uinteressert i mannens fortid med eksen...

[Gjest]

Jeg har den innstillingen at jeg ikke ønsker å vite noe særlig om livet mitt mann delte med sin eks, inklusive venner de omgikkes på den tiden, hobbyer de hadde osv.

 

Er det sært? Bør man snakke helt åpent og naturlig om alt, inklusive hva man oppølevde og hva man pleide å gjøre med eksen?

 

Det er fordi jeg ikke ønsker å lage grobunn til sjalusi at jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil vite mer enn det jeg er nødt til å vite...

[lbml]

Nei det er ikke sært. Hvorfor skal man vite det da!

 

Vi har snakket om det, eller jeg spurte om det jeg lurte på og fikk svar. Han nevner aldri noe om det og det er jeg fornøyd med.

Det er jo ikke grunn til å lage mer sjalusi enn nødvendig. Selvfølgelig skal man egentlig ikke bli sjalu, for alle har jo en fortid, men tankene kan jo komme alikevell.

[ostekaka]

Det holder jeg med deg i. Jeg sitter jo ikke å forteller noe om mitt forhold til min eks, og ønsker heller ikke å høre noe om hans forhold til sin eks.

Det er jo bare bad taste å sitte å snakke om det, jeg ville nok ha lurt litt om han hele tiden satt å snakket om eksen, jeg har selv veldig lite behov å sitte å snakke om min eks.

Det som kan tenkes å være litt problematisk angående dette er jo at hans liv med eksen også var hans liv med ungene. Dette er noe som heldigvis skjer svært skjelden her hos oss, mest når ungene sitter å mimrer.

Det bør jo ikke være slik at en ikke kan snakke om det om en lurer på noe, eller det er noe spesiellt man vil fortelle, men sånn alt i alt synest jeg ikke at det er noe en bør sitte å snakke om.

Fremtiden er jo noe en begge har felles og er godt å snakke om :-)

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Ja,det syns jeg er helt naturlig. Spesielt da han har to barn med eksen. De snakker jo med pappa om fortiden, og jeg er jo tilstede. Men det er ikke noe utspørringer. Det er bare ting som kommer naturlig.

 

Jeg har mine fotoabum stående fremme, de er en viktig del av meg og hvordan jeg har blitt nå. Han har det samme. Og vi har album med barnas liv hos moren deres. Babybilder før min tid med alle 4 på bildet. Det står fremme.

 

Vi er veldig klar over at den andre har hatt et liv før. Og vi er også veldig klar over at den andre er 100% ferdig med eksen. Min bor mange mil unna, med ny samboer. Hans prøver å bestemme over oss, og det er min samboer lei av. Så vi er trygge på hverandre der.... :-)

 

Men jeg kan skjønne at det er vanskelig. Spesielt om forholdet er relativt nytt, det ikke er spesielle gnisninger mellom barnas far og mor.

 

Hvordan føler dere det når barna snakker om fortiden med pappan sin?

 

Mener ikke å være slem, bare lurer.