sin baby. Men noe skade, nei trolig ikke. Husk på 70-tallet måtte mødrene ut i full jobb igjen, og jeg er ikke skadet - tror jeg..

 

Jeg er av den typen som i grunnen syns at det å gå hjemme med barn er kjedelig fordi jeg trenger å jobbe sosialt. Men nå har erkjent at jeg er mer den typen som trenger i pose og sekk, så det skal jeg ha når jeg skal ut i jobb igjen til neste år. Jeg vil ikke på noen måte være en Tårnfrid som lar barna mine leve sine små barneår i barnehagen, aldri i verden!

 

Dette var ikke for å være ekkel altså, men som en spør får en svar!

[belli72]

Hei, jeg bor i Spania, og her har vi 4 måneder med svangerskapspermisjon. Og det synes folk er helt all right - tror ikke mødrene har nevneverdig mer trøbbel med å gå fra babyene sine ved firemånederslader enn det vi har når de runder året! Alt er relativt!

 

Tror ikke du skal bekymre deg for tilknytningen, hun er jo sammen med faren sin! Og dårlig samvittighet er vel noe vi kvinner har uansett hvor gammelt barnet er....Det er hjerteskjærende når de gråter - i dag har jeg vært helt knust da min 7 åring var kjempelei seg etter evn konflikt med en venn....

 

Lykke til!

[Mammaen til Tuva:)]

forstår veldig godt hvordan du har det.. jeg har begynt å jobbe litt igjen og tulla mi er 6,5 mnd.. men ikke fullt enda,men må finne meg en fulltidsjobb snart, på grunn av dårlig økonomi:(

 

her er det min mor som har henne di dagane jeg jobber viss hun har fri da, men må finne en dagmamma som kan ha henne resten.. syns det er veeldig kjipt, og er kjempe redd for at jeg mister tilknytning til henne! men jeg tror ikke det, viss en bare bruker tiden vi har sammen godt så vil det gå veldig bra! jeg har veldig god kontakt med faren min selv om han alltid har jobbet mye,så jeg tror ikke det er noe problem.

 

Men jenta mi har absolutt ingen problem å være hos andre, og har aldri hatt det, og merker at hun blir glad når jeg kommer for å hente henne.. så jeg vet hun koser seg, selv om jeg skulle ønske jeg kunne vært sammen med henne hele tiden,så går det bare ikke alltid.

 

ikke ha dårlig samvittighet du

 

 

[LivetErEnLek]

Snuppa mi har akkurat rukket og blitt 8 mnd og jeg har nå joobet 100% i to uker. Pappan er hjemme og de strokoser seg sammen og jeg tror det er veldig viktig for deres forhold. Denne helgen er pappan på hyttetur med gutta i hemsedal, og da jeg pratet med han tidligere i dag, var det like før han satte seg på toget hjem, for han savnet gullet sitt så fryktelig....

 

Jeg er også av typen som trenger å komme meg ut og være sosial, men jeg må innrømme at jeg gleder meg til hans perm er fedrig og jeg skal være hjemme sammen med henne igjen frem til høsten, men det er for min egen del...

 

Jeg nekter å tro at min datter kan bli skadet av å bli knyttet nærmer til pappan sin, så jeg jobber med god samvittighet.