Gå til innhold

TIL ETTERTANKE.....til alle oss småbarnsforeldre.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hmm.... les dette da..

 

Det er kveld og jeg står ved senga til gutten min.

Jeg ser...undrende. Har du sovna alt? Sovna...

Før jeg rakk og be kveldsbønn med deg - og si god natt?

 

Det er bare ei lita stund siden du ropte:

"Kom inn til meg, mamma, det er noe jeg vil si deg!"

 

Stemmen min var vel litt trøtt - litt hard, da jeg svarte:

"vent nå litt. Jeg må rydde etter deg først. Det er leker og klær overalt!"

 

Jeg rydda og kava; "Se, nå er jeg ferdig - nå kommer jeg til deg!"

 

Da svarte du ikke. Nei, for da sov du...

 

Jeg er så liten, så fattig og så svak her jeg står ved senga di.

Du trodde vel ikke at mamma hadde svikta deg?

Hvorfor gikk jeg ikke opp med det samme du ropte?

Jeg kunne jo rydde etterpå - da du var sovna. Nå fikk jeg aldri vite hva du ville.

 

Var du lei deg for noe, eller glad?

Skulle du fortelle om den døde fuglen eller hvor katten ble av?

Skulle du fortelle om engler, himmelen eller stjernene?

 

Jeg får ikke vite det nå, for du sover.

 

Snart er du stor, blir voksen og drar ut. Du trenger ikke rope på mamma.

Du er ikke lenger min vesle gutt. Jeg vet vel knapt hvor du dro, når jeg sitter alene i stua.

Stua som er så ryddig og fin, det ligger ikke leker og slenger.

 

Da tenker jeg vel; hvorfor maste jeg sånn?

Hvorfor hadde jeg så lita tid?

Hva gjorde vel litt rot mot å få kjenne to barnearmer rundt halsen min,

eller en varm munn mot øret som hviska: Mamma, jeg er gutten din!

 

Jeg setter meg ned. Da ser jeg en tåre som ligger på kinnet ditt.

Den bevrer og skjelver før den renner.

 

Jeg stryker deg over luggen din. "Tilgi meg, gutten min."

 

Da våkner du brått og drar meg ned til deg.

Munnen din hvisker mot kinnet mitt:

"Jeg er så glad i deg, mamma! Det var bare det jeg ville si deg!"

 

 

Skjønt ja??

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Denne har jeg lest før men blir like rørt hver gang!! TAKK, tror jammen jeg må ta en utskrift og henge den opp på veggen - som en påminner!!

Skrevet

Ja. Selv har jeg en baby på 8 mnd., men kommer til å huske dette til han blir større....

Smeltet helt jeg...de er jo så uskyldige de her små englene våres....vil jo bare alt godt!

Skrevet

Å, så fantastisk flott! Den skal jeg jammen skrive ut =)

Skrevet

Begynner nesten å gråte jeg. Sååå fint!!

Skrevet

Dette var noe å tenke på i en stresset hverdag....

Vi trenger flere sånne påminnelser gitt ;)

Skrevet

 

Det er det fineste diktet jeg har lest... Har grått i over ett kvarter nå... Skikkelig rørende.. Sendte det til veninna mi, hun begynte å gråte hun og... Prøvde meg på å fortelle det til samboeren, det gikk bra.. Brast i gråt et par ganger... Absolutt noe å tenke på innimellom:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...