Da Erik kom til verden... (fødselshistorie)

[kromis]

Jeg hadde termin 7.februar og da dagen kom og ingen ting hadde skjedd begynte jeg å bli litt utolmodig. Det var litt også fordi fødselslegen som hadde hatt kontroll på meg 3 uker før mente jeg ville føde før tiden siden jeg hadde gjort det med førstemann.

 

Var også på kontroll igjen hos den samme legen på sykehuset for å skjekke str på barnet 5.feb. Hun mente at han var +/- 3800 gr.

 

Den 13. februar våknet jeg i 6 tiden for samboeren hadde satt på vekkeklokka... Merket etter en stund at jeg fikk noen menssmerter/ kynnere som kom litt for gjevnt. Men de var overhode ikke vonde!

 

Kl 9.00 gikk jeg i dusjen mens sambo kjørte datteren min til barnehagen. "kynnerne" roet seg ikke ned med en varm dusj, de kom heller litt tettere. Fant da ut at jeg skulle ringe moren min for å høre om det virkelig var noe på gang nå. Pratet litt med henne og ringte til ei venninne av meg for å snakke litt med henne. Mens jeg pratet med henne syntes jeg det ble litt vondere, og vi ble enige om at det var nok lurt at jeg ringte føden siden jeg måtta ha antibiotika pga GBS infeksjon. Reiseveien var også på nesten 1 time.

 

Ringte føden og fikk lov til å komme inn for en sjekk. Da var klokken ca 10.00. Mens vi kjørte ringte jeg igjen til moren min og sa at vi var på vei til sykehuset, måtte også ringe til bhg for å fortelle at det var noen andre som skulle hente datteren min. Sendte så meldinger rundt til de blivende tantene.

 

Riene kom med 5-7 min og økte på hver gang jeg gikk. Da vi kom til sykehuset i 11 tiden måtte jeg vente litt på sambo ved hovedinngangen og det er ikke så morsomt å sitte der å late som ingenting når riene kom. De var fortsatt ikke så alt for vonde, men jeg merket dem som mageknip.

 

Vi ble møtt av ei hyggelig jm student som ikke hadde det så alt for travelt med å sjekke meg. Hun mente t.o.m at jeg ikke kom til å bli lagt inn med en gang... Men det var før hun sjekket meg. For både jeg og henne var rimelig overrasket over at jeg hadde 5 cm åpning!

 

Jeg fikk nå rom ganske fort og intravenøst antibiotika. Jeg hadde egentlig gledet meg litt til å prøve badekaret, men da jeg endelig fikk rotet meg til å vurdere det så hadde jeg 8 cm åpning. Da var kl 12.30.

Jeg pustet meg fremdeles igjennom riene som begynte å ta seg opp, men det var fortsatt ikke så vondt at jeg vurderte epidudiral. Lystgass var ikke tilgjengelig.

 

13.00 var det 9 cm åpning og vannet bestemte de seg for å ta etter en stund. Forrige gang hadde jeg også problemer med å få full åpning, slik at de måtte dytte kanten opp. Noe jeg håpet på jeg ville slippe nå... men den gang ei. Siden vannet var missfarget ville de ha fortgang i sakene og kanten måtte tas.

 

Må nok innrømme at nå begynte smertene for alvor på to pressrier lå han i åpningen, men fikk litt dårlige rier mens hodet var i åpningen så det gikk to pressrier til før han var ute. 13.56 var Erik ute

 

Han var en nydelig gutt på 3900 gr og 52 cm. Pappaen var ganske rørt der han sto og holdt meg i hånden!

 

Vil egentlig kalle dette en "drømmefødsel" Det gikk ganske fort og uten de store smertene!

 

Gjør gjerne dette igjen!

[Hildrandedu]

Hørtes jo ut som en "fin" fødsel :-)

 

Men jeg lurte på en ting....du har GBS og det har jeg også, fant vi ut da jeg fikk jenta mi. Har du fått noen ekstra oppfølging under svangerskapet osv?

[kromis]

Nei fikk ikke noe ekstra oppfølging. Det ble bare gitt intravenøst antibiotika under fødselen... Men gutten ble sjekket med gjevne mellomrom etter fødselen pga dette og missfarget fostervann... (De tok tempen på han flere ganger om dagen)