Hmmm, noen tanker før jeg legger meg her......

[haater husarbeid]

Jeg har et barn med noe jeg har tenkt på selv som en mindre funksjonshemning. Men fikk anbefalingsbrev fra fysioterapeuten vår i dag mtp bhg plass. Hun skrev at han har en alvorlig bevegelseshemning og vil ha mange utfordringer foran seg. Sånn tenker jeg ikke på han.......

 

Jeg tenker på han som min lille baby, min kjære skatt. Min fantastisk tøffe gutt som ikke lar seg stoppe av sin hindring. Han er en fighter, en tøffing som imponerer alle rundt seg. Han er en gutt full av godt humør og verdens vakreste smil. Han rører ved hjertet til alle som blir kjent med han.

 

Jeg ønsker for gutten min at han skal gå ut i livet med en god grunnholdning til seg selv, god selvtillit og kanskje ikke tenke på seg selv som funksjonshemmet. Jeg tenker at han skal få prøve først selv, før han spør om hjelp. Det er ikke meg som skal si hva han klarer og ikke klarer, det klarer han fint å finne ut av selv. Jeg håper at han får mange gode venner og klarer seg godt her i livet.

 

Var ikke meningen at dette skulle bli så trist, men jeg vet ikke hva som går av meg i natt. Takk for at du leste. Greit å få ut noen tanker og tårer.

[Gjest]

Høres for meg ut som at han kommer til å få et fantastisk utgangspunkt her i verden med en mor som faktisk er så åpen for å la ham lære selv, utvikle seg og faktisk bare være et barn!

Det er så utrolig viktig å ikke ta fra de troen på at de kan selv, det er den som er selve grunnlaget for alt i deres verden!

 

Så takk for at du delte dette med oss, vi stiller oss opp som heiagjeng og håper å få høre mer om hvordan det går fremover!

 

[Bambino&brødrene]

Å så godt å lese! Han er heldig som har en mamma som du! Jeg ville vært likedan om det var mitt barn. Det siste jeg ville gjort var å få barnet mitt til å føle at det ikke kan klare selv.

 

Jeg har alltid hatt en holdning til det å få et barn med en funksjonshemming som en mening med at det skulle kommet til oss. En fostervannsprøve ville fks vært uaktuelt å ta selv om de hadde funnet noe på ultralyden. Å avbryte svangerskapet ville uansett ikke vært noe alternativ for oss.

 

Ja vi ønsker jo helst at barna skal bli født friske, men blir de ikke det så må vi gjøre det beste utav det vi kan for våre elskede små. Vi har ingen garantier for noenting.

 

Jeg synes det var et flott innlegg, ble ikke trist av å lese det,men glad for å se at du er så stolt og for at den gode gutten din er heldig å ha en mamma med din instilling. Stå på!

 

 

[Yvonnemor]

Hei

Kjenner meg veldig godt igjen. Vi har en datter på 2 med svak/moderat CP. Hun var veldig syk i forbindelse med fødselen, men kom seg etter bare to uker på intensiven. En skikkelig fighter!

Hun fikk påvist en hjerneskade allerede rett etter fødsel, men kom seg som sagt fort og utviklet seg litt tregt, men innenfor "normalen". Da hun var ett år var vi på kontroll og fikk da diagnosen Cerebral Parese. Det kom som et sjokk på oss, selv om vi egentlig burde vært forberedt på det. Det har vært en lang sorgprosess vi har vært igjennom, Jeg var akuratt blitt gravid igjen da dette skjedde, så for meg var det virkelig tøft. Nå har det gått ganske nøyaktig ett år og så smått har det begynnt å synke inn. Det er vanskelig å gå på møter hvor du føler at de snakker om en ødelagt gjenstand, ikke ditt kjære lille barn som kan klare alt det vil i livet. Skulle ønske jeg kunne si at det blir lettere å forholde seg til og at alt vil bli bra snart, men det vil det nok desverre ikke. Men det blir faktisk litt lettere.

Man lærer seg å høre på det positive og se på det negative osm en utfordring.

Det er viktig å få det ut, viktig å snakke, gråte og reagere. Snakk godt sammen som kjærester og foreldre, det er alt for mange foreldre med barn med funksjonsvansker som går fra hverandre, og det er n man trenger hverandre mest.

 

Lykke til videre, jeg er sikker på at han får et godt og rikt liv med en mamma som deg!

 

 

[Susanne-75 3 gutter!]

For et vakkert innlegg!!

 

Syns det er fantastisk å se hvilken flott innstilling du har til den ekstra utfordring gutten din har - han er heldig som har deg!! Tidligere trodde jeg de aller aller fleste så likt på meg i så henseelse - men via arbeide med barn som har ekstra utfordringer har jeg møtt "voksne" mennesker med utrolig snevert syn på tilværellse. Det må være tøft for dere foreldre å møte disse - og de må ha et fattig fattig liv!

 

Det blir ekstra viktig i min oppfatning at du forbereder deg på å møte varianter av disse opp gjennom årene, være forberedt på hvordan du skal håndtere det for å signalisere det som er viktig til dem: Gutten din er en ressurs og INGEN får lov å definere han anderledes!

 

Vi får håpe at denne fysioterapeuten bare hadde de beste intensjoner: det er jo sånn at jo større utfordringer, jo flere hjelpemidler får han. Det er nok det hun har tenkt på.

 

Som jeg nevnte har jeg jobbet tett innpå barn med funksjonshemninger, og det er ingen tvil om at disse barna har rørt ved noe av meg - truffet hjertet mitt og utvilsomt endret mlivet mitt!! Stå på for gode gutten din!!!

[Anonym bruker]

Stakkars deg

[Herkules]

Så godt at du tenker slik

Jeg har sett så mange barn med sykdom/funksjonshemning hvor foreldrene bare gjør ting verre med at de sykelig og stakkarslig gjør barna sine

Godt å se at du har dette som utgangspunkt

Det går sikkert fint med dere begge!

 

En kommentar til det du skrev ; Fysioen anbefaler og skriver vel ting på den måten slik at dere skal få prioritert plass i bhg.?

 

En kommentar til anonym: stakkars deg!!

[Gjest]

Jeg syns du har en sunn og god holdning God selvtillit er kjempeviktig! Husk at fysioterepauten må smøre på for å få dyttet gutten din fram i køen - og det er sikkert bra om han får bhg plass sånn at han får utfolde seg sammen med andre....så det er jo ikke sikkert at h*n heller ser på gutten din sånn.

[Allean, Fia og lillebror]

Han er heldig som har en mamma som deg:) Lørdagskvelds klem til dere begge.

[Anonym bruker]

Med en sånn mamma så er jeg sikker på at han vil klare seg veldig bra! Når man har en såpass reflektert og oppegående mor som støtte kan man klare alt!