Nå er det faen meg NOK!! (laaaaaangt)

[Gjest]

Nå er jeg så møkklei, at jeg snart ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Hormoner i ubalanse gjør sikkert sitt til at jeg tåler mindre, men noen ting hadde INGEN tålt. Gravid eller ei.

 

Historien min er garantert ikke enestående. Jeg vet jo at jeg ikke er alene om å være skilsmissebarn. Og jeg er sikkert heller ikke alene om å mislike far eller mors nye kjæreste. I mitt tilfelle er det fars nye kjæreste som skaper problemer.

 

Hun drikker altfor mye, og har gjort dette fra dag en. Jeg har sett gjennom fingrene på dette i laaaaaaaaaang tid, men i jula gik det over alle grenser.. Da min "stemor" drakk så mye at hun fullstendig mista kontroller og dermed raste nedover trappa (baklengs). Dama er over 40 år for faen. Hun burde vel skjønne bedre? Men neida, hun var så sliten, og dattra hennes hadde så store problemer med kjæresten sin. Å så da? Er det liksom lov å ødelegge jula for oss andre også da, bare fordi at hun ikke hadde det noe bra? FAEN!!!!!

 

Siden jeg er gravid, og vil gjøre alt for å beskytte barnet mitt, så sa jeg klart ifra til min far, at jeg ikke ville feire jul der oppe igjen så lenge de skulle servere rødvin (som gjør min stemor så full). Noe pappa tok opp med min stemor, som igjen gikk løs på meg fordi hun mente at jeg baksnakka henne. Hele greia endte med at jeg tidlig i januar mnd fikk beskjed av min stemor om å gå, og ikke komme tilbake til HENNES hus for jeg var ikke velkommen der mer. Så da gikk jeg da, for pappa stod jo som vanlig ikke på min side. Han sa ingenting, bare stod å så på hele greie, for etterpå å stå på min stemors side 110%.

 

Bare en drøy uke etter at jeg hadde blitt kasta ut, fikk min stesøster tilbud om å flytte inn. Noe jeg reagerte så sterkt på at både mine søstre og min far måtte fortelle min stemor at det ikke gikk. Jeg har fortsatt ikke blitt innvitert tilbake. Vel min far sier jeg er velkommen, men min stemor gir stadig utrykk for at jeg ikke er en del av hennes lille perfekte familie. Min stesøster som aldri har likt seg hos dem, er der stadig oftere. Noe som sårer meg noe helt forferdelig, fordi jeg vet at jeg ikke er velkommen. Jeg og mitt kommende barn, pappa sitt første barnebarn er ikke velkommen der.

 

Nå er jeg på besøk hos mamma i helga, sammen med mine søstre. Noe som egentlig er kjempekoselig, bare at min stemor bestemte seg for å ringe til min søster å innvitere de med til USA (uten å innvitere meg selvfølgelig). Dette skjedd rundt middagstider i dag. De skal jo tilbake opp dit i morra jo. Hun klarte ikke å vente til da med å innvitere de, måtte liksom fortelle meg klart og tydelig at jeg fortsatt ikke er velkommen? Jeg blir så innmari frustrert, det gjør så innmari vondt. Jeg har jo ikke noen familie lenger. Bare mamma som stiller opp for meg. Selvfølgelig har min stemor klart å prakke på mine søstre at det er jeg som er den store stygge ulven, og at det er jeg som baksnakker, og jeg som ødelegger alt. Helvettes drittkjærring.. ALT var fnt helt til hun dukka opp. Jeg har likt alle de tidligere kjærestene til pappa.

 

Jeg kan jo liksom ikke begynne å gråte her heller, for da må jeg jo fortelle hva det er, også får jeg høre det igjen. For mine søstre er lojale både ovenfor mamma og pappa, og forteller nok pappa hva jeg sier om min stemor når vi er hos mamma. Selv om det sikkert ikke er vondt ment fra dems sin side.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Jeg vil bare ha dama vekk, vekk fra pappa, vekk fra søstrene mine.. Jeg vil avsløre henne rett for øynene til pappa, så han endelig kan se hva slags heks hun egentlig er.

 

Jeg kan ikke gi henne lov til å ta de i livet til barnet mitt, jeg bare kan ikke. Ikke når jeg ser hvordan hun behandler folk. Jeg vil ikke påføre barnet mitt å oppleve at familieferie etter familieferie blir ødelagt pga hennes drikking, jeg vil ikke påføre mitt barn å se at stebestemor rakker ned på mamma forran resten av familien. Hun viser jo åpenlyst for alle at hun ikke liker meg. Hvorfor er det bare jeg som ser det?

 

Jeg vet jeg har lagt inn et innlegg her før om drikkinga hennes, men mye har skjedd etter det også. Ikke har jeg noen kjæreste som kan støtte meg heller. Jeg er nå i Uke 32, så jeg trenger sårt noen råd, hvis noen har tid. Huff, dette ble veldig laaaangt, men måtte bare få det ut.

[emlyn]

Uffameg, dette hørtes skikkelig kjipt ut. Jeg vet ikke hvordan du best kan angripe situasjonen? Du må huske at til syvende og sist er jo dette konen til faren din... han elsker henne jo (regner jeg med), og han kommer nok ikke til å gå fra henne selv om dere ikke fungerer sammen.S annsynligvis er han "sandwichen" her - klemt mellom to sterke damer. Og så "taper" du, i alle fall slik du ser det..

 

Kan du snakke med faren din på tomannshånd. Kanskje dere kan gå ut og spise eller noe annet hyggelig, i en "fredelig" setting. Du må kanskje innse at du og stemoren din aldri kommer til å bli bestevenner, men her må dere _begge_ begrave stridsøksen. Dere må rett og slett _begge_ oppføre dere som voksne. Du må skjønne at faren din ikke kommer til å gå fra henne, såpass er klart. Og hun er nødt til å ta hensyn til deg og din familie. Men ofte er man veldig i angrepsposisjon når man tar opp sånne ting, sånn at den andre også flyr i angrep og så blir det krangel. Det beste - på lengre sikt - er kanskje at du er litt "martyr" (bare for en gang eller to!!!) og ikke legger all skyld på henne. Kanskje kan du til og med "late" som om det er din feil, og snakke med henne. Da er sannsynligheten mindre for at hun blir forbanna og sta. Når dere har fått etablert en skikkelig tone, vil hun kanskje ta mer hensyn til deg og dine behov.

 

Nå føler hun seg kanskje så truet av deg at hun bare smeller til med det ene markeringsbehovet etter det andre. Noen folk nekter jo å gjøre som de blir fortalt av andre - de blir sta og barnslige. Det er teit, men vi er jo alle sånn av og til. Hvis man derimot selv ønsker å være snill med den andre - og ikke at den andre forlanger noe - tror jeg det er større sjanse for at man oppfører seg annerledes/tar hensyn osv.

 

Lykke til... det høres ut som en skikkelig kjip situasjon.

[Gjest]

Hei..

 

Takk for svar..

 

Hadde en lang samtale med pappa på telefonen i går, og jeg håper at det kan begyne å gå i riktig retning iallfall. Kommer sikkert til å ta tid, men det må man tåle..

 

Babyen kommer jo til å bli født, og pappa kommer til å bli bestefar.. sånn er det jo bare..