Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #1 Skrevet 10. mars 2007 Jeg er IKKE sjalu av meg, men enkelte ganger blir det bare for mye asså... Er nok bare hormonene som gjør det slik, men alikevel.. Satt og skulle rydde litt her hjemme, og tenkte jeg skulle rydde datapulten... Oppi skuffen her finner jeg ett 25siders langt kjærlighetsbrev fra exen til sambo, som han har ett barn med. JA; DUMME MEG LESER DET!!!! Hun skriver om at hun sitter og ser på forlovelsesringen, og hvor fin den er( Jeg og sambo er IKKE forlovet, men jeg håper og bli) Hun skriver om hvor mye hun elsker han, hvordan de er ment for hverandre, hvor bra de har det, på ALLE måter... Det var slutt i mellom dem 1 gang, og dette brevet er tydeligvis skrevet når de ble sammen igjen, for hun skrev hvor hun gleda seg til å flytte sammen... Så kom det værste nesten... Hun skrev om da de var på fødestuen, og fikk barnet sitt.. Hvor hærlig det var, og hvor nydelig sambo var når han sto på knærne ved siden av henne og gråt av lykke. Hvordan de hadde det da, og HVOR DE PLANLA SITT NESTE BARN!! Når jeg møtte sambo skulle han aldri mer ha barn... ALDRI! Men med henne hadde de planlagt flere på rad visstnok... Itillegg så var der ca 30 bilder limt inn av dem to, med tekst om hvordan de hadde det da osv osv... MANGE bilder... Huff, nei... Jeg vet jeg bare er hormonell nå... Jeg som ikke pleier å være sjalu engang... Men dette her gjorde faktisk vondt inni meg av en eller annen grunn dette er jo i tillegg en dame jeg må ha noe med å gjøre resten av livet pga deres felles barn! Det skal sies at vi venter barn sammen nå ja, og vi har det flott. Han gleder seg til å bli pappa NÅ, selv om det har vært en lang prosess... men jeg vet ikke jeg.... Det SVIR bare slik... Gjør vondt!! Hvorfor har han tatt vare på det der? Huff... ikke meningen å plage dere... Måtte bare få det ut mens jeg sitter her og griner....
Love my kidz Skrevet 10. mars 2007 #2 Skrevet 10. mars 2007 Huff stakkars deg, skjønner det er vondt å lese sånt. Nå skal du bare huske på at dette ER fortiden hans, selv om han følte sånn for henne den gangen så gjør han jo det ikke nå. Grunnen til at han fortsatt gjemmer på brevet tror jeg er bare at han ikke tenker over det egentlig. Jeg tror ikke han leser det om og om igjen og savner denne tiden, en mann er ikke så sentimental ;-) Du skal ikke hive det, men finne en annen plass blant sakene hans der du vet han ikke er så ofte. Legg det bort du, så forsvinner det fra både dine og hans tanker etterhvert. Du må stole på at han elsker deg og livet med deg, ellers ville han ikke vært der nå. Menn er noen enkle vesener på følelser, de tenker ikke så mye og mimrer sjelden over fortiden. Tenk på det du =)
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #3 Skrevet 10. mars 2007 Takk bluebell!!! Sitter her og griner og tenker litt!!! Det er ikke det at jeg ikke stoler på han, eller noe slikt.. Det gjør jeg... Er bare det at det gjør så fryktelig vondt... Skulle ønske jeg ALDRI fant det, ALDRI leste det... For jeg er bare hormonell, og det var bare ett veldig dårlig tidspunkt... Hadde jeg funnet det en helt annen gang, så hadde jeg ikke brydd meg. HAdde sikkert tatt det med til ham, og vist ham bildene av ungen sin, osv osv. BAD TIMING! men nå er det skjedd da. Og det gjør så vondt... Åsså den biten med at han har sagt at han aldri har villet ha flere barn da, NOENSINNE!! Men at de planla nr 2 VELDIG tydelig... Det gjør å vondt... Men jeg kommer over det... Bare grininga vil slutte så...
Love my kidz Skrevet 10. mars 2007 #4 Skrevet 10. mars 2007 Skjønner, ofte man vil ha ting ugjort. Bare gråt du lille venn, få ut skuffelsen. Vil det hjelpe å snakke med ham tro? Det må du i allefall tenke på selv som kjenner ham. Når jeg føler på noe trasig, så hjelper det alltid å snakke med den det gjelder. Min sambo har måttet tåle litt av hvert han stakkar. Men å gå å bære på ting kan ofte gjøre det verre. Dersom du prater med mannen din så får du kanskje den bekreftelsen du trenger på at dette ikke er noe han tenker på osv.. Imellomtiden.... bare gråt og gråt - det hjelper det også egentlig =) Stoor klem =)
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #5 Skrevet 10. mars 2007 Vet ikke hva som vil hjelpe jeg... UFF! Heldigvis er han ikke hjemme... Vi får se hva som skjer... Igjen takk..
Brenda med 2 ute Skrevet 10. mars 2007 #6 Skrevet 10. mars 2007 Du må prate med han om dette, du er jo kjempelei deg=( Jeg er også sjalu innimellom, eller når jeg synes at noe er galt etc. Så prater jeg med den jeg lever med. Og de tingene jeg har opplevd er ingenting mot det du har sett/lest. Så jeg synes at dere skall rense luften mellom, det føles jo så me bedre etter på. Det er ikke altid så dålig som man trur at det er, det vet man når man har snakke om det. Om man går runt og lurer, blir det fryktelig ettehvert. Klem
VinterSol+2 Skrevet 10. mars 2007 #7 Skrevet 10. mars 2007 jeg vet ikke om jeg ville snakket med han om at du har lest brevet. han kan føle det som et stort tillitsbrudd, og så ligger plutselig problemet et helt annet sted! Mannen burde kvittet seg med brevet, absolutt. men ligner han på min mann, så kaster han stort sett.. ingenting! Er som en over her skriver; han leser det nok ikke om og om igjen, det er nok bare der av.. gammel vane eller noe. Når det gjelder at han aldri ville ha flere barn, kan jo det ha noe med farsfølelsen.. det å ha satt et barn til verden, og så utsette dette barnet for samlivsbrudd mellom foreldrene.. viser at han er en omsorgsfull god mann, tror jeg, og det at han da har skiftet syn etter å ha blitt sammen med deg; det betyr nok at han satser på DEG og at han er overbevist om at dere har en sikker fremtid sammen. det er jo utrolig flott!!! Jeg tror kanskje jeg heller ville spurt "du, det brevet som ligger der,, er det det jeg tror det er?" og så heller spurt om hvorfor han har tatt vare på det.. ikke diskutere innholdet.. Bare gråt ut du, det hjelper det og. Men jeg tror som du sier selv også, at du ikke egentlig har noe å frykte. alle mennesker har en fortid, og den kan du desverre ikke forandre på/ta del i... *stor klem*
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #8 Skrevet 10. mars 2007 det der har jeg gjort engang oxo.. det er helt jævli.. skulle flytte sammen med samboeren min så skulle jeg rydde i nattskuffen hans for å bære den i bilen (han visste om at jeg rydda der.. heh..) og der lå det ikke bare ET brev med hvertfall 8-9 fra x`n hans.. hvor fint de hadde det osv.. om at de skulle forlove seg og masse sånt.. mens med meg er det ikke snakk om noe forlovelse.. (litt skuffa) pluss at det lå endel bilder der av han og henne osv.. det er helt jæææævli å lese sånt, men man klarer lixom ikke la være heller.. ikke jeg hvertfall.. jeg tok det opp med han etter at jeg leste det, og da sa han at han skulle kaste de.. han hadde ikke tenkt over at de lå der..
Snupi27 Skrevet 10. mars 2007 #9 Skrevet 10. mars 2007 oi, jeg ble visst anonym. hehe.. det var ikke meninga!
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #10 Skrevet 10. mars 2007 jeg skjønner godt hvordan du har det. jeg er så anti-sjalu av meg at det er helt sykt. stoler 100 % på mannen min og ofrer ikke en tanke alt som "kan skje". Men - jeg fant også en gang noen ting, brev og bilder han hadde tatt vare på om eksen. Det brant inni meg, jeg ble så sjalu at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Angret bare så på at jeg leste det. Men i etterkant tenker jeg av og til på at sånne følelser får meg til å realisere at jeg virkelig elsker han. Samtidig så finnes det jo en del brev mellom meg og sambo her i huset også. Om det ble slutt mellom oss ville jeg nok aldri ha kastet brevene han har sendt meg. Det er jo minner. Jeg ville heller ikke ønske at han kastet mine brev. Jeg har jo også brev fra min ex her i huset, det er fortsatt koslig å lese dem selv om vi har null følelser for hverandre. Jeg har ikke sett han på 8 år en gang.... Så prøv å tenk deg selv i samme situasjon - hva du ville gjort med brevene selv Lykke til PS: Det ER lov å være sjalu og lei deg i en sånn hormonell situasjon.
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #11 Skrevet 10. mars 2007 Jeg tror også det kan være en ide å snakke om sambo med dette. Du er naturligvis kjempelei deg, og trenger bekreftelser på at dette er fortid og at fremtiden med deg er det han ønsker seg mest av alt...for det er helt sikkert sånn det er. Jeg skjønner at det kan være skummelt å fortelle at du har lest hans ting, og at faren for at han skal føle det som et tillitsbrudd er til stede. Jeg selv har gjort noe tilsvarende en gang for flere år siden, leste gjennom noen papirer og fant diverse ting fra min kjærestes fortid som gjorde meg så trist å lei. Jeg snakket til slutt med han om det, og han ble ikke sint i det hele tatt, ble bare lei seg for at jeg følte meg som jeg gjorde. Det gjorde utrolig godt, og jeg ble bare enda tryggere på vårt forhold. Så jeg ville snakket med samboeren din om dette hvis jeg var deg, men bare du kjenner han og da vet du vel sikkert sånn ca hvordan han vil reagere også. Uansett: det er deg han venter barn med, det er deg han bor sammen med, det er dere to som skal oppleve dette nå - med andre ord er det deg han vil være sammen med:-)
Isadora nybakt mamma 14.06.07 Skrevet 10. mars 2007 #12 Skrevet 10. mars 2007 De fleste menn har også vært unge, naive og hatt uforbeholden tro på kjærligheten. Når man opplever tøffe brudd, særlig der hvor barn er involvert kan man bli litt mer skeptisk og tilbakeholden, og kanskje sånne ting som forlovelse mister litt verdien. Ikke tolk ting i værste mening, men tenk på at han elsker DEG nå, og det er deg han har tenkt å tilbringe framtiden med! Jeg er ganske sjalu av meg til tider, og er derfor glad for at jeg møtte min kjære veldig tidlig, og at ingen av oss hadde hatt noen fryktelige seriøse forhold før, dette gjør selvsagt ting litt enklere. Men man kan ikke alltid styre hvem man skal forelske seg i, og må jo gjøre det beste ut av situasjonen:på tross av ekser og barn fra før) Lykke til!
RockMyWorld Skrevet 10. mars 2007 #13 Skrevet 10. mars 2007 Huff da, forstår at du ikke har det særlig bra nå! Husk bare at fortid er fortid, og gutter har VIRKELIG ikke sånne følelser som oss, det er vi som tenker og analyserer alt. Tror sjansen for at han ikke engang vet hvor brevet ligger og at han aldri leser det er kjempestor! Lykke til! Og du...du er ikke dritt dritt dritt og dum dum dum:-)
Olebrumma 4 barnsmor Skrevet 10. mars 2007 #14 Skrevet 10. mars 2007 Jeg syns ikke du skal snakke med ham om dette, for bare det å lese dette brevet er vel strengt tatt et grovt brudd på hans krav til private ting. Dette er en flik av hans fortid, som han har opplevet og er ferdig med ( eksdama ihvertfall) og som du strengt tatt ikke hadde noe med. Og hvordan han opplevde sitt første barns fødsel er vel også strengt tatt hans personlige opplevelse og minne. Jeg syns det er trist at du føler smerte over dette, men det er vel som du sier, det er nok mye hormoner inni det, for hvis du tenker rasjonelt over det, alle har vi en fortid, minner og opplevelser, som er der før vi treffer den vi er sammen med nå. Og dette gjør jo ikke det han har med deg nå mindre verdt, heller tvert i mot, for alt du vet har dere det godt sammen nå og han elsker deg nå, fordi alt han har opplevd har gjort han til den personen han er nå. Det han hadde før er fortid, men barnet han har fra tidligere vil alltid være der og han vil elske det barnet, og ha sine minner om det barnet fra fødsel og oppover, og det er slik det skal være, han vil oppleve og få egne minner med barnet dere venter. Og det jo ingen tvil om at han elsker deg og vil være med deg og lage egne minner med deg, ihvertfall hvis det har vært en lang prosess som du sier. Ikke gråt, vær glad for at dere har så mye fint sammen, og tenk på alt dere lager sammen for fremtiden, la fortiden ligge, den kan bare skade/såre deg hvis du lar den gjøre det. Det at den forrige kvinnen i hans liv skriver et slikt brev viser bare for en flott fyr du har og hvor heldig du er som deler livet fremover med han.
Anonym bruker Skrevet 10. mars 2007 #15 Skrevet 10. mars 2007 Hei! Jeg er hovedinnlegger her... Ville bare si tusen takk for respons jeg.. Har fått roet hormonene mine litt her nå... Vært en litt kjip dag... men men... Har spurt han såvidt bare om brevet, for det var jo en grunn til at jeg var i den skuffen. Han bad meg finne noe nemlig. Og da nevnte jeg bare at jeg hadde sett det, og at jeg ikke synes det var noe hyggelig... Sa ikke noe om at jeg hadde grinet i hele dag da, hehe, men han forstod meg! Kunne fortelle meg det at han lette etter noe attester her forleden og er sikkert derfor det hadde havna øverst. Han hadde heller ingen interesse av å ha det, og hadde hatt planer lenge om å rydde skuffen, men bare ikke kommet så langt. jeg sa til han at han ikke måtte kaste det, for brevet inneholdt jo så mange fine bilder av ungen sin som baby og barn. Drit i at exen er der også. Hormonene har gått litt over nå... Jeg er uannsett bedre enn henne så... Blir vel litt pakking og rydding nå tenker jeg, så havner det nok nederst i en pappeske i kjelleren eller på loftet tenker jeg. Der det hører hjemme... ikke i søpla! Itillegg fant vi helsekortet til xen hans, og de ordinære ul-bildene. Så nå har vi sittet og tittet litt ilag, sammenlignet, fliret litt og koset oss. Gleder oss til babyen vår kommer. Eneste grøsset nå er at jeg VET, og han VET at forlovelsesringen de to hadde er her en plass. Men ingen av oss vet hvor. Jeg har aldri sett den, men han har vært åpen og fortalt meg at den er vel en plass, bortgjemt i noen gamle ting. Siden vi har vært sammen lenge, og jeg ikke har sett den så er vel sjansen for at den dukker opp minimal, og om den gjør det, så vet jeg om det, så da blir det noe helt annet.. Hvem vet.. kanskje jeg har ring selv da? Uannsett... tusen takk for støtte på en tung dag.. Har det fint igjen nå Får gå å lage noe mat til min kjære:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå